Mange konkurrenter er borte – denne gir seg ikke så lett
Og snart blir Opel Astra elbil. Les testen:
Opel Astra ble lansert første gang for 30 år siden, da tok den over etter den mangeårige bestselgeren Kadett. Dette er med andre ord en tradisjonsrik modell for det tyske bilmerket.
I mange år var Astra en del av en stor viktig bilklasse her hjemme. VW Golf var som regel den salgsmessige sjefen. Men biler som Astra, Ford Focus, Toyota Corolla/Auris Mazda 3, Peugeot 306/307 og Renault Megane (for å nevne noen) var i høyeste grad med.
Nå er mange av dem borte fra det norske markedet. Først kom crossoverne og forsynte seg grovt av markedsandelene. Så kom elbilene og tok nesten fullstendig over i Norge.
Men noen henger fortsatt med. Som Opel Astra i helt ny versjon. Her starter Opel med ladbar hybrid i år, så er det klart for elbil rundt sommertider neste år.
Først ut her er femdørs kombi. Litt senere kommer også stasjonsvogn. Testbilen heter GS Line Hybrid. Den har 180 hestekrefter under panseret og prisen starter på 434.900 kroner.
Hvordan er den å kjøre?
Astra har vokst jevnt og trutt i størrelse for hver generasjon. Nå måler den 4,37 meter og har akselavstand på rause 2,67 meter.
Det merkes også på kjøreegenskapene. Dette er som å kjøre en bil en klasse over. Understellet er ganske fast satt opp, uten at det går ut over komforten. Svært god støydemping bidrar til kvalitetsfølelsen. Det gjelder særlig mot motoren. Bare ut fra lyden er det ikke alltid godt å vite om bensinmotoren jobber, eller om vi kjører helelektrisk.
Vekslingen mellom bensin- og elmotor fungerer som forventet, helt sømløst. Total såkalt systemeffekt er på 180 hestekrefter. Det gjør ikke bilen lynrask, men 7,6 sekunder på 0-100 km/t tenker vi ligger i kategorien «høyst godkjent».
Det samme er elektrisk rekkevidde på 60 kilometer. Det klarer du også med normal kjøring, i alle fall så lenge temperaturene er sommerlige.
Batteripakken er på 12.4 kWt. Vi kjenner igjen drivlinjen fra blant andre Peugeot 308. Stellantis-konsernet (som både Opel og Peugeot er en del av) gjenbruker mye teknologi mellom de ulike merkene og modellene sine. Det er naturligvis smart for å få ned utviklingskostnadene.
Se hva de har funnet på med lysene her
Plass og praktiske løsninger:
Stasjonsvogn er altså på vei, og er det naturlige valget for de som trenger mye plass. Den ladbare hybridløsningen stjeler en del plass under gulvet i bagasjerommet her. Dette ender dermed på 352 liter. Ikke bittelite, men til familiebruk kan det nok fort bli snaut.
Baksetet er todelt: 1/3-2/3. Du kan for eksempel felle ned den minste delen for å få med lange gjenstander og fortsatt ha to passasjerer i baksetet. Men da er også bredden begrenset. Feller du ned hele baksetet, vokser volumet til 1.268 liter.
Det er et lite rom under gulvet, men ikke plass til for eksempel det avtagbare hengerfestet. Dette kjenner vi igjen fra mange ladbare hybrider, der batterier og drivlinje stjeler plass som vanligvis brukes til andre ting. Det er heller ikke strømuttak i bagasjerommet.
18 år gammel – og så vidt innkjørt
Bak rattet:
«Autobahn-proof » er et lite mantra for Opel. Det handler om kjøreegenskaper som skal gjøre bilen stabil og sikker i høye hastigheter. Og det handler også om hvordan du betjener de ulike funksjonene når du sitter bak rattet. Derfor er det også nesten uvanlig mange brytere og knapper på dashbordet.
Filosofien er at det er både enklere og sikrere å trykke på en fysisk knapp, enn å lete rundt på en skjerm når du er oppe i fart. Det er ikke så vanskelig å gi Opel rett i akkurat det.
Førermiljøet er praktisk og funksjonelt. Du får absolutt følelsen av at det har vært mange dyktige og rasjonelle tyskere med på å utvikle og designe dette. Det er ingen sprell eller overraskelser, men det venter vi heller ikke å finne i en Opel. Infotainmentsystemet gjenspeiler dette. Det ser ikke voldsomt fancy ut, men det er logisk og brukervennlig.
Pluss for svært gode forseter i testbilen, med skikkelig puteforlenger. Her er det lett å finne en god sittestilling.
En nerdedetalje: De fleste dashbord er symmetriske, ved at det er like friskluftdyser ytterst til venstre og høyre. Det er det ikke her. Løsningen til venstre er ganske tradisjonell, men ute på høyresiden er det ikke sånn. Og det på en tysk bil!
Her er svenskene i Norge for å kjøre bil
Livet i baksetet:
Astra er en ganske lav bil. Det merkes når du skal inn og ut av baksetet. Det er også ganske mørkt der bak. Men sittekomforten for to voksne er god, for tre blir bredden for snau.
Midtarmlenet inneholder to koppholdere som er ganske grunne. Ellers er det brukbart med plass i dørene. To Isofix-fester er på plass, det er som det skal være. Testbilen har varme også i baksetet, supert på kalde dager. Men Opel har spart på lademulighetene. Her er det bare ett uttak, for USB-C.
Astra som bruktbil? Her kan du lese mye om det:
Design – utenpå og inni:
Det er lett å se at Opel-merkevaren rendyrkes mer, etter at de ble solgt fra General Motors og nå er en del av Stellantis-konsernet. Det er naturligvis også smart. Når veldig mye under skallet er identisk med biler fra andre merker, gjelder det å skille seg ut på det man kan, som design.
Ikke uventet er det stramme linjer som gjelder her. Fronten er et lite nikk til legendariske Manta A, men de små «rillene» foran C-stolpen drar linjene tilbake til Kadett.
Fronten er også det mest særpregede her. Resten av bilen er relativt anonym, i alle fall i sort. Det er neppe veldig mange ut over Opel-menigheten som kommer til å oppdage at du har kjøpt deg en helt ny Astra.
De stramme linjene fortsetter innvendig. Samtidig virker alt gjennomført, gjennomtenkt – og ganske konservativt. Det siste kan man jo like eller ikke like, men vi tipper de fleste som vurderer denne bilen er i første kategori.
Dette var en liten prisbombe for familien
Tech-faktor:
Astra har mye bra teknologi innabords. Her finner vi blant annet adaptive Intelli-Lux LED Pixel-lys. Nettopp lys har vært viktig for Opel i flere år.
Førerassistentsystemene bruker fem ulike kameraer og ultrasoniske sensorer, både foran og bak. Informasjonen fra disse kan blannet annet brukes til å tilpasse hastigheten inn i svinger, kommer med forslag til hastighetsjusteringer og kan gjennomføre semiautomatiske filskift.
Bilen støtter også de trådløse versjonene av Apple Carplay og Android Auto.
Skjermen skal gjøre livet i baksetet helt annerledes
Konklusjon:
Astra har sjelden vært bilen som har gjort mest utav seg. Det har den heller ikke begynt å gjøre nå. Dette er en tvers gjennom fornuftig, solid og litt nøktern bil.
Den ladbare hybridløsningen er nok helt avgjørende for at importøren tar den inn nå – og ikke bare venter på at elbilutgaven skal komme. Det er fortsatt en del kunder som ønsker seg ladbar hybrid, fremfor helelektrisk bil. Men i Astra-segmentet er det nok ikke veldig mange av dem.
Drivlinjen spiser også en del verdifull bagasjeplass. Slik sett er nok den ladbare stasjonsvogna som kommer over nyttår et bedre valg for de som trenger litt plass. Prisforskjellen blir neppe voldsom, her pleier det å være snakk om rundt 20.000 kroner hos Opel.
Noe særlig fart på salget blir det nok uansett ikke før helelektrisk Astra er her, sannsynligvis til sommeren neste år. Da skal det bli spennende å se om kombinasjonen elbil og stasjonsvogn er noe som vil treffe norske biljøpere hjemme eller om vi har blitt helt stasjonsvogn-avvente av de siste årenes utvikling på bilfronten.
Liten Opel-tøffing har blitt billig på bruktmarkedet
OPEL ASTRA GS LINE HYBRID
Motor:
- Motor: 1,6-liter bensin + elmotor
- Samlet effekt: 180 hk /360 Nm
- 0-100 km/t: 7,6 sekunder
- Toppfart: 225 km/t
Batteri/lading:
- Batteripakke: 12,4 kWt
- Rekkevidde strøm (WLTP): 60 kilometer
Mål, vekt og volum:
- Lengde x bredde x høyde: 437 x 186 x 144 cm
- Bagasjerom: 352-1.268 liter
- Vekt: 1.603 kilo
- Tilhengervekt: 1.450 kilo
Pris:
Startpris: 434.900 kroner
Pris testbil: 486.900 kroner
Video: Denne Opelen var faktisk verdens raskeste