Haakon og Mette-Marit giftet seg med "lånte" bilskilter
Slottet angret tydeligvis - og kjøpte bilen tilbake
Brudeskyssen er for mange nesten like viktig som brudekysset. For de aller fleste er det mulig å om ikke velge helt selv, så i hvertfall å gi klare føringer til forloverne om hva slags kjøretøy som ønskes. Vi har sett alt fra motorsykkel med sidevogn til ekstreme sportsbiler bidra til å gjøre dagen enda mer minnerik for hovedpersonene.
For kongelige er det ikke alltid så enkelt. Her er det gjerne mye tradisjon ute og går. Og som vi har sett i dag: Det gjelder i aller høyeste grad for britene.
Les også: Kongelig bryllup med dieselbiler - til gjestene
Virkelig stasbil
Når det gjelder kongelig brudeskyss er det likevel vanskelig å komme på noen mer minneverdig, motorisert sådan, enn den vårt eget kronprinspar benyttet seg av da de giftet seg i august 2001.
Det var en av Slottets virkelige stasbiler, en 1966 Lincoln Continental convertible. En særegen, tidløs klassiker som ifølge et gammelt rykte skulle ha blitt gitt som gave til Kong Olav under et offisielt besøk i USA sent i 1965. Fra Slottet får vi dog opplyst at den ble kjøpt av hoffet på normalt vis.
Slottets flotteste paradebil
Det var en flott bil, og en uvanlig bil for kongelig representasjon allerede da den var ny. Bruk av åpne biler til så utpreget VIP-transport hadde bokstavelig talt fått seg et skudd for baugen etter attentatet på president Kennedy noen år før.
Her i nord var trusselbildet heldigvis et annet, og den flotte Lincoln´en ble tatt i bruk og registrert på A-5 med Kong Olav som eier den 22. april 1966.
A-5 fikk en lang karriere på Slottet. Ikke bare var den en sjeldent godt velholdt utgave av en unik bilmodell, med sitt åpne firedørs-karosseri hvor bakdørene er hengslet bakover. Den var også svært synlig, til tross for at den ikke ble brukt veldig mye:
Kongen og kronprinsen ble vanligvis kjørt til åpningen av Stortinget i denne bilen, med taket nede når været tillot det. Og da den var kun to år gammel, ble bilen brukt i bryllupet til daværende kronprins Harald og kronprinsesse Sonja i 1968.
Ble overflødig, og solgt
Slikt blir det minner av hos folket - men ikke nok til at de ansvarlige for beholdningen i slottsgarasjene så noen vits i å beholde den på 90-tallet.
Kanskje fordi Slottets "hoved-limousine", som til enhver tid er registrert på A-2, den gangen var en svært oppsiktsvekkende og custombygget 1990-1992 Cadillac Fleetwood Brougham, hvor bakre del av taket var en cabriolet. Ergo hadde Kongen en moderne, åpen bil for de anledningene hvor det var ønskelig.
Les også: Denne Cadillacen het "A-2" mellom 1982 og 1985
Den Cadillacen fikk for øvrig en uvanlig kort karriere på slottet, og hvor den befinner seg i dag er ukjent. De fleste amcar-entusiaster har vært mer opptatt av A-5 sin skjebne, og de ristet vantro på hodet da det ble kjent at den var blitt solgt på begynnelsen av 1990-tallet.
Desto mer stas syntes "alle" det var da det like før kronprinsbryllupet i 2001 ble offentliggjort at bilen, som nå var i privat eie og registrert på mer "folkelige" A-55, var blitt lånt tilbake for anledningen. Ergo skulle kronprinsparet bli kjørt i samme bil som kongeparet hadde blitt kjørt i da de giftet seg 33 år tidligere.
Da bryllupsdagen opprant og bilen sto klar ved kirken, stusset de fleste av oss som kjente til bilens historie:
Som et oppsiktsvekkende, og tilsynelatende ganske kuriøst avvik fra normalen hadde bryllups-arrangørene skaffet tilveie skilter med det opprinnelige registreringsnummeret A-5, for at bilen skulle fremstå som nøyaktig lik seg selv ved forrige kronprinsbryllup. Så sent som dagen før hadde den sine korrekte A-55-skilter under generalprøven.
På "falske" skilter?
Blant bilentusiaster ble det humoristisk bemerket at kronprinsparets første kjøretur som ektefolk så ut til å gå på "falske" skilter.
Men det hele var klarert: Slottet og bilens eier hadde en avtale om at bilen kunne lånes ved spesielle anledninger, og i Slottets tjeneste gikk den da på sine gamle skilter etter avtale med Biltilsynet, opplyser assisterende kommunikasjonssjef Sven Gj. Gjeruldsen ved Slottet.
Gjeruldsen forteller for øvrig at Slottets egne representasjonsbiler har såkalte "alias-skilter", altså ordinære skilter som brukes for å vekke minst mulig oppsikt ved rene transportoppdrag uten passasjerer. I dette tilfellet var det kuriøse at det ble brukt et skiltnummer fra Slottets reserverte "lavnummerserie" på en bil som strengt tatt var i privat eie på det aktuelle tidspunktet, noe som nok ikke har skjedd tidligere.
I hvertfall var tilfellet spesielt nok til at man fremdeles husker det på Biltilsynet i Oslo. Der bekrefter man at det hele ble klarert med høyeste hold i Vegdirektoratet før brudeferden fant sted.
Biltilsynet bekrefter også at bilen mistet de "kongelige" A-5-skiltene da den ble solgt ut av slottsgarasjen og til en privat eier i november 1992, og først registrert på det ordinære skiltnummeret DH11111, senere på veteran-nummeret A-55. Deretter vandret den frem og tilbake mellom to private eiere i 1993, 1996, 1997 og 1999, før den i november 2002 ble kjøpt tilbake av Slottet.
Det skjedde etter at bilen hadde vært annonsert til en meget høy pris, selv til en dønn strøken Lincoln firedørs-cabriolet å være. Men så hadde den også vært brukt ved to tronfølger-bryllup, og gjennom historien transportert flere regenter og notabiliteter enn de fleste andre norske veteranbiler til sammen.
Kjøpt tilbake i ettertid
Som vi vet ble den korte kjøreturen tilbake til Slottet den reneste triumfferden for både brudeparet og bilen. Og da Slottet 14 måneder senere kjøpte bilen tilbake vakte det stor begeistring både blant bilentusiaster og royalister med sans for historie.
Da var Slottets custombygde, halvveis åpne Cadillac-limo forlengst solgt til fordel for en moderne Cadillac-limo med ekstra høyt tak, slik regenter og statsledere gjerne fraktes i nå for tiden. Men det var trolig ikke mangelen på en åpen representasjonsbil som gjorde at bilen ble kjøpt tilbake, snarere en erkjennelse av tradisjon, og at bilen aldri burde vært solgt til å begynne med.
Fornuften seiret, dermed er bilen i dag igjen bærer av sine gamle A-5-skilter - permanent, denne gang.