Gjett om dette var et staselig syn på norske veier i 1986
Her snakker vi om øvelse i fullstendig avslappet harmoni.
Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.
Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om Jaguar XJ6 Sovereign 3,6 fra 1986/87.
«Drømmer jeg? Eller er jeg våken?»
Jo, jeg følte meg nok som Jeppe på Bjerget da han våknet i baronens seng, der jeg i opphøyet eleganse suste utover E18 mot Drammen en vakker sommerdag i 1986, bak rattet i en bil som den gangen kostet vanvittige 790.000 blanke kroner! Til orientering sier Norges Banks priskalkulator at dette nå tilsvarer drøyt 2 millioner kroner.
Avslappet harmoni
Med dette var Jaguar Sovereign 3,6 den i særklasse dyreste serieproduserte bilen jeg hadde hatt anledning til å teste så langt. Av min test i det daværende ukebladet NÅ, kan jeg lett se at dette skapte en ganske opphøyet stemning hos testkjøreren, hør bare på innledningen:
«Det ble en øvelse i fullstendig avslappet harmoni. Omgitt av håndsydd skinn, nøttetre og et perfekt tempererende air conditionanlegg levde vi vårt eget trafikale liv – ganske upåvirket av køer, tropevarme og adrenalinboblende medtrafikanter.
Vi kom selvsagt ikke raskere frem enn resten av køen – å fly er noe av det eneste en Jaguar fortsatt ikke kan – men vi kom frem uendelig mye mer avslappet og opplagt enn de aller fleste.»
Strålende bevis
«Hvorvidt dette er verdt en investering som drar godt opp mot 800.000 kroner, kan man selvsagt diskutere – om man ikke har noe bedre å foreta seg.
For Jaguar-menigheten er spørsmålet uinteressant, likeså enhver diskusjon,» skrev jeg.
For en hardt prøvet britisk bilindustri var de store kattene fra Coventry på denne tiden et etterlengtet og sårt tiltrengt lyspunkt. Her hadde innsatsvilje og oppfinnsomhet snudd en truende katastrofe til en dundrende suksess – og bevist at britene fortsatt kunne, når de virkelig la seg i selen.
For Jaguar hadde også bak seg en lei periode, der store kvalitetsproblemer på 1970-tallet lenge så ut til å nappe teppet vekk under beina på den velrenommerte luksusbil-produsenten. Slik skulle det – heldigvis – ikke gå, noe min testbil var et strålende bevis for.
«Nesten fornærmelig»
Jaguaren var også mye mer enn «kostbar duft av skinn og edeltre. Den er en høyt kultivert kjøremaskin med store ytelser og høye sikkerhetsreserver, bygget over et teknisk avansert understell.
Kjøreegenskapene er glimrende, og det samme er komforten. Både styring og bremser sto godt i harmoni til kraftressursene,» fastslo jeg.
«Innvendig støynivå er det nesten fornærmelig å snakke om, så tyst som denne bilen er.
Utstyrsmessig er heller ingen ting glemt.
Totalsummen blir en harmonisk helhet, som ikke svært mange andre i dag kan vise maken til,» fikk NÅ-leseren vite.
Å kjøpe dette som ungdomsbil er kanskje ikke bare lurt
Ingen klage på bredden
Jaguar XJ6 Sovereign 3,6 var en stor bil i ordets virkelige forstand – 5 meter lang og to meter bred. Med en høyde på bare 1,36 meter så bilen også enda større ut enn den faktisk var. Akselavstanden var 2,87 meter, og bilen var heller ingen lettvekter med en egenvekt på 1.770 kg.
Bagasjerommet slukte 430 liter, noe som knapt kan sies å være spesielt imponerende for en såpass stor bil. Relativt mye plass stjal reservehjulet som var plassert stående skrått mot bakveggen til kupéen – i vakkert og forseggjort trekk, selvsagt, matchende teppene i bagasjerommet!
Til gjengjeld var det fyrstelig med plass i baksetet, der det for en gangs skyld heller ikke var mulig å klage på bredden.
Blanding av gammelt og nytt
Om førerplassen kom superlativene også tett. Min bedømmelse var at her var forutsetningene for uanstrengte langturer ekstra gode. «Setet er meget velformet og gir god støtte der det skal. Alle justeringer skjer elektrisk – også for passasjersetet foran.
Rattstammen kan justeres også i lengderetning, noe som gjør det enklere å finne «sin» kjørestilling. Selv om både panser og hekk har god lengde, er sikten ypperlig og bilen lett å beregne.
Instrumentene er plassert godt opp i synsfeltet, og har meget god lesbarhet under alle forhold. Arrangementet er en noe egenartet blanding av gammelt og nytt: Digitale symboler viser ladetilstand, oljetrykk, temperatur og tankinnhold. I høyre kant sitter en av de beste kjørecomputerne vi har hilst på, og dessuten en lystavle som varsler om setebelter og håndbrems – og om feil på forskjellige systemer og funksjoner.»
Her henter Erik klassikeren ut av dvalen - etter 17 år
Det meste var med
«Midt oppe i dette møter du to gamle «klokker» til speedometer og turteller. Ikke noe galt i det, tvert imot. Men Jaguar har knuslet sterkt med størrelsen på både tall og klokker.
Akkurat her ser det som om man har ønsket seg inn i det virkelig avanserte – men ikke våget å ta skrittet fullt ut,» bemerket jeg videre.
Air condition-systemet, med innebygd justering av luftfuktighet, høstet sterk og velfortjent ros.
Det samme gjaldt bilens utstyrsnivå, for her var det meste virkelig på plass. At sentrallås og elektrisk justerbare utvendige speil var standard utstyr, skulle selvsagt bare mangle.
Se hvem som kommer med råtøff og elektrisk SUV!
Flott hobbysett på kjøpet
På denne listen fantes også oppvarming av speilene og oppvarmede dyser for lykte- og vindusspylere. Elektriske vindusheiser var det naturligvis rundt om, og bilen hadde noe så eksotisk som elektrisk antenne og cruise kontroll, foruten blokkeringsfrie bremser (ABS-system fra Bosch), 4-trinns ZF automatgir, nivåregulering og håndsydde skinnseter med nakkestøtter både foran og bak.
Uten et øyeblikk å mistenke Jaguar-kjøperne for å bedrive særlig mye hobby-mekanikk på bilen sin, konstaterte jeg dessuten at Jaguar Sovereign 3,6 hadde «et av de flotteste verktøysett vi har sett i en bil.» Og: «de får i alle fall et flott hobbysett med på kjøpet! Med Jaguar-navnet preget inn på fastnøklene, naturligvis...»
Her kjøper Thoralf (86) drømmebilen
...det lille problemet med prisen
Sovereign 3,6, som dukket opp i 1986, om jeg ikke husker feil, hadde ellers fått en helt ny 6-sylindret rekkemotor på – ja, nettopp! – 3,6 liter. Dette var en avansert kraftkilde med doble overliggende kamaksler og fire ventiler pr sylinder. Motoren hadde elektronisk styrt innsprøytning og lettmetall topp og blokk.
Høyeste effekt var 226 hk, noe som var nesten uhørte krefter i en familiebil på den tiden. Maksimalt dreiemoment på godt over 300 Nm lot seg også høre. Så leverte bilen på veien også. Akselerasjon 0-100 km/t gikk unna på friske 8,4 sekunder, og toppfarten lå på ca. 220 km/t.
«Så hva mer kan man egentlig ønske seg av en bil? Bortsett fra dette lille problemet med prisen, da, selvfølgelig,» avsluttet jeg.
Jaguar S-Type: Se hva som sto bortgjemt på låven
Jaguar Sovereign 3,6 1986/87:
Motor: 6 sylindre i rekke. 3,6 liter. Doble overliggende kamaksler. 4 ventiler pr sylinder, elektronisk styrt innsprøytning. 226 hk, maks dreiemoment 315 Nm.
Drivverk: Bakhjulsdrift. 4-trinns ZF automatgir.
Svingradius: 6,20 meter
Bremser: Skiver foran (ventilerte) og bak. ABS/blokkeringsfritt system.
Lengde x bredde x høyde: 4.988 x 2.005 x 1.358 mm
Akselavstand: 2,87 meter
Egenvekt: 1.770 kg
Tillatt totalvekt: 2.190 kg
Bensintank (2): 89 liter
Toppfart: 217 km/t
Akselerasjon, 0-100 km/t: 8,4 sekunder
Oppgitt forbruk, 90 km/t/bykjøring: 0,78/1,51 liter pr mil.
Pris: Ca. 790.000 kroner.
Ny regel kan gjøre drømmebilen mye billigere
Norske kunder klaget – da laget Jaguar en video