Imponerte stort – nå er merket nesten borte i Norge

Mye av det vi som motorjournalister gjør av testing av nye biler, skjer konsentrert og over kort tid. Vanligvis handler det om korte utenlandsturer til lansering og et første bekjentskap, deretter normalt en prøvekjøring over en ukes tid.

Slik var det før også, men tidlig i 1980-årene fikk jeg en sporty Vi Menn-redaktør med på ganske ambisiøse langtestopplegg. Målet mitt var å gi leserne et bedre inntrykk av hvordan den enkelte bilen var å leve med over noe som tilsvarte ca. halvannet års normal kjørelengde. De største rundene omfattet 8 forskjellige biler, som vi kjørte til sammen 160.000 kilometer med – eller drøyt fire runder rundt jorda ved ekvator.

For at disse bilreportasjene skulle være aktuelle, gjennomførte vi disse testene i løpet av 3-6 måneder, litt avhengig av hva vi klarte å henge på av langturer. Det ble derfor ganske mange runder nedover kontinentet med flere slike testbiler for å få kilometer nok – fort nok. Med meg på disse langtestene hadde jeg hele tiden et team på 8-10 kolleger og spesielt bilinteresserte.

Nostalgisk!

Alle kjørte alle biler i perioder på 1-2 uker av gangen, og vi la stor vekt på at kjørelengden totalt skulle være tilnærmet lik for alle. Det betydde ca. 20.000 kilometer pr. bil ved endt test.

Når jeg ser tilbake på en slik langtest vi kjørte høst/vinter 1986/87, er det lett å bli litt nostalgisk. For det første var samtlige biler sedan-modeller:

Fiat Regata 100 S

Honda Accord 2,0 EX

Subaru 1,8 GL

Toyota Carina GLi

Volkswagen Jetta CL

Beskjedne tall

For det andre er tre av de fem bilmerkene i dag nesten ikke synlige på det norske markedet. I perioden fra 1. januar 2021 til 31. oktober 2021 ble det registrert under 1.150 nye biler totalt her i landet av Fiat, Honda og Subaru.

Fiat noterte 536 biler og en markedsandel på 0,42 prosent. Hele 530 av 536 nye biler var el-utgaven av Fiat 500.

Honda fikk i perioden registrert 348 nye biler, som ga 0,27 prosent andel. 160 var småbilen Jazz, 115 var den nye elbilen Honda-e, og beskjedne 67 var nye CR-V.

I alt 262 nye Subaru ga markedsandel 0,20 prosent, og bilene var stort sett Forester og Outback.

Kjørte jorden rundt ved Ekvator fire ganger. Så kåret vi en vinner

Bensinmotorer

På 1980-tallet var alle disse tre merkene populære, og leverte ganske hyggelige månedstall. At utviklingen har vært så brutal med dem, har mye sammenheng med spesifikasjoner – spesielt motor – som ikke har «passet» til det norske avgiftssystemet, og dermed gitt uforholdsmessig høye priser.

Utviklingen de siste ti årene kan oppsummeres slik: Mangel på attraktive el-modeller.

Slik var det ikke i 1986/87, da elbiler ennå ikke var noe tema. Alle Vi Menn-testbilene i denne omgangen hadde bensinmotor med ganske like ytelser:

Fiat Regata 1,6 liter, 100 hk. 0-100 km/t: 10,0 sekunder. Toppfart 175 km/t, blandet forbruk 0,90 l/mil

Honda Accord 2,0 liter, 106 hk. 0-100 km/t: 10,0 sekunder. Toppfart 186 km/t, blandet forbruk 0,92 l/mil

Subaru 1,8 GL 1,8 liter, 90 hk. 0-100 km/t: 10,9 sekunder. Toppfart 175 km/t, blandet forbruk 0,85 l/mil

Toyota Carina 1,8 liter, 101 hk. 0-100 km/t: 11,2 sekunder. Toppfart 180 km/t, blandet forbruk 0,78 l/mil

Volkswagen Jetta 1,8 liter, 90 hk. 0-100 km/t: 11,1 sekunder. Toppfart 171 km/t, blandet forbruk 0,85 l/mil.

Superlativene haglet

Bilen som skilte seg ut som testlagets klare favoritt, og ble kåret til vinner, var Honda Accord. Denne lekre mellomklasse-sedanen vant med god margin, selv om den også var testens klart dyreste bil. I en oppsummering i Vi Menn skrev jeg blant annet at «nesten mistenkelig tett har superlativene haglet over langtestens Honda Accord EX 2,0. Erfaringene tyder på at bilen virkelig er så bra; et gjennomført stykke ingeniør- og designerarbeid som det virkelig er vanskelig å finne alvorlige minus ved».

Det eneste som ble anført på den negative siden, var at noen opplevde støtdemperne som litt for bløte, og at bensinforbruket var i overkant av hva som var ventet.

Hodestups forelsket

Accorden var ellers et solid hakk dyrere enn de andre bilene i testen. At vi likevel tok den med, var fordi den var en ny og spennende modell, som størrelsesmessig stemte godt overens med de øvrige deltakerne. Testlagets erfaringer var likevel at den uansett ga minst like god valuta for pengene som noen av de øvrige bilene.

Her er en oppsummering fra en av testsjåførene, og den er representativ for samtlige:

«– Jeg har sjelden eller aldri kjørt en bil som er så stabil på veien. Smidig, lynkjapp i de fleste situasjoner. Behagelig servostyring. Kunne for øvrig ikke merke at bilen er forhjulsdrevet, selv ikke ved bråstart. En detalj som gledet meg enormt.

Kort oppsummering: Ble hodestups forelsket. En gjennomført og robust bil, men samtidig også uhyre lekker. Lykkelige er de som har råd til en Honda Accord.»

Så bra er verdens mest solgte bil blitt

«Vindsusbelte fra 175 km/t»

Accorden var den av bilene som ble kjørt mest i høye hastigheter, blant annet på Autobahn i Tyskland. Jeg hadde selv en runde til München og Düsseldorf med bilen, og konstaterte følgende: «Også i – og like oppunder – toppfart oppførte bilen seg meget tillitvekkende, med godt veigrep, høy retningsstabilitet, kjappe og presise styrereaksjoner og gode bremseegenskaper.

Men sidevindfølsom er den, i høyere hastigheter nok til å kreve atskillige kjappe korrigeringer for å holde kursen,» skrev jeg, og tilføyde at det «I høye hastigheter oppstår et vindsusbelte i området fra ca. 175 km/t til ca. 185 km/t. Over og under dette er støynivået meget akseptabelt.»

Toyota kom nærmest

Dette kostet bilene:

Fiat Regata 100 S kr. 112.500,-

Honda Accord 2,0 EX kr. 177.000,-

Subaru 1,8 GL kr. 140.200,-

Toyota Carina GLI kr. 134.000,-

Volkswagen Jetta 1,8 CL kr. 126.700,-

I oppsummeringen etter endt test, var det Toyota Carina GLI som kom nærmest Honda Accord, med Subaru GL og VW Jetta CL hakk i hæl. Dårligst ut kom Fiat Regata, som ble skjemmet av litt for mange småfeil.

Helt nytt bilmerke i Norge - her er dommen

Video: Bilen til Tom er helt unik