Her kommer en av årets kuleste nyheter

Helt siden den dukket opp første gang har Mini gått sin seiersgang over store deler av verden. Bilen bød på noe helt nytt og noe som mange fortsatt bruker som mal på det å bygge en bil smart. Nemlig ett hjul i hvert hjørne, tverrstilt motor og forhjulsdrift.

Den var ment å være en billig, økonomisk og praktisk bil til en liten familie. Dessuten bød bilen på sporty og presise kjøreegenskaper. Suksessen uteble altså ikke. Den opprinnelige Minien er i dag et samlerobjekt og et ikon.

I 2001 dukket retroversjonen opp. Den ble mer en livsstilbil, men absolutt med sjel, sjarm og kjøreegenskaper som minnet om opprinnelsen. For ikke å snakke om designet som hadde soleklare hint til opphavet, selv om nykommeren rent fysisk var en del større.

Hva er dette?

Mye har skjedd med bilismen og bilene på 60 år. Enda mer vil skje de neste årene.

En av grunnene til at Mini har lyktes er at de i stor grad har tilpasset seg det som har skjedd. Med teknologi, men også ved å tilby Mini i mange utgaver. Du kan fortsatt få den som en ganske billig småbil uten mye jålerier til 250.000 kroner. Den kan leveres som femdørs. Du får den som større og mer SUV-aktiv variant. Både med firehjulsdrift og som ladbar hybrid. Du får den med stor motor og masse utstyr.

Aller siste skudd på stammen er en helelektrisk utgave. Mini Cooper SE. En bil Mini har tatt seg god tid med. Det første konseptet dukket opp allerede i 2008. Da uten baksete og bagasjerom. Det hadde de ikke plass til på grunn av batteriene.

Nå er el-Minien her på ordentlig. Vi er i Miami og kjører den allerede nå. Til Norge kommer bilen i mars. Da får også de første kundene bilen sin.

Prisen starter på 269.000 kroner for den rimeligste Mini SE. Som finnes i tre ulike utstyrs-varianter.

Les om vårt første møte med bilen her:

Hvordan er den å kjøre?

Bak rattet kjenner man seg fort igjen. Det aller, aller meste er som i en vanlig Mini. Startbryteren er på samme sted. Og vi har ikke kjørt mange meter før vi kan konstatere at; joda – dette er Mini, også i kjøreopplevelsen.

Understellet er satt opp ganske stivt og det slår litt over humper og ujevnheter i veien. Uten at det blir ubehagelig. Den ekstra vekten som bilen drar på, i form av batterier, kjennes. På grov asfalt opplever vi også litt hjulstøy, men ikke veldig sjenerende.

Området i og rundt Miami er langt på vei et optimalt sted for test av elbil. Det er padde-flatt, temperaturen ligger som regel der elbil-batterier trives aller best – mellom 20 og 30 grader. Trafikken er relativt tett og vanskeliggjør strømkrevende utskeielser med tung høyrefot. I sum gir dette lavt strømforbruk og dermed lang rekkevidde. Det er sannsynligvis det Mini aller helst vil at vi skal rapportere hjem om. Valg av test-sted er med andre ord neppe tilfeldig.

Testruta som Mini har satt opp gjør at vi nesten ikke får brukt rattet. Veier i USA har det med å gå rett fram. Så også Mellom Miami og Fort Lauderdale hvor vi cruiser avgårde i rundt 50-60 km/t, forbi kilometervis med hoteller, palmer og med sol fra blå himmel. Det blir ikke feil!

Selvfølgelig passer Minien perfekt i slike omgivelser. Den er litt slik som Miami selv. Kul, moderne, men likevel historisk og akkurat passe rampete og jålete.

Over Hardangervidda i 20 januar-kuldegrader, i snøstorm og kolonnekjøring hadde det kanskje ikke vært like gøy.

Det lille tankeeksperimentet til tross – Mini skuffer ikke. Snarere tvert i mot – dette var som vi håpet på og som vi forventet.

Hvordan er plassen?

Også når det gjelder plassen har Mini vært flinke. Den er identisk med en alminnelig fossil-Mini. Batteriet har fått plassen under baksetet, der drivstofftanken normalt sitter og mellom forsetene under bilen. Plasseringen bidrar til gunstig tyngdepunkt og god balanse i bilen. Den har blitt hevet litt for å gi plass til batteriene og samtidig beholde en anstendig bakkeklaring.

