Kompisene ville komme fort til fjells – da ble denne til
Mange mener den er tidenes tøffeste stasjonvogn.
Det finnes mange klassiske bilproblemer, og ett av disse pleide å oppstå når de to kompisene Charlie Schwendler og Joe Vos skulle dra på biltur for å stå på slalåmski på slutten av 60-tallet. For hva slags bil skulle man kjøre? Charlies Porsche eller hans stasjonsvogn?
Når de cruiset rundt på hjemmebane i New York, valgte de selvsagt Porschen. Men på lengre turer var valget ikke så lett. For selv om turen rent kjøremessig ville bli gøy med sportsbilen, så hadde den fryktelig lite plass for ski og utstyr. Med stasjonsvogn var det problemet løst, men da var det ikke noe gøy å kjøre lenger.
Det var da ideen kom: Hvorfor ikke lage en bil som kombinerer begge deler? Altså en stasjonsvogn med sportslige idealer. Som bringer oss til spørsmålet mange har diskutert opp gjennom årene: Hva er tidenes tøffeste stasjonsvogn?
Nå flytter de produksjonen av denne til Kina
En ting er sikkert, det fantes ingenting annet stasjonsvognaktig på veien som kunne matche en Murena 429GT da den dukket opp i 1969. Med enorme proporsjoner og en matchende 7-liters motor under panseret, så var dette det ultimate statussymbol for jet-set eliten på vei til slalåmbakken.
Voldsomme proporsjoner
Historien bak bilen startet altså med tanken om å lage en heftig stasjonsvogn for å kunne ta med ski og utstyr. I februar 1968 var Vos på skiferie i de sveitsiske alper, og fant ut at han stikke innom Intermeccanica i Torino. De kunne bygge en slik bil for de to kameratene, og man fant også ut at det var smartest å lage ti biler når man først var i gang. Slik kunne man få igjen pengene for investeringen ved å selge åtte av bilene.
Franco Scaglione (kjent for Alfa Romeo-fansen) designet et voldsomt beist med mektige proporsjoner. Bilen som fikk navnet Murena var 6,35 meter lang, 1,93 meter bred og 1,27 meter høy. Det enormt lange panseret skjulte en godbit fra Ford, for de solgte sin 429-motor (7-liter) på 360 hk og 560 Nm til en hyggelig pris til prosjektet. Det gjorde at den 1.710 kg tunge bilen gjorde 0-100 på 7,5 sekunder, mens toppfarten var oppgitt til over 250 km/t.
Heavy Metal-pioner på kjøpelisten
Det ferdige resultatet stod klart til New York-utstillingen i 1969, og da hadde hele prosjektet plutselig tatt en mer seriøs vending. For de to kameratene pratet plutselig om 200 forhåndsbestillinger. Et tall som på mystisk vis hadde blitt til 38 bestillinger i september-utgaven av Road & Track i 1970.
Men akkurat da ting så lyst ut, begynte problemene, og man valgte å avslutte prosjektet etter bare ti biler. Hvis du vil høre mer om hvorfor man avsluttet prosjektet, hva slags utstyr bilen kunne by på, og hvorfor den ble oppkalt etter en farlig mureneål i Sardinias farvann, kan du høre hele historien bak bilen i episode 7 av "Lordens Garasje".
Her kan du høre Episode 7 av "Lordens Garasje".
Før alt ble avlyst sto visstnok kjendiser i kø for å kjøpe bilen. Navn som Elvis Presley og Sammy Davis Jr. er blitt nevnt i denne sammenheng, uten at det er blitt ordentlig dokumentert.
Den eneste sikre kjendisen på kjøper listen var et medlem av gruppen Iron Butterfly (mest kjent for låten «In-a-gadda-da-vida» fra 1968, som regnes som en av de første Heavy Metal-låtene). Og hvis det var en bil som var heavy metal i 1969, så var det utvilsomt Murena 429GT.