Mercedes E-Klasse W124: Nei – dette er ikke verdens beste bil

Det er mandag morgen. Klokka er syv. Det er høst og mørkt ute.

Bak kundemottaket på et Mercedes-verksted et sted i Bærum står en lang, tynn kar tidlig i 20-årene. Med altfor vid, blå kjeledress, hockeysveis – han drikker dagens første kaffe av et pappkrus.

Tripper litt utålmodig etter å komme i gang med jobben. Endelig. Der legger formannen på telefonrøret (med ledning ...), snur seg og rekker mekanikeren ett sett bilnøkler og en håndskrevet arbeidsordre.

På arbeidsordren står det: Mercedes 230 E. 30.000 km service. Rep av fotbrekk, kontrollere og rep. ulyd fra forstilling, kampanje på registerkjede og sjekk batteri / ladning – har vært tom for strøm.

Vanlige feil og rutinejobb

Dette har han gjort mange ganger tidligere. En helt vanlig dag på jobben for den unge mekanikeren. Ren rutine og godt for bonusen.

Mercedes W123: Veteranbilen du også kan bruke som hverdagsbil

Den hvite, to år gamle Mercedes W-124-en kjøres inn på løftebukken. Samtidig som oljen tappes, skiftes to endeledd og stabilisatorstagforingene smøres med silikonspray, før en ny spenningsregulator monteres i dynamoen og ladespenningen øker fra 13,6 til 14,3 volt ...

Det er faktisk ganske trivelig å stå her inne i det varme verkstedet å skru bil, mens vinden gjør at høstregnet trommer mot vinduene.

Han henter seg en kaffekopp til og prater litt "skit" med en mekanikerkollega, før jobben gjøres helt ferdig.

Slik bil skal jeg ha ...

Så er det tid for prøvekjøring. Jobben gikk fort, så det er den lange runden som velges. Dessuten er det jo fin bil. 230 E med silkemykt automatgir, ekstra treverk på dashbord og midtkonsoll, elektriske vinduer – også på bakdørene, sentrallås og takluke. Til og med mobiltelefon! Maken til luksus!

– Det koster flesk, men en slik bil skal jeg jammen ha en dag, tenker mekanikeren i det han kjører forbi sin egen småtrimmede Volvo 242 GT på ansatteparkeringen.

Året er 1987 og den unge bilmekanikeren er undertegnede, i noe yngre utgave.

Noen Mercedes W124 ble det – tross drømmen – aldri på meg, men desto flere gamle Volvoer ...

Har blitt klassiker

Årene har gått. I mellomtiden har Mercedes E-klasse W124 blitt en klassiker.

Det er en bil som fortsatt kan brukes som litt halvstaselig bruksbil, mens andre har fått plass som rånete ungdomsbil.

En allsidig og populær bil med bred appell, med andre ord. Kjent for sin komfort, plass og driftssikkerhet og ikke minst som et fast innslag på enhver drosjeholdeplass for bare noen få år siden.

Brukt taxi kan være veldig mye bil for pengene

Et utall varianter

Bilen finnes både som sedan, coupe, som stasjonsvogn og som cabriolet – og med et utall av motorer.

Alt fra en små-pinglete 200 bensin, til noen ikke altfor spreke dieselutgaver og noen sekssylindrede alternativer – og til skikkelig hårete utgaver med V8 under panseret med stjernepryden.

Noen har til og med AMG-merker på bakluka. Det faktum at den ble produsert i hele 11 år, bidrar ytterligere til modellens popularitet.

(klikk på bildene for høyere oppløsning)

Bilen her fortsatt mange entusiaster. Det er derfor kanskje ikke så rart at undertegnede ofte får spørsmål om dette kanskje er verdens beste bil?

Så til alle Mercedes-fans: Her må jeg dessverre skuffe dere. Dette blir aldri verdens beste bil – og har heller aldri vært det.

Til det var feilene altfor mange.

Krise for fabrikken

Mercedes coupe: Nå har dette blitt skikkelige klassikere

Bilene var faktisk ”litt krise” for fabrikken, for å si det diplomatisk. Reklamasjonskostnadene fløy rett til himmels etter lanseringen av W124. Den gang var det ikke fem års garanti, kan jeg love deg.

Bilen var vel rett og slett ikke helt ”ferdig” da den ble sluppet på markedet.

Vanlige feil den gang – og som fortsatt bør sjekkes er: Bremseskiver, særlig bak. Dårlig virkning på parkeringsbrems, opplagring mellomaksel, følsom forstilling (mye feil med hjulvinkler), slakke i endeledd. Knekte forfjærer, ulyd og slakke i hjullagre, rakling fra registerkjede (var kampanje på dette), høyt oljeforbruk pga. ventiltettinger som ble harde, lett irr på rotor og fordelerlokk (særlig på 260 E og 300 E) og ofte feil på tennpluggkabler og plugghetter og lav ladespenning. for å nevne noe.

Nå som tiden har gått og mange biler begynner å få svært høy kilometerstand, bør også ulyd fra bakakselen sjekkes. På 200 og 230 E er det ikke uvanlig med slitt kamaksel og slitte vippearmer. Og så er det selvfølgelig dette med rust. De kan i prinsipp ruste overalt, men ofte kommer det aller først på forskjermene.

Huff og huff ...

– Huff og huff. Så mye negativt, tenker du kanskje?

Men jeg er allikevel ikke redd for å anbefale kjøp. For bilene har absolutt mange positive sider.

Det ble jeg påminnet om da jeg lånte Sven Walums 1991-modell 300 D til TV-opptak. Det er bilen du ser på bildet her og du får møte den i ukens Broom på TV 2 Zebra. Det er mange år siden sist jeg kjørte en slik bil og det var kanskje derfor minner og gamle drømmer blusset opp.

Designet står seg fortsatt godt, bilen er komfortabel og romslig – og den er god å kjøre.

Mercedes SEC: Nå er den et veterankupp

Grei bil for 30 000,-

Det gjelder som du skjønner å lete opp et skikkelig velholdt eksemplar som ikke har gått herfra til månen X-antall ganger, som har en fersk EU-kontroll, dokumentert historikk og kilometerstand – og ikke altfor mange eiere. Og så må du ta en grundig sjekk før du kjøper!

Legger du 30.000–40.000 kroner i det, bør du kunne bli eier av et noenlunde friskt, helt og pent eksemplar. Jeg vil også anbefale å ha mer fokus på teknisk stand her enn kult utstyr og stor motor, med mindre du er ute etter en helt spesiell modell.

Les vår test av helt ny Mercedes E-klasse her: