Endelig - Formel 1 på norsk

For 60 år siden kjempet Giuseppe Farina og Juan Manuell Fangio om seieren på Silverstone. Det var det første løpet i 1950-sesongen og siden har Grand Prix og Formel 1 vært synonymt. Og i anledning jubileet har Atle Gulbrandsen og Morten Malmø skrevet den første norske boka om sporten – Grand Prix, Historien om Formel 1.

- Hovedvekten dreier seg om de siste 60-årene, men vi følte vi måtte ta med et kapittel om racing helt tilbake til slutten 1800-tallet sier Atle Gulbrandsen.

- Og boken er skrevet med norske øyne. Selv om vi aldri har hatt noen fører, har vi forsøkt å flette inn den norske historien så godt som mulig.

Atle Gulbrandsen er Brooms-biltester. Se hans test av BMW X1.

Sendte spørreskjema til førerne

Du har jo ikke skrevet boken alene. Kan du fortelle litt om medforfatteren?

- Morten Malmø er journalist, forlegger og en ekte Formel 1-entusiast. Da han var ung på 60-tallet, sendte han spørreskjemaer til førerene. De aller fleste tok seg tid til å fylle ut og sende de tilbake. Det tviler jeg sterkt på at hadde skjedd i dag, sier Atle.

- I boka har vi trykket et skjemaintervju med den svenske legenden, Ronnie Peterson. Det siste spørsmålet er om han anser Formel 1 for å være farlig. Svaret hans er ”Om man har otur”. Som du kanskje vet døde han senere i en ulykke på Monza i 1978.

Brukte bobil som utsiktspost

Hvordan ble du selv interessert i Formel 1?

- I 1988 var jeg åtte år og faren min tok meg med for å se et løp på Paul Ricard-banen i Frankrike. Vi hadde ståplasser på enden av Mistral-langsiden, og jeg så ikke en dritt.

- Like ved oss var det noen som sto parkert med en bobil og faren min fikk øyekontakt med en av dem. Da han fikk forklart at vi hadde tatt turen hele veien fra Norge, og det viste seg at broren til bobileieren jobbet i Nordsjøen, fikk vi komme opp på taket. Det første som møtte meg var Ayrton Senna og Alain Prost i hver sin Marlboro-McLaren. Og siden har jeg fulgt Formel 1 slavisk.

Les Brooms oppsummering av forrige Formel 1-sesong.

Hadde baktanker

Hvordan gikk veien fra interesse til å bli verdens yngste Formel 1-kommentator, i en alder av 17 år?

- Da jeg var ung var jeg veldig aktiv og satset på motorsport inntil pengene var brukt opp, som de gjør for så mange andre. Jeg hadde behov for å ha en tilknytning til miljøet og så at Thomas Schie og Tommy Rustad var ekspertkommentatorer for sendingene på Canal +. Jeg tenkte at det hadde vært gøy.

- Derfor ringte jeg Inge Bråten som var sportssjef for Canal +. Jeg skulle skrive en sak for magasinet Race, men hadde noen baktanker. Siste spørsmålet var derfor hvordan det ble med ekspertkommentatorer utover i sesongen.

- Han svarte at de i utgangspunktet skulle bruke Schie og Rustad, men at de var så aktive i motorsport at det ikke fungerte helt perfekt. Da anbefalte jeg meg selv. Jeg forklarte at selv om jeg bare var 17 år kunne jeg masse om Formel 1.

- Inge Bråten var veldig kul og ga meg en sjanse. Noen uker etter intervjuet ringte han meg og lurte på om jeg kunne stille opp som ekspertkommentator i forbindelse med Monaco GP. Det kunne jeg jo, og siden har det balla på seg.

- Jeg jobbet også sammen med Jon Herwig Carlsen da Formel 1 gikk på NRK, men da TV 2 kjøpte rettighetene, ble jeg hovedkommentator. Det var ikke aktuelt for Jon å skifte kanal.

Intervju med Schumacher

Hvis du må plukke et favorittminne fra Formel 1 – hva blir det?

- Jeg har kommentert i overkant 40 løp fra banene, over 150 løp totalt, så flest fra Oslo. En episode jeg husker godt var mitt første intervju med Schumacher i Østerrike i 2001. Da kom jeg litt under huden på han.

- Vi var en liten gruppe journalister fra Skandinavia. Og Schumacher gjorde det klart at han ikke ønsket å snakke om at han hadde hytte i Norge. Da forklarte jeg han at alle i Norge vet det, men at vi velger å la han være i fred. Etter det handlet det meste av pressekonferansen om Norge, til irritasjon for journalistene fra Sverige og Danmark.

Her kan du lese om Michael Schumachers første kjøretur i Mercedes-teamet.

Tror på Pål Varhaug

Den norske historien er som nevnt representert i boka. Derfor lurer vi på hvilken nordmann du mener har vært nærmest et Formel 1-sete?

- Det er et vanskelig spørsmål. Harald Huysman fikk beskjed om å stille for EuroBrun i Frankrikes Grand Prix i 1990. Betalføreren Claudio Langes slet med å skaffe nok penger til å kjøre, men i siste liten klarte han å skaffe de nødvendige midlene og da fikk ikke Huysman kjøre likevel. Det hører med til historien at Lange ikke klarte å kvalifisere seg, det tror jeg ikke Huysman hadde klart heller. Teamet var for dårlig.

Ellers har jo Thomas Schie kjørt Formel 3000, men det var i et dårlig team slik at det var vanskelig å imponere. Sånn sett vil jeg nesten påstå at Pål Varhaug er den som er nærmest Formel 1.

Tusen takk for praten, vi gleder oss til årets Formel 1-sesong. Grand Prix – Historien om Formel 1 kan kjøpes på Notabene og i utvalgte nettbutikker.