Her gjorde de comeback – etter flere tunge år

Mye av det motorjournalister gjør av testing av nye biler, skjer konsentrert og over kort tid. Vanligvis handler det om korte utenlandsturer til lansering og et første bekjentskap, deretter normalt en prøvekjøring over en ukes tid.

Slik var det før også, men tidlig i 1980-årene fikk Brooms Frank Williksen en sporty Vi Menn-redaktør med på ganske ambisiøse langtestopplegg. Målet var å gi leserne et bedre inntrykk av hvordan den enkelte bilen var å leve med over noe som tilsvarte ca. halvannet års normal kjørelengde.

De største rundene omfattet 8 forskjellige biler, som vi kjørte til sammen 160.000 kilometer med – eller drøyt fire runder rundt jorda ved ekvator. Her ser vi nærmere på en av langtestbilene, 37 år senere, nemlig Fiat Uno 70 S – en av ni småbiler.

For at disse bilreportasjene skulle være aktuelle, gjennomførte vi disse testene i løpet av 3-6 måneder, litt avhengig av hva vi klarte å henge på av langturer. Det ble derfor ganske mange runder nedover Kontinentet med flere slike testbiler for å få kilometer nok – fort nok. Med meg på disse langtestene hadde jeg hele tiden et team på 8-10 kolleger og spesielt bilinteresserte.

Fiat Uno - ikke en bil du kan stole på

Kjører bra

Fiat har hatt en veldig skiftende tilværelse i Norge, det har gått mye opp og ned – og en lang periode nå mest ned, til en markedsandel som er historisk lav. Men Fiat har i perioder vært et bilmerke å regne med her i landet, med gode salgstall for modeller som 124, 128, 127 og 131 – for å nevne noen viktige bidragsytere.

Etter noen magre år inn på 1980-tallet, sørget den nye småbilen Uno – som erstattet suksessen 127 – for at Fiat igjen var tilbake i det gode selskap. Bilen ble lansert i 1983, ble kåret til Årets Bil 1984, og traff også mange norske bilkjøpere godt. «En funksjonell bil med god plassutnyttelse – som også kjører bra,» skrev jeg i Vi Menn nr. 9 i 1985.

Smarte Fiat

Tittelen på artikkelen var «Uno har kjørt Fiat frem i lyset igjen», og her presenterte jeg bilen som en av ni småbiler i en ny langtest. De andre bilene i testen var Peugeot 205, Talbot Horizon, Honda Civic, Citroën Visa, Nissan Cherry, Toyota Corolla, Volkswagen Golf og Mitsubishi Colt.

I presentasjonen av Fiat Uno 70 S la jeg blant annet vekt på den gode plassutnyttelsen i bilen, helt i tråd med Fiats lange tradisjoner på å få mye ut av små mål. Ekstra pluss fikk bakluken, som gikk helt ned til støtfangeren, og den gode førerplassen med super sikt i alle retninger. Smarte Fiat hadde i tillegg samlet bryterne til mange funksjoner slik at det var unødvendig å slippe taket i rattet for å bruke dem.

Ble Årets Bil - senere gikk alt galt

God valuta for pengene

«Med 1300-motor på 68 hk, blir Uno 70 S kvikk å kjøre. Den drar 0-100 km/t på litt over 11 sekunder, og påberoper seg en toppfart på 160 km/t. Det som er mer interessant, er at den har brukbare muskelreserver for akselerasjon i gir under kjøring,» fortalte jeg videre, og beskrev ellers motoren som «avgjort dannet og samarbeidsvillig. Støynivået er moderat, og startproblemer i kulda – som enkelte klaget over med Fiat tidligere – har vi overhodet ikke hørt om.»

Etter cirka fem måneder og 19.000 kilometer kjørte Fiat Uno 70 S ut av Vi Menns store langtest av småbiler «med et svært respektabelt resultat. Med en pris på kr. 73.000,- gir bilen god valuta for pengene, og noen tilfeldighet var det neppe at den ble valgt til Årets Bil – selv om det også finnes skjønnhetsflekker», innledet jeg oppsummeringen av langtesten med.

Absolutt gode resultater

Og visst klarte Fiat Uno 70 S seg godt – faktisk var det bare sterke konkurrenter som Volkswagen Golf og Toyota Corolla som endte med høyere poengsum!

Slik scoret Fiat Uno 70 S i de forskjellige disiplinene:

Motor – 4,6 poeng:

«70 hester i en bil som ikke er større, er i utgangspunktet meget bra... Motoren er meget turtallsvillig, og reagerer spontant på pådrag. Akselerasjonsevnen er absolutt på plussiden... Fleksibiliteten ligger også i overkant av gjennomsnittet, og bensinforbruket i underkant.»

