Lotus Cortina: Noe av det råeste du kunne kjøre
Per har flyttet rattet til "riktig" side i sin sjeldne Lotus-Cortina.
På 60-tallet kom de råeste versjonene av normale familiebiler fra England. Der var det miljø for bygging av motorer og annet utstyr for racing, og tersklene var lave for samarbeid mellom de forskjellige tunerne og bilprodusentene.
En av de virkelige klassikerne er Lotus-Cortinaen, eller Cortina-Lotusen. Et kjært barn med minst to forskjellige navn, alt etter hvilket av de to du mener var viktigst for bilens suksess. Meningene var delte allerede da bilene var nye, men alle var enige om at det ferdige produktet var mer eller mindre hinsides enhver fornuft - med den moro-faktoren det medførte.
Sjeldenhet til salgs i Norge
- Det er en utrolig fin bil å kjøre. Den går godt, og føles som en mye mer moderne bil enn lillebroren Cortina GT fra samme tid, sier Per Heine Hansen i Larvik.
Han har et rimelig strøkent eksemplar av Mark 2-utgaven, som ble produsert i 4.032 eksemplarer mellom 1967 og 1970. I hvertfall foreløpig. For han har brukt mye tid på å pusse opp og perfeksjonere bilen, og nå er han klar for å ta farvel med den for å konsentrere seg om nye prosjekter.
149.000 kroner forlanger han. Det kan synes som mye penger for en gammel Ford, men det man kjøper er jo i realiteten en legende i utstillings-stand.
- Jeg måtte slutte å jobbe for noen år siden, og dermed har jeg god tid til å pusle med prosjekter i garasjen. Jeg har nok hatt noen hundre biler gjennom livet, og det er på mange måter det å jobbe med dem som er det morsomste, forteller han.
Lotus-Cortinaen, som er registrert første gang i 1969, ble ferdig i fjor høst, og han har fått prøvd den litt både før snøen kom og etter at den gikk i Vestfold. Og han skjønner godt hvorfor dette ble sett på som noe av det råeste man kunne få den gangen, i hvertfall så lenge vi snakker om oppskremte versjoner av biler som også ble solgt i vanlige familietilpassede utgaver.
Hissig twincam-maskin
Mark 2-versjonen har en 111 hestekrefter sterk og ganske hissig twincam-motor på 1,6 liter. Det ga den lette bilen gode nok ytelser til at den holdt fortet som Fords ultimate leketøy for voksne frem til Escorten tok over det ansvaret i 1970, og videre Sierra Cosworth på 80-tallet. Den korte produksjonsperioden sørget uansett for å gi Lotus-Cortinaen - eller Cortina-Lotusen - en plass i de fleste bilentusiasters private "hall of fame" nesten 50 år etter at modellen ble født.
For det var den første modellen, Mark 1, som virkelig satte seg i respekt da den kom på markedet i 1963.
Én ting var motoren, Fords standard-firer som Lotus på eget initiativ hadde fått tunet ved hjelp av Cosworth for bruk i sin egen Lotus Elan. Det andre var de dyptgripende forandringene i hjuloppheng og kjøreegenskaper som ble gjennomført på den ellers så tradisjonelle Cortinaen.
Lotus + Cosworth + Ford
Prosjektet startet som følge av at Ford fattet interesse for det Lotus og Cosworth hadde fått til med deres motor, og bestemte seg for å satse på racing. Dermed ble Lotus forespurt om de kunne bygge en sportsversjon av Cortinaen med den samme motoren, og også den særdeles tettstegede gearkassen som ble brukt i Lotus Elan.
Målet var først å bygge nok til å få bilen homologisert for racing, men etterhvert som de hvite bilene med grønn stripe gjorde rent bord på forskjellige racerbaner, ble det også et bra marked for å selge bilen til allmuen.
Drøyt 3.000 biler ble bygget av Mark 1-versjonen frem til 1967, som etterhvert til og med ble såvidt verdensberømt at den ble eksportert til USA og resten av Europa med venstreratt.
Mot slutten av enerens produksjonsløp hadde den imidlertid mistet noen av de aller tidligste bilenes særpreg, som løse karosserideler i aluminium og et meget avansert bakhjulsoppheng, etter at alt dette både viste seg å være lite holdbart og kostbart å produsere. Den nærmet seg den litt tammere GT´ens spesifikasjoner, men ble fortsatt bygget av Lotus.
Les også: Slik kan du Lotus-ifisere en vanlig Mark 1
Da det var tid for Mark 2-versjonen av den nye Cortinaen i 1967, ble det følgelig bestemt at Ford skulle bygge den selv, og at avvikene i forhold til de vanlige modellene skulle være færre. På mange måter var Lotus-Cortinaen - eller... ja, du vet - da blitt en Cortina GT med enda litt råere motor og styling.
Legges merke til i trafikken
- Ja, Mark 2 ble jo blant annet levert i alle de vanlige Cortina-fargene, og stripen på siden var ekstrautstyr, sier Per.
Han er glad for at bilen hans har den klassiske kombinasjonen av hvit grunnfarge med grønn stripe, slik som alle Mark 1-bilene hadde. Bortsett fra stripen og noen emblemer er det ikke stort mer enn den sortlakkerte grillen som kan identifisere en Lotus, og det er nå moro at bilen blir lagt merke til.
Og det gjør den, forsikrer eieren. Forståelig nok: Det går lang tid mellom hver gang man møter en ekte Lotus-Cortina i Norge.
Etter at han har gått gjennom den er den i flott stand, og det største forandringen som har skjedd i hans eiertid er at den har fått rattet på "riktig" side - altså til venstre.
Mark 2 ble i tillegg til hjemmemarkedet også bygget for eksport med venstreratt helt fra starten, men akkurat denne bilen kommer fra England. Den ble importert til Norge i 2004, og den første eieren satt i passasjersetet og kjørte.
Ikke tema å sitte på høyre side...
Å bli sittende på den siden var ikke noe alternativ da Per kjøpte den.
- Det er ikke holdbart å sitte og kjøre på den måten. Jeg fikk en kamerat som er proff til å bygge den om for meg, og for å gjøre det på ordentlig måte fikk vi tak i en vanlig 1600 som vi slaktet. Den donerte alle delene som var nødvendige, så nå er det ikke noe spor av at rattet har sittet på høyre side noen gang, sier han fornøyd.
Han har forsøkt å finne historien på bilen, men har ikke hatt særlig hell med etterforskningen i England - til tross for at han har de gamle engelske registreringsskiltene.
- Lotus-klubben i England har bare i sitt register at bilen er eksportert fra landet, sier Per. Og akkurat dét sitter han jo med det konkrete beviset for i garasjen.
Dermed får det bli opp til neste eier å nøste videre i de løse, historiske trådene som alltid følger en gammel bil. Per ser fremover, og er fryktelig spent på hva som skal bli det neste prosjektet han kan kose seg med i garasjen.
- Jeg er temmelig alt-etende når det gjelder bil. Har hatt det meste gjennom årene, som Corvetter, Mustanger, Volvoer og Mercedeser. Nå vet jeg ikke hva det blir. Kanskje en Saab, men jeg får se, sier han hemmelighetsfullt.
