Her sto ikke bilen heeelt i forhold til reklamen
Noen tok seg et par friheter med Renault 10.
Når du skal kjøpe bil i dag, er sjansene store for at det du opplever av bilreklame hovedsakelig handler om batterikapasitet, rekkevidde og lading. Med andre ord elbil.
Dagens bilreklame er også temmelig seriøs og saklig i snittet, og forsiktigheten med superlativer og påstander er veldig godt synlig. Her skal ingen risikere å møte seg selv i døra!
Annerledes var det før. Om vi går tilbake til 1960- og 70-tallet, var tonen en ganske annen, og mye løsere i snippen. Broom har sett litt på hvordan enkelte bilmerker og modeller presenterte seg den gangen, og vi kan uten videre slå fast at forskjellen på bilreklame da og nå er enorm – for å si det forsiktig.
På første klasse
Et gjennomgående trekk, uavhengig av bilmerke er høfligheten – her var man nøye med tiltaleformene. I bilannonser på slutten av 1960-tallet var det aldri noe «du» – tiltaleformen var selvsagt De, med stor D.
For eksempel i denne annonsen for mellomklassebilen Renault 10, slik vi fant den i en lokalavis 22. mars 1968. Her ble det smurt godt på! Ifølge Renault Norge ville et valg av denne bilen rett og slett bety at man kjørte på «første klasse på økonomi-billett.»
Skulle gi Bobla kamp - gjett hvordan det gikk
...og askebegre
Dette, forklarte avsenderen i teksten, hang sammen med at «Fornemmelsen av luksus er der straks. Dype lenestoler (om ønskes med sovebeslag). Elegant trekk. Instrumentpanel i teak utforming. Friskluftsventiler, hanskerom og askebegre,» hørte med.
Smak litt på teksten, ut fra meningene om hvordan biler i dag skal være. Bare fenomenet dype lenestoler skurrer kraftig, i dag skal det være fast stopp i seter som støtter godt i alle retninger. Teak utforming på instrumentpanelet betydde en ganske kjip og billig folie – og askebegre, fy og fy!
Fra 18.990 kroner
På tross av alle disse løftene om hva man får, slår leverandøren fast at «men Renault 10 er allikevel ingen dyr bil. Konstruktørene har bare tenkt en ekstra gang på Deres velbefinnende – uten å spare på resten,» blir det slått fast.
Og resten er heller ikke småtterier: «Motoren yter 50 hk. Toppfart over 135 km/t. Overrumplende akselerasjon og skivebremser på både for- og bakhjul. 4 dører, stort bagasjerom og kraftig varmeanlegg. De får virkelig bil for hver eneste krone, pluss en ekstra luksus som ikke sees på prisen, men i høy grad på bilen.»
Og prisen i mars 1968 var, levert Oslo, fra kr. 18.990,-.
Mest oppsiktsvekkende er det nok at denne relativt rimelige bilen hadde skivebremser på både for- og bakhjul, noe som slett ikke var veldig vanlig på denne tiden.
Forsvant som bilmerke - men først leverte de denne
0-100 tok over 20 sekunder
At Renault 10 dessuten hadde «overrumplende akselerasjon» overrasker – dersom de 50 hestene leverte så kraftig at føreren faktisk ble overrumplet – ja da var dette på grensen til trafikkfarlig!
Bilmodellen Renault 10 var ellers ganske populær, også i Norge. Bilen var en finere bror av Renault 8, og ble lansert i 1965. Modellen var litt lengre enn Renault 8, hadde betydelig større bagasjerom og litt mer utstyr.
Renault 10 var 4,20 m lang og 1,53 m bred. Høyden var 1,41 m, og akselavstanden var 2,27 m. Bilen veide kjøreklar bare 775 kilo, men særlig imponerende ytelser ble det likevel ikke – de 50 hestene klarte en toppfart rundt 135 km/t, men akselerasjonen fra 0 til 100 km/t krevde godt over 20 sekunder. Bensinforbruket ved blandet kjøring var oppgitt til 0,82 l/mil.
Renault 10 gikk ut av produksjon i 1971, og ble erstattet av Renault 12.
Enkel og spartansk - men for en suksess
Video: Så lett er det å miste kontrollen på vinterføre