International Harvester startet som landbruksmaskin produsent, men etter bare noen år begynte de også med forgjengeren til det som skulle bli den moderne pickupen. Her en 1966 modell, en biltype som også hadde en viss utbredelse på vår kant av verden. (Foto: IHC)
International Harvester startet som landbruksmaskin produsent, men etter bare noen år begynte de også med forgjengeren til det som skulle bli den moderne pickupen. Her en 1966 modell, en biltype som også hadde en viss utbredelse på vår kant av verden. (Foto: IHC)

Internationalen - bilen for de jordbundne treller

De finnes i Norge også - men når så du en sist?

International Harvester, eller ”IH”, forbindes av de fleste nordmenn kun med traktorer. I hvertfall av oss som er født og oppvokst på bygda.

Som navnet tilsier var dette også først og fremst en produsent av landbruksutstyr, og på det feltet som så mange andre var amerikanerne toneangivende og teknisk ledende fra forrige århundreskifte og langt utover 1950-tallet.

Les også: Nybakte lottomillionærer kjøpte sin egen brannbil

Landbruk og biler

IH var da også en gigant i bransjen, etablert i 1902 gjennom en fusjon av ikke ukjente Deering Harvester Company, McCormick Harvesting Machine company og hele tre andre, mindre selskaper.

Del med Facebook-vennene dine!

På vår kant av verden er det i etterkrigstiden navn som Farmall, McCormick og nettopp International som huskes fra deres landbruksmaskin-repertoar, men buketten var langt større, og det var bredden i virksomheten også. En kjøretøydivisjon sprang i sin tid ut fra landbruksproduksjonen, men ble etter hvert den største og viktigste bransjen for IH.

Internationals pickup-serier omfattet mange modeller bygget for svært forskjellig belastning. Enkel mekanikk, stor slitestyrke og forholdsvis human prising var merkets konkurransefortrinn. Her en 1975-modell. (Foto: IHC)
Internationals pickup-serier omfattet mange modeller bygget for svært forskjellig belastning. Enkel mekanikk, stor slitestyrke og forholdsvis human prising var merkets konkurransefortrinn. Her en 1975-modell. (Foto: IHC)

I USA, i hvertfall. Her hjemme var det fremdeles traktorene vi kjente mest til, og så flest av.

Noen kom til Skandinavia også

Men en og annen bil med IH-logoen fantes også. Konsernet produserte biler innenfor kategoriene lette og tyngre lastebiler, og startet faktisk med dette også så tidlig som i 1907 – da i form av en slags tidlig pickup.

På 40-tallet startet en bredere og mer aktiv satsing å bilmarkedet. Høy slitestyrke, god fremkommelighet og enkel oppbygging var rettesnorene, og chassistypene ble etter hvert store og grove nok til å bli favoritter blant annet som grunnlag for amerikanske skolebuss- og brannbil-påbygg.

De få gangene det dukker opp en IH til salgs i Norge, er det vanligvis et chassis med brannbilpåbygg. Disse var populære på 60- og 70-tallet, og mange godt holdte biler med kort kjørelengde går nå en uviss fremtid i møte når de blir utrangert til fordel for nye og større biler. Faksimile: Autodb.no
De få gangene det dukker opp en IH til salgs i Norge, er det vanligvis et chassis med brannbilpåbygg. Disse var populære på 60- og 70-tallet, og mange godt holdte biler med kort kjørelengde går nå en uviss fremtid i møte når de blir utrangert til fordel for nye og større biler. Faksimile: Autodb.no

I konkurranse med ”de tre store”; GM, Ford og Chrysler, hadde IH etter hvert et modellutvalg som kunne by på realistisk prissatte og ujålete alternativer, og det gjorde at de klarte å holde seg på markedet svært lenge.

International-navnet lever videre

Faktisk ble det produsert lette og tyngre lastebiler med IH-logo helt frem til midt på 1980-tallet, da det digre konsernet hadde kommet ut i et så stort økonomisk uføre at landbruksdivisjonen ble solgt og fusjonert med Case, og IH-navnet ble med på det lasset.

Les også: Nye BT-50 - spennende pickup på gang fra Mazda

Den gjenværende bildivisjonen ble omdøpt til Navistar, og har blant annet hatt en viss suksess med halvstore distribusjonsbiler av FedEx-typen, skolebuss-chassis og noen digre pickuper på hjemmemarkedet i USA. På disse har International-navnet igjen kommet til heder og verdighet, men det er altså kun en ikke helt renraset etterkommer av gamle hederlige International Harvester.

Den mest kommersielle suksessen og de tross alt mest jålete bilene fra IH var Scouten, som utover 70-tallet kom i mange versjoner for å konkurrere med blant annet Chevrolet Blazer og Ford Bronco. (Foto: IHC)
Den mest kommersielle suksessen og de tross alt mest jålete bilene fra IH var Scouten, som utover 70-tallet kom i mange versjoner for å konkurrere med blant annet Chevrolet Blazer og Ford Bronco. (Foto: IHC)

I Norge ble også disse bilene solgt i et visst antall utover 60- og til dels 70-tallet, men uten det helt store forhandlerapparatet eller den mest entusiastiske kjøperskaren ble de nok forholdsvis raskt uinteressante som bruksbiler. Dermed er det ikke veldig mange å finne av dem i dag.

Scout - et alternativ til Blazer

Unntaket er en og annen lastebil som har overlevd både lenge og vel takket være at den hadde brannbilpåbygg, og dermed ble stelt godt så lenge den var i aktiv tjeneste.

De andre tilfellene er gjerne Scout-utgaver. Mens International Travelall tilsvarte Chevrolet Suburban var Scouten på mange måter IH-konsernets parallell til Chevrolet Blazer, Ford Bronco og Dodge Ramcharger, og med enda litt røffere stil og hyggeligere pris hadde den et visst marked også her.

Så hva venter du etter?
Så hva venter du etter?

Som med de fleste andre amerikanere; sliter du med å finne det du leter etter i Norge, er utvalget langt større i Sverige. Ergo er det fullt mulig å komme kjørende i sitt eget eksemplar av Internationalen på neste års 1. mai, hvis du synes allsang er litt tamt.

Del med Facebook-vennene dine!

Og passende nok er mange av dem knall røde, og utstyrt for å dempe flammene dersom noen skulle bli altfor oppildnet.

Les også: Scouten i "Göta Kanal" - en av filmbilene vi aldri glemmer