Landeveiens "Titanic": Her er bilmodellene som gikk rett til bunns
Også bilhistorien er full av nådeløse "isfjell" som har senket mange prosjekter.
I dag er det 100 år siden det gikk alvorlig galt ute på havet. "Titanic" - skipet som ikke kunne synke - gjorde nettopp det på selveste jomfruturen, angivelig mens bandet ombord spilte "Nærmere deg, min gud" i en slags blanding av desperasjon og fornektelse. Et drama av dimensjoner, og en nedtur for ingeniørkunsten som er vanskelig å forestille seg.
Også på landjorda har diverse prestisjeprosjekter virkelig gått nedenom og hjem i løpet av de 100 årene som har fulgt. Og det til tross for inngående markedsundersøkelser og produktutvikling der det ikke har vært spart på noe.
Her er vår liste over "landeveiens Titanics". Sjekk om du er enig:
1989 - 1991 BMW Z1
BMW hadde ikke hatt noen liten roadster på programmet på en stund da de viste Z1 i konseptform midt på 80-tallet. Den litt butte skapningen med de svært iøyenfallende dørene ble hevdet å være like mye utviklet for å teste ut nye produksjonsteknikker som for å bli en salgssuksess, men stor forhåndsinteresse var nok avgjørende for at den ble satt i produksjon.
Mekanisk var bilen mindre spennende, med mye ordinære 3-seriekomponenter under skallet. Det var langt på vei de elektrisk hev- og senkbare dørene som "gjorde" bilen, og mange syntes nok de ble litt vel spesielle. I USA, som normalt ville vært et viktig marked, ble de ikke engang godkjent.
Enkelte kilder hevder at BMW skal ha hatt så mye som 35.000 ordre i 1988. Da produksjonen kom i gang på våren 1989 og prosjektet la ut fra kai for alvor, hadde kundene imidlertid allerede begynt å angre. Etter en kort ferd mot det uunngåelige isfjellet gikk Z1 ned i juni 1991, etter bare 8.000 produserte biler.
Hva bandet spilte? Det må ha vært noe av The Doors - kanskje "People are Strange"?
Les også: Flere har prøvd seg med senkbare dører - sjekk disse:
1958 - 1960 Edsel
Fords store prestisjeprosjekt fra slutten av 50-tallet er kanskje bilhistoriens mest kjente mageplask. Forståelig nok - for det kan synes merkelig at en så stor, erfaren og ressurssterk bilprodusent som Ford kunne bomme så totalt på så mange fronter samtidig.
For det første var det nettopp fronten. Selv om det var populært å kline til skikkelig med design på denne tiden, ble den markerte grillen raskt sammenlignet med ting fra anatomiens verden. At ingeniørene overhodet ikke så den komme, vitner kanskje om at de hadde tilbragt litt for mye tid på jobb de siste månedene.
Men Edsel seilte inn i et farvann der isfjellene nærmest kom flytende i kø rett imot:
Bilen skulle tettet gapet mellom Ford og Mercury, men ble til slutt like dyr som sistnevnte. Markedsført som et eget merke skjønte ikke kundene helt hva nykommeren var ment å være. Kvaliteten var heller ikke som forventet, og den fancy knappestyringen av automatkassen fra rattsenteret var alt annet enn driftssikker. I tillegg ble 1958 et bedrøvelig salgsår for hele bilbransjen.
Skuta var i realiteten på vei mot bunnen allerede da 1959-modellen ble dramatisk nedtonet - og dermed mistet den hele sin berettigelse. Allerede i november 1959 var det slutt - og hadde den vært utgitt den gangen, ville bandet spilt Mark Chesnutts "Wrong Place, Wrong Time".
Les også: Her er seks kule griller fra bilhistorien
2001 - 2005 Pontiac Aztek
Smak og behag kan ikke diskuteres, heter det. Men det kan ikke brukes som en unnskyldning i alle tilfeller - når en bil har vunnet så mange kåringer av "verdens styggeste bil" som denne modellen har gjort, da er det mye som tyder på at både kaptein og navigatør har lukket øynene og gitt full gass.
Pontiac slet med å finne stilen sin ved årtusenskiftet, og deres første crossover - som ble solgt både som to- og firehjulstrekker - bar preg av at mange hadde vært involvert i designet. Sannsynligvis uten å snakke med hverandre.
Dermed ble bilen for de aktive, unge og fremadstormende så stygg at de ikke for alt i verden ville bli sett i en slik. Og i tillegg ble den dyr.
Det hjalp lite at de som kjøpte en var særdeles fornøyde. Stor forhåndsinteresse for konseptbilen forvitret da produksjonsmodellen sto klar - et signal om at man kanskje ikke hadde truffet helt med designet, og produksjonen kom aldri mer enn opp til en tredjedel av planlagt nivå før man slapp taket i roret og løp mot livbåtene etter fire år.
Alt til tonene fra Hundred Reasons og "Live Fast, Die Ugly".
Les også: Apropos "verdens styggeste" - Pacer deler "æren"...
1956 - 1958 Troll
Det er hyggelig når man kan innlemme noen av de få forsøkene på norsk bilproduksjon i en toppliste - men vi skulle gjerne sett at settingen hadde vært en annen. Når det er sagt er Troll-eventyret fra Lunde i Telemark et fantastisk eksempel på hvordan det kan gå når man legger ut på det store havet uten hverken sjøkart eller øsekar.
Ikke-rustende materiale som ga lett vekt, sportslige linjer og inspirasjon fra Chevrolet Corvette - alt hørtes nesten for godt ut til å være sant da prosjektet ble innledet. Det var det nok også - da produksjonen endelig kom i gang så det spesielle karosseriet allerede ganske datert ut, Gutbrod-motoren viste seg å ikke være optimal likevel, og norske myndigheter fikk kalde føtter i forhold til å sikre forutsetningene for den lille produsenten.
Hjemmemarkedet ville trolig vært avgjørende for å sikre nødvendig volum, men det var til alt overmål lukket for Troll:
Under gjenoppbyggingen etter krigen var slikt nøye regulert, og slike kapitalvarer ble gjerne kjøpt fra nasjoner som var villig til å ta betalt i form av norsk fisk. En suksess for Troll måtte dermed ha oppstått i utlandet, og en klar markedsstrategi var en av ganske mange ting som så ut til å mangle.
Dermed gikk også Troll under etter at kun en håndfull biler var bygget i 1958. Noe stort isfjell var ikke nødvendig - denne lille skuta var nok uansett ikke sjødyktig. Og over hele prosjektet hvilte tonene fra Prøysens vise "Julepresangen" - om gutten som optimistisk startet på et enorm oppgave som skulle bli dramatisk redefinert flere ganger underveis.
Les også: Think - tenk at historien skulle gjenta seg...
2011 Saab 9-5
Vi avslutter vår lille kåring med det som må være det mest spektakulære forliset i moderne bilhistorie. Man kunne selvsagt sett på hele Saab-konsernet under ett, men i dette tilfellet synes vi det er 9-5-modellen som står frem som selve Titanic'en.
Igjen hadde man gjort leksen sin: Selv om moderselskapet hadde store problemer, var dette bilen som skulle lage ny oppdrift. Testrapportene var fulle av lovord om alt fra kvalitet til design og kjørefølelse - selv om prisen var stiv. Dette var Saaben som ikke kunne synke.
Ikke veldig mange rakk å få sine biler og bli særlig kjent med dem før det begynte å bli klart at dette kunne gå galt. Det var meldt om mye is i horisonten, og med fasit i hånd var nok det man så også bare "toppen av isfjellet", som det heter.
I realiteten hoppet isfjellet opp på land og klinket til denne skuta før den i det hele tatt var sjøsatt.
For hver dag som går blir det klarere at uansett hva som skjer med restene etter Saab, så vil aldri GM la noen fortsette produksjonen av denne høyteknologiske Saaben i den form vi såvidt rakk å få se.
Selv om det ennå er lov å håpe på et mirakel. For da Saab gikk ned med flagget til topps, skjedde det til tonene av Sven-Ingvars gamle schlager "Säg inte nej, säg kanske, kanske, kanske"...
Les også: Broom-Benny rakk såvidt å teste den før det var slutt