Bremser – 4,4 poeng:

«Absolutt gode resultater også her.»

Tenk at et folkelig merke kunne komme med denne

Unikum i bytrafikk

Styring – 4,4 poeng:

«Sterkt punkt igjen. Uno-styringen er kjapp og presis, og gir under alle forhold rask og nøyaktig tilbakemelding om hva forhjulene egentlig bedriver. ...Selve rattet er grepsvennlig, og ikke fullt så buss-flatt som vi har opplevd i en del tidligere Fiat-modeller.»

Veiegenskaper – 4,3 poeng:

«Italienernes evner på den dynamiske siden er velkjente, og konstruktørene har så visst ikke latt Uno bli noe mandags-verk heller. Retningsstabiliteten er meget god, og grepet virker fjellstøtt -også når det gås til verket forholdsvis stramt på svingete veier.

Kjøreglede? Joda!

Bilen er noe nær et unikum i bytrafikk. Liten og kompakt, lettstyrt og svært manøvreringsvennlig. Den som ikke lommeparkerer Uno prima etter få forsøk, har ingen ting i byen å gjøre – i alle fall ikke bak et bilratt!»

Meget bra lys

Girkasse – 3,3 poeng:

«Det måtte jo komme. Her har Uno sin akilleshæl, og den svakeste gjennomsnittskarakteren av samtlige punkter. Girskiftet er direkte upresist, og bevegelsene tyngre enn man må kunne forlange i dag. Noe transmisjonsstøy fikk vi også, og pedaltrykket på clutchen kunne med fordel vært lettere.»

Lys – 4,8 poeng:

«Det tar seg opp igjen! Få småbiler vi har kjørt, har hatt et bedre og mer effektivt kjørelys enn Fiat Uno. Meget bra!»

Tre i bredden blir for trangt

Førerplass – 4,3 poeng:

«Også her holder Uno mål. Spesielt berømmes den meget fine instrumenteringen, som også omfatter et svært oversiktlig varseldisplay med lysdioder i riss av bilen.

Også setet får stort sett godkjent, selv om korsryggstøtten blir for dårlig på virkelig lange turer. Oversikten er meget god i alle retninger fra et førermiljø som absolutt kan hevde seg i dagens skarpe konkurranse.»

Komfort – 3,7 poeng:

«Det går ikke så verst her heller. Spesielt kommer plassutnyttelsen på plussiden med god margin... Tre voksne i bredden bak blir likevel for trangt, utover helt korte turer.»

2,01 pr kilometer

Bagasjeplass – 3,6 poeng:

«Middels volum i et meget lett utnyttbart bagasjerom, der bakluken åpner langt nok ned til at man slipper å løfte rygg og liv av seg om noe tungt skal inn.»

Diverse – 4,0 poeng:

«Vi noterer vellykket plassering av både oljepeilestav, sikringsboks og batteri for ettersyn – og utstyrsgraden må også sies å ligge over gjennomsnittet.»

Gjennomsnittlig bensinforbruk for Fiat Uno 70 S for hele perioden endte på 0,72 l/mil, noe som ble bedømt som meget gunstig.

I regnestykket over totale kostnader for bilholdet, som altså tilsvarte ca. halvannet års normal bilbruk, endte bilen med en kilometerkostnad på pene 2,01 kroner pr. km.

Topp 5 - dette er lekkert fra Italia

Dette var Fiat Uno 70 S 1985-modell:

Motor: 4 sylindre i rekke, overliggende kamaksel. Slagvolum 1.301 cc. 68 hk.

Drivverk: Motor tverrstilt foran, drift på forhjul. 5-trinns manuell girkasse.

Styring: Tannstang, svingradius 5 meter.

Bremser: Skiver foran, tromler bak, servoforsterker.

Oppheng: Uavhengig på alle hjul.

Lengde x bredde x høyde: 3.644 x 1.555 x 1.432 mm

Akselavstand: 2.362 mm

Egenvekt: 820 kg

Tillatt totalvekt: 1.250 kg

Akselerasjon 0-100 km/t: 11,5 sekunder

Toppfart: 160 km/t

Volum bagasjerom under hattehylle: 225 liter

Volum bagasjerom med baksetet nedfelt: 968 liter

Bensinforb ruk oppgitt – bykjøring/90 km/t: 0,82/0,50 l/mil

Oktanbehov: 98

Tankvolum: 42 liter

Målt gjennomsnittsforbruk etter 18.937 km: 0,72 l/mil

Pris: Ca. kr. 72.990,- (lev. Oslo)

Den var bygget av roboter - det hjalp dessverre lite

Video: Her tester vi en virkelig liten bil!