Mercedes 560 SEL: Nå kan du kjøpe presidentens gamle luksus-slede!
Går nok ikke som et skudd, men kan stå imot en salve eller to.
Synes du det er moro med biler med spesiell historie, og har pådratt deg så mange uvenner at du faktisk trenger skuddsikker transport? Da kan du slå to fluer i én smell med denne bilen, som dukket opp til salgs på eBay sist uke. Det så ikke ut til å bli noe salg i denne omgang, noe prisen på hele 113.570 dollar kan være noe av forklaringen på.
Mercedes w126, eller v126 som er internkoden for denne lange versjonen, er kanskje den eneste bilen vi aldri har hørt noen si at de synes er stygg. Og vi skjønner det godt. Stor-Mercedesen gikk i hele 11 år med et par svært vellykkede facelifts utvendig, innvendig og under panseret, og var på den tiden selve definisjonen på en elegant luksusbil over hele kloden.
Også tildels bak jernteppet, selv om slike rullende uttrykk for vestlig dekadense ikke flommet inn over grensene for alvor før etter Sovjetunionens fall i 1991.
Vennlig hilsen Helmut Kohl...
1991 var også det siste modellåret for denne generasjonen av det som senere skulle bli S-klassen.
Denne bilen er en av de siste, og skal ha kommet fra fabrikken så sent som i august 1991, sikkert som følge av all skreddersømmen som skulle til for å få den opp til Nato-normen "B6/7" for pansrede kjøretøyer. Den skal, fremdeles ifølge selger, ha blitt gitt som gave fra rikskansler Helmut Kohl til Mikhail Gorbachev, som da nettopp hadde "avsluttet" både selve Sovjetunionen og sitt eget virke.
Kohl ga bort bilen som en gest for å markere den store forbedringen av forholdet mellom de to nasjonene.
Les også: Arabiske VIP´er ville gjerne ha maskingevær på taket
Einzelsitze og verstingmotor
Og kansleren var takknemlig nok til å krysse ganske uhemmet av for utstyr på bestillingsskjemaet. Han startet med å krysse av for det lange karosseriet, som gir rundt 13 cm mer benplass i baksetet. Det var nok greit å sikre seg mest mulig armrom inne i bilen før det ekstra tykke glasset og armeringsstålet i karosseriet begynte å "spise av" den innvendige plassen.
Bilen har den største motoren, en 5,6-liters V8, som i normale tilfeller ga 126-bilene ganske greie ressurser, med helt opp til 300 hester i de tidligste versjonene uten katalysatorer. Etter pansringen var den nok likevel ikke mer enn akkurat nok til å gi Gorbachev en bekymringsfri fremferd langs russiske hovedveier.
Videre finner vi etter det vi kan forstå det aller meste som kunne leveres på disse bilene, inklusive sjeldne "Einzelsitze" - enkeltseter - bak i bilen i stedet for det vanlige baksetet. I en SEL var det vanlig - men ikke standard - med regulerbart baksete også, men med separate seter bak hadde man enda flere innstillingsmuligheter og høyere komfortnivå.
Eksportert til USA
Pussig nok spesifiserte Kohl velour i stedet for skinn, muligens av redsel for den fæle vinterkulda der oppe i nord. Kombinasjonen av separate stoler og velour har for øvrig ført til at selve "sportsstolene" har mønsteret vi kjenner igjen fra SEC-coupeene, mens dørsidene er trukket med grovribbet velour av samme type som standardinteriøret i en SE og SEL ville hatt.
Les også: c126 - coupeen for de unge og fremadstormende
Den flotte bilen må ha blitt godt mottatt. Gorbachev beholdt den og brukte den privat helt til 2004, da den skal ha blitt eksportert fra Russland via Helsingfors, Finland, og videre til USA. Der ble den importert gjennom havnen i Baltimore, Maryland, og har visstnok stått mest lagret hos én eier siden, med beskjedne 127.000 kilometer på telleren.
Men den har såvidt fått røre på seg - i hvertfall ved én anledning, da populære Gorbachev gjestet Washington DC, som ikke ligger fryktelig langt fra Baltimore. Gjenforeningen av bilen og dens tidligere eier var omfattende nok til at den ble foto-dokumentert, og "Gorbie" skrev autografen sin i døråpningen på høyre side bak.
"Glass-nost" med problemer...
Autografen og eierskapshistorien kan nok trekke verdien litt opp på bilen, men mange vil være betenkelige på alle de ekstra tonnene man må trekke med seg i form av stål og glass på grunn av pansringen. Man skal visstnok også bli ganske sliten av å kjøre disse bilene, da det tykke glasset forvrenger virkeligheten ganske mye for både sjåfør og passasjerer.
Selgeren poengterer at det meste på bilen fungerer, bortsett fra klimaautomatikken. Men nevner også i en bisetning det som virkelig er bilens akilleshæl, nemlig at de aller fleste vindusrutene i bilen er plaget av tildels omfattende laminatslipp.
Det er i og for seg et kjent problem for Mercedes-entusiaster. Spesielt bakrutene på 124-coupeer og 126-biler med "usynlige" varmetråder har lett for etter 20+ år å slippe inn litt luft som fører til noen matte roser langs kanten. Og kommer du i en staselig gammel SEL med Nato-sertifisert, granatsikkert glass er det ikke bare å svinge innom nærmeste glassmester...
Les også: Hva med en moderat S500, "signert" John Fredriksen?
