Det var ikke småtterier vi måtte ha med på ferie

Korona-pandemien har gitt bilferie et kraftig oppsving – også her i landet. Både i nord, vest og sør har norske feriegjester i bil dukket opp i helt andre antall enn før. Restriksjoner på utenlandsreiser har gitt norske turistdestinasjoner en ny vår – både de som var kjent fra før, og i tillegg ved at mange oppdager «nye» steder det er morsomt å besøke.

Da pakkes bilen med kofferter og bager, og kanskje forskjellig fritidsutstyr som seilbrett, kajakk og lignende. Overnattingen tar bilturistene på hotell eller hytter, eller i egen campingvogn eller bobil, som stadig flere investerer i.

Stigende velstand har også sendt kravene til komfort skyhøyt for de fleste – alt skal være på stell, nesten uavhengig av hva det koster.

Gjenoppbygging preget hverdagen

Slik har det langt fra alltid vært. Da vi gikk inn i 1960-årene, var det bare gått 15 år siden den ødeleggende andre verdenskrig sluttet, og først dette året ble bilsalget frigitt i Norge. Frem til 1. oktober 1960 gjaldt det rasjonering og kjøpetillatelse for vanlige personbiler. Landet var fortsatt under gjenoppbygging etter krigen, og både vareutvalg og levevaner var preget av dette.

Reise dit man ville

I 1960-årene, og til godt inn på 1970-tallet, var utenlandsferier et fremmedord for det store flertallet. Ferie var noe man gjorde med bilen, for med frigitt salg økte bilparken i Norge raskt og sterkt, og den friheten bilen ga var en sterk opplevelse for etterkrigs-nordmannen.

Nå sto man fritt til å reise dit man ville, når man først hadde anledning til det, og som regel var det i påsken, i sommerferien og ellers på helgeturer.

Bilferie i Norge: Her er ekspertenes tips

Telt var mest vanlig

En veldig høy andel av disse bilferiene foregikk innenlands, gjerne til bygder og byer der man hadde slekt eller kjente. Noen dristige sjeler ga seg også i kast med nabolandene på bilferie – ja, til og med så langt som til Tyskland, Frankrike eller Italia var det enkelte som fant på å dra.

Bare et privilegert mindretall kunne nyte hotellivets gleder på slike turer. De aller fleste hadde «hus» med seg. Mest vanlig var telt, men såkalte campingtilhengere ble etter hvert veldig populære, og noen få hadde en liten campingvogn på slep.

Plass for ferie og fritid

Datidens biler var gjerne små og ikke spesielt motorsterke, og ofte var det bare to dører. Bagasjerommet var gjerne hakket større enn på tilsvarende modeller av dagens biler, men det trengtes.

Når man skulle være selvforsynt med alt fra mat til bolig, var det også mye som måtte få plass utover klær og personlige eiendeler. Ved markedsføringen av nye biler, ble det derfor ofte gjort et poeng ut av hva bilen kunne by på av kapasitet for ferie og fritid.

Flere nordmenn drar på bilferie - også med elbil

Høyt tyngdepunkt

Man kan saktens fundere både lenge og vel over hvordan det var mulig å få plass til både feriebagasje og familie i en Boble. Eller en Renault Dauphine for den saks skyld.

Fortsatt er det ganske mange av oss som trekker litt på smilebåndet når vi husker tilbake på hva vi av og til så av ferielastede Bobler og andre små biler. Her var det ofte taklass som ruvet så kraftig at også tyngdepunktet var godt over den kritiske høyden i mange tilfeller – foruten en smule sårbarhet for sidevind, da, noe Bobla allerede slet hardt nok med bare sjåfør i bilen...

...telt, kokeutstyr, kufferter og bag'er

En av de populære små «familiebilene» den gangen, var Vauxhall Viva, Opels engelske fetter. Også denne lille femseteren var en hyppig brukt feriebil for 1960-talls familier, noe fabrikken og importøren var godt klar over – og utnyttet for alt det var verdt i markedsføringen. Bilens feriekapasiteter ble understreket helt konkret.

I 1964-brosjyren blir det for eksempel slått fast at «Vauxhall Vivas kjempe-bagasjerom er et helt kapittel for seg selv. Det tar med letthet 4 personers ferieutstyr – telt, kokeutstyr, kufferter og bag’er, alt kan De ha med på ferieturen,» står det å lese.

Om betegnelsen «kjempe-bagasjerom» var helt fortjent er litt usikkert. I brosjyren ser det jo ruvende ut, men volumet var faktisk ikke mer enn 337 liter.

Advarer nordmenn på ferietur: Bagasjen bør være inne i bilen

"Uhåndterlig campingutstyr"

Også for jevnstore Opel Kadett ble det flagget «Stort bagasjerom med plass til hele ferieutstyret». Volumet var mer og mindre det samme som i Viva, men selvtilliten manglet ikke her heller: «I Kadetts bagasjerom er det virkelig god plass: Til store reisekofferter, til uhåndterlig campingutstyr eller til de tusen ting man til daglig har bruk for å transportere. Den store åpningen på bagasjerommet gjør at det er lett å få alle ting riktig på plass – og lett å få ut igjen!» Nemlig!

Satt på løs campingstol...

I en brosjyre for Ford Taunus 17M Turnier stasjonsvogn er bagasjeplassen også et stort poeng – ikke minst fordi man ved å legge ned baksetet fikk «et lasteplan som er 1,85 m langt og hvor de kan stue inn et halvt tonn! Campingutstyr, påhengsmotor, vannski, golfkøller – det er plass til selv de lengste og mest uhåndterlige saker. Eller en hel ungeflokk».

Det siste reiser nok noen spørsmål omkring temaet sikkerhet, men verden så faktisk ganske annerledes ut på midten av 1960-tallet. Det var ikke mange årene tidligