Mercedes S500: Du kan kjøpe bilen til Norges rikeste mann
...og det trenger du slett ikke å være rik selv for å gjøre nå.
Vi skal ikke ha anbefalt hverken det ene eller det andre, men er det slik at du tror på karma, bør denne bilen være av interesse for deg. For i tillegg til å være svært så lekker, så har den vært eiet av tankrederen og investoren John Fredriksen, også kjent som Norges rikeste mann.
- Fredriksen kjøpte bilen ny der han bor på Kypros, og brukte den en del frem og tilbake mellom Kypros og Spania, der moren hans bodde. Og det var i Spania at en kar her fra byen fikk se bilen, og bare måtte ha den med seg hjem til Norge i 2006, forteller Khaled på Bruktbilforum i Skien som nå selger bilen.
1994-modellen er en S500 med V8-er under panseret. Den har rullet 180 000 kilometer og kan nå bli din for 186 557 kroner.
Klikk her for å se annonsen på bilen:
Meget kostbar import
- Hva kostet det i avgifter til staten å ta inn denne til Norge?
- Det har jeg faktisk ikke tort å spørre ham om. Men jeg tror nok han tapte en del penger på den i løpet av de fire årene han eide den, ja, ler Khaled.
Nå er det altså tid for at neste eier kan få ta over tøylene.
"Tanke(r)ne mine får du aldri", ville kanskje Fredriksen ha sagt. Men har du riktig god tro på det, kan det kanskje hende at god økonomisk sans og ryggmargsfølelse for hvordan markedet utvikler seg ligger latent i det sorte skinninteriøret, klart til å trenge inn i skrotten på den som kjøper bilen.
Ett og annet vellykket økonomisk valg bør dog vedkommende allerede ha klart å ta på egenhånd, da det altså kreves henimot 200.000 kroner for at den tross alt 17 år gamle bruktbilen skal skifte eier...
For spesielt interesserte
- Det er nok en bil for en godt voksen kjøper med sans for det spesielle i eierhistorikken. Den konkurrerer jo ikke med moderne luksusbiler, men er mer en entusiastbil, tror selgeren.
Uansett, en mer bunnsolid bruktbil skal du lete lenge etter. Mercedes S-klasse fra årene 1991 til 1998, med internkode 140, fikk tidlig kallenavnet "der Bundestank" i Tyskland, og ga på alle måter inntrykk av å være konstruert som en skikkelig stridsvogn.
Mercedesen for "vanlige folk" på den tiden, E-klassen med internkode 124, var jo kjent for å være tryggheten selv og nærmest uslitelig. Da den nye S-klassen kom i 1991 hadde man gått enda mer heftig til verks i alle retninger.
Bilen kunne leveres med det utroligste utstyr, som eksempelvis dobbelt glass i siderutene for å dempe støy. Bak på hjørnene av bakskjermene gikk små "siktepinner" opp når bilen ble satt i revers for å lette lukeparkering, frem til moderne parktronic tok over etter faceliften på 1995-modellene. Og såkalt servolukking, som mange biler har på bagasjelokkene, kunne man her få også på de fire dørene til kupeen. Resultatet ble en tung koloss av en bil med bortimot bedøvende luksusfølelse.
Dessverre var den også bedøvende kjedelig, mente et (litt for) stort antall presumptive kunder.
Rolls Royce-kjøperne? Ikke de rikingene du tror...
Prinsesse Dianas siste skyss
Designet var ganske "tungt". I hvertfall om man sammenligner med forgjengeren, 126-serien, som hadde vært en suksess gjennom hele sin drøyt ti år lange levetid. Selv i USA, der man har høy smerteterskel for massive biler, skrantet salget av den nye S-klassen.
Dette har i ettertid blitt tolket som en ensidig negativ reaksjon på Mercedesen. Det hører imidlertid med til historien at det var i denne bilens levetid at Lexus begynte å få virkelig fotfeste, Audi A8 kom etter hvert og blandet seg freidig inn i toppkampen, og i USA kom nye Lincoln Town Car på markedet samtidig og tok tilbake en del kjøpere fra importmerkene.
Det har gjort at "der Bundestank" har falt mellom en hel haug stoler, og i dag tragisk nok huskes mest for å ha vært bilen som prinsesse Diana endte sitt liv i.
Også John Fredriksen krysset av for mye fint utstyr da han bestilte sin bil. Viktigst var kanskje 5-liters V8-motoren, når vi tenker på at bilen endte opp i Norge: Langt de fleste S-klassene i 140-serien som ble solgt nye her, og som har kommet hit senere, har lettere overarbeidede seksere under panseret.
- Med 500-motorens 320 hestekrefter går denne bilen veldig fint, bekrefter Khaled.
Uten at han tror John Fredriksen var veldig nøye på akkurat dét.
Kjørt av sjåfør
- Han kjørte ikke denne bilen selv, etter hva jeg har fått vite av forrige eier. Han satt i baksetet, og hadde sjåfør når han var på tur mellom Kypros og Spania - og kanskje Norge av og til, også, sier han.
- Merkelig da at han ikke slo til og kjøpte en lang type for å få bedre plass til beina?
- Ja, i grunnen er det det. Men han bestilte mye annet fint utstyr, blant annet skuddsikkert glass, forteller Khaled.
Vi har ikke spurt, men går ut fra at både han og forrige eier har klargjort denne bilen for salg med ekstra årvåkenhet i forhold til skjulte formuer i form av sekker med vekslepenger under setene og gjenglemte ihendehaverobligasjoner i hanskerommet.
Og om den ikke inneholder hverken kontanter eller magiske krefter som kan påvirke økonomien din i riktig retning, så er det fremdeles så mye pondus i denne bilen at du vil bli oppfattet som "en av gutta" uansett...