Også bagasjerommet er uberørt av batteriene og er like stort, eller lite, som vi er vant til. Det vil si 211 liter som ikke er mye, men nok til et par ikke for store bager eller noen handleposer.

Plassen i forsetene er god, man sitter godt og har bra med justeringsmuligheter. Selv jeg med drøyt 190 cm på strømpelesten finner lett en god sittestilling. Plassen i baksetet derimot er ikke noe å skryte høylytt av. Når jeg har rigget meg til i førersetet, er det bare 10 - 12 centimeter beinplass igjen bak meg. Skal man kjøre med folk i baksetet bør man velge en av de andre og større Mini-variantene. Det er egentlig så enkelt.

Spennende elbilnyhet skuffer stort på ett område

Går den bra?

Motoren, som forresten sammen med batteriet kommer fra konsernbroder BMW i3, yter 184 hestekrefter / 270 Nm, og ytelsene er absolutt gode nok for til sammen å lokke fram smilet. Selv om man altså må klare seg uten av det små-sinte snerret i eksosen som for eksempel en Cooper S med bensinmotor byr på. Lyd er definitivt en del av kjøreopplevelsen for mange av oss. Men bare venn deg til det. Det er den veien det går.

0-100 km/t tar 7,3 sekunder, mens toppfarten er oppgitt til 150 km/t. Absolutt godkjent det, og etter å ha kjørt den, er det liten grunn til å tvile på tallene.

Det som for mange elbilister er vel så viktig som ytelser og prestasjoner er hvor langt den går. Her er Mini ørlitt diffuse og oppgir fra 235 til 270 kilometer.

Strømforbruket under vår ikke altfor lange, og allerede beskrevede kjøretur under optimale forhold, er behagelig lavt. Vi ender på rett under 13,85 kWt. Under det som Mini selv oppgir som er 14,8 - 16,8 kWt per 100 km.

Mini har også fire ulike kjøreprogram. Fra Sport til Green+. Vi var innom alle, men kjørt mest i standard. Graden av regenerering er også justerbar, men igjen: Vår enkle og optimale testrute gir ikke de helt store utslagene her.

Hurtiglading er begrenset til 50 kW. Ikke best der altså. Du lader til 80 prosent på rundt 35 minutter, med varmt batteri. Ved hjemmelading er ladekapasiteten opptil 11 kW.

Les også: Når du er millionær – men vil kjøre Mini

Finest utenpå eller inni?

Mini er kul, både utenpå og inni. El-Minien mangler grill og ser kanskje litt glatt ut i trynet? Alle liker kanskje heller ikke de gule detaljene, men ta det med ro. Du kan få den uten. De asymmetriske felgene er unike for elbilen. Ellers er den veldig lik seg selv.

Standardutstyr for Mini Cooper SE inkluderer LED-lys,to-soners klimaanlegg, varmesystem med varmepumpe og Connected Navigation. Den nye SE-modellen vil bli tilbudt med ulike førerassistansesystemer og fire utstyrspakker ved lansering, slik at den kan tilpasses individuelle behov.

Innvendig er den største forandringen et nytt instrumentbord, eller rettere sagt en ny og for denne modellen unik 5,5 tommers skjerm som erstatter de tradisjonelle instrumentene. Selvfølgelig er også selve instrumenteringen annerledes, med forbruksmåler og batteri- / rekkeviddemåler.

Utover det er det lekne interiøret med rader av små knapper og brytere både på konsoll og i tak likt. Et herlig organisert kaos det er vanskelig å ikke trives i. Det blir med det en knepen seier til interiøret.

Vi har også testet den gamle, originale Mini. Les mer her:

… og konklusjonen er?

Mini Cooper SE er hverken mest elbil for pengene, lengst rekkevidde for pengene eller størst elbil for pengene.

Med tre dører, ikke altfor god plass, noe begrenset rekkevidde og ikke spesielt kjapp hurtiglading er dette neppe elbilen som velter noe lass her i Norge.

Men bilen er definitivt kul, morsom og annerledes. Den er rett og slett en Mini – på både godt og vondt. Mest på godt, mener vi.

Dette er også den første premium-elbilen i segmentet. Det er en typisk livsstilsbil, primært for urbane strøk og mest for single eller par uten barn. Eller som en kul nummer to-bil til småkjøring, som får stå til lading mens familien tar den store SUV-en med takboks til hytta på fjellet og på langturer.

Les også: Vår test av Minis ladbare hybrid her

Video: Se mer av den elektriske Mini Cooper SE her: