Fullblods-klassiker til svært hyggelig pris
Her er det faktisk plass til hele familien.
Livet er fullt av valg. Noen vanskeligere enn andre – og noen ganske åpenbare, selv om det river i hjertet å følge fornuften.
Det å velge bil kan ofte havne i siste kategori. For det er sjelden at det hjertet virkelig vil ha, er det samme som all mulig fornuft tilsier at man bør satse på.
En sjelden sjanse
Men en gang i mellom smiler lykken til en. Og er du en av alle de som drømmer om å finne en virkelig fullblods sportsbil som hele familien kan ha det hyggelig med, attpå til for en svært overkommelig pris, da har du sjansen nå.
Les også: Disse tre italienske klassikerne kan være de minst kjørte i hele verden
Bilen på bildene har vært til salgs på finn.no en god stund, og det tyder på at ikke sportsbilkjøpere flest er helt klare for et slikt kinderegg. Det er sikkert også grunnen til at prisen etterhvert er blitt så hyggelig som den er.
Brukt A6 – eller klassisk fullblod?
320.000 kroner er omtrent det du må gi for en noen år gammel Audi A6. Her får du i stedet en klassisk italiener med V12-motor, noenlunde rommelig skinninteriør for fire personer - og Ferrari-emblem på baklokket for den samme prisen.
Bare Ferrari-emblemet er nok til å få misunnelige blikk fra medtrafikantene. Og når man vet hva disse italienerne både kan og kunne om kjøreglede og sportslige kjøreegenskaper, så forstår du at det er minst like gøy når ingen andre ser deg, også.
Og så kan du altså ta med hele familien på tur – forutsatt at familien ikke teller flere enn fire personer totalt.
Bygget for å være praktisk
For dette er kanskje den aller første modellen fra Ferrari som kan sies å ha vært noe i retning av «praktisk». Den etterfulgte den tradisjonelt sportsbil-designede 365 GTC/4, der baksetene var av ganske teoretisk type, og ga altså baksetepassasjerene plass til både hode og bein i et langt mer tradisjonelt coupé-karosseri.
Les også: Ferrari-drømmen koster kanskje mindre enn du tror
Med V12-motor og et meget høyt utstyrsnivå ble bilen på mange måter Ferraris toppmodell, men siden den ble mer markedsført som en svært habil grand tourer enn en utpreget sportsbil, ble den ikke tatt helt på alvor av enkelte merkeentusiaster.
Fansen fnøs av automatgir
Slik sett kan man si at den delte skjebne med Porsches 928 – en annen toppmodell med plass til flere passasjerer, som også var en mer habil sportsbil enn mange lot seg selv få sjansen til å oppdage. Og de to delte en annen egenhet også:
Ettersom de ble bygget for et like status-hungrende som hardtgassende publikum, var det mange som valgte automatgir. Det ble i hvertfall sett ned på av sportsbil-fansen, men i begge tilfellene kledde bilene godt automat uansett hvordan man så på det.
Den sobert Pininfarina-designede Ferrarien byttet navn flere ganger i løpet av den lange perioden den var i produksjon – fra tidlig 1970-tall og helt til 1989. Denne er fra slutten av den andre «generasjonen», da den het 400 GT med femtrinns manuelt gir, og bare 400 med automat.
Les også: Kan man skru på en Ferrari selv - og bør man gjøre det?
En av 355 bygde
På Ferrari-vis var det aldri snakk om enorme produksjonstall, men nettopp denne versjonen, som er den siste med et helt kobbel av Weber-forgassere før «400 i» kom i 1979, ble faktisk bygget i rundt 500 eksemplarer. Ikke overraskende hadde de fleste av dem automatgir, og denne bilen er en av dem.
Fra tid til annen leser man reportasjer som forsøker å avdramatisere de spesielle servicebehovene og deleprisene til slike biler. Ofte konkluderer man med at det tross alt ikke trenger å være så mye dyrere eller mer «farefullt» å eie en gammel Ferrari enn noe annet eksotisk.
Les også: Alfa Romeo 4C - sportsbilen folk flest skal ha råd til
Da handler det gjerne om litt enklere modeller med V8. Dette er en stor, tung, kompleks og ekstremt velutstyrt bil, og V12-motoren på 340 hester – 10 svært viktige hester mer enn konkurrenten Lamborghini Espada – er også hentet fra øverste hylle. Ergo bør man ta høyde for at det kan dukke opp ting som kan koste penger her, og det er enda viktigere å sjekke bilen nøye enn med en litt mer «folkelig» Ferrari.
Virker lovende
Når det er sagt, ser denne bilen lovende ut. Både interiøret og karosseriet er helt, rett og pent, og at den har gått i California er ikke noe minus. Automaten og forgasserne har fått en gjennomgang nylig, og det har også air condition-anlegget, foringer og diverse annet mekanisk, opplyser selgeren.
Om bilen er pen eller ikke, er selvsagt en smakssak. Vi hører til de som mener at det kileformede designet er en tidløs krysning av eleganse og kraft, men noen vil selvsagt spørre deg om hvorfor du kjøpte en slik, og ikke en liten, rød djevel når du først skulle handle deg Ferrari.
Da kan du jo si at du synes det var greit å kunne ta med hele familien. Og holder ikke det, kan du si at du synes en skikkelig sportsbil bør ha V12, og ikke en puslete V8 under panseret…
Les også: Vekker disse lysten på en skikkelig italiener i garasjen?