Der står den, 17M en Broom redaktør Knut Skogstad vokste opp med. Hovedpersonen selv har lånt storebrors hjelm og har god fart nedover gårdsplassen hjemme i Steinkjer   en gang tidlig på 70 tallet.
Der står den, 17M en Broom redaktør Knut Skogstad vokste opp med. Hovedpersonen selv har lånt storebrors hjelm og har god fart nedover gårdsplassen hjemme i Steinkjer en gang tidlig på 70 tallet.

Dette er bilen faren min kjørte

Det er farsdag - og vi mimrer: Hva er den første bilen du husker?

Hvor mye påvirker bilvalget til faren din da du var liten, det du selv kjører som voksen?

Mye, tror jeg.

Kanskje ikke alltid så direkte og bevisst. Men jeg er helt overbevist om at det ligger der. Og det er jeg selv et bevis på. Mer om det snart. Først skal jeg bare mimre litt, i anledning farsdagen.

Prøvekjørte bil

Et av de første barndomsminnene mine er fra da jeg var med faren min og så på bil. Jeg må ha vært rundt tre år, vi hadde en blå Ford Cortina da, og jeg husker veldig godt at vi var og prøvekjørte en Volkswagen 1600. Hvis du har levd en stund, vet du hva jeg mener: Kombikarosseri med veldig skrånende hekk og motoren bak.

Husker godt at den motoren bråkte og at jeg syntes det var snodig at den var bak. Vi kjøpte ikke den, pappa bestemte seg heller for å fortsette med Ford.

Tre ekstralys!

Cortinaen ble nemlig erstattet av en 17M. Hvit, todørs og med et digert baksete. Faren min var lærer og mamma var hjemme, så det må ha vært et solid økonomisk løft å kjøpe den. Ikke helt ny, den var demokjørt og tror også den hadde tilhørt disponenten hos Ford-forhandleren i Steinkjer en tid. Det var i alle fall en veldig fin bil den gangen.

Det jeg husker aller best var at den hadde motor- og kupevarmer med en diger rund timerklokke nede til venstre for rattet. Og så hadde den tre store ekstralys i fronten. To gule tåkelys og en 1000-meter i midten. Tøft!

LES OGSÅ: Ole har en 33 år gammel Ford

Forlot Ford

Jeg husker hvor stolt jeg var av den bilen og hvor fin jeg syntes den var. Toppen av lykke var når jeg fikk låse opp tanklokket som var bak skiltet, hver gang vi var på bensinstasjonen (skikkelig snodig plassering, forresten).

Og når pappa skulle komme hjem fra jobb, sto jeg og speidet etter den i god tid, dag etter dag.

Vi hadde den til jeg ble ni. Da hadde de japanske bilene for alvor begynt å markere seg og pappa bestemte seg for å bytte 17M-en i en Mazda 929. "Den største Mazdaen", fortalte han. Husker jeg stusset over at den var mye mindre enn 17M-en. Og den støyet mye mer inni også. Noen ting har japanerne sannelig brukt lang tid på å få til, uansett hvor flinke de har vært.

LES OGSÅ: Hva er det med japanerne?

Tobarnspappa

Dermed forsvant den hvite Forden ut av livet mitt. Og skal jeg være helt ærlig har Ford i mange år vært et merke jeg har hatt et ganske likegyldig forhold til. Sierra? Joda, dristig design da den kom, men... De to første Mondeo-generasjonene? Ok, men kjedelig. Escort? Nei, takk! Det har vært veldig få Forder jeg har hatt LYST på.

Og så er det jo gjerne sånn at foreldrenes valg kanskje ikke er det aller mest populære i en fase av livet. Når du er 18, skal du liksom ikke kjøre samme bil som faren din. Ikke når du er 25 heller.

Nå har jeg etter hvert blitt en ganske voksen mann (selv om det ikke alltid føles sånn). Jeg har akkurat blitt tobarnspappa - og jeg har akkurat blitt eier av en hvit Ford!

Gode tanker

Jeg hadde overhodet ikke tenkt på parallellen før jeg hentet den hos selgeren i Stjørdal og satte kursen sørover for noen uker siden. Men mens jeg satt og koste meg i "ny" bil, med kaffe i koppen og mange både mil og timer foran meg med noe av det beste jeg vet - å kjøre bil - kom jeg plutselig til å tenke på den: 17M-en som jeg vokste opp i.

Og det føles faktisk ganske fint. Jeg har blitt voksen og pappa selv. Ford har begynt å lage veldig bra biler igjen. Og nå skal mine to små få vokse opp i en hvit Ford - S-Max denne gangen - med massevis av boltreplass og smarte løsninger.

Faren min er borte så jeg kan ikke sende ham noe farsdagskort. Men jeg sender ham mange gode tanker - og så tror jeg han også ville vært fornøyd med bilvalget mitt, 40 år etter sitt eget.

Og er en hvit Ford 40 år etter - knipset på en bensinstasjon ett eller annet sted i Sør-Trøndelag. På vei til sitt nye hjem.
Og er en hvit Ford 40 år etter - knipset på en bensinstasjon ett eller annet sted i Sør-Trøndelag. På vei til sitt nye hjem.

LES OGSÅ: Yrket ditt bestemmer bilvalget

Hva kjørte faren din da du var liten? Og hvordan har det påvirket deg og dine bilvalg? Det håper jeg du vil fortelle om i kommentarfeltet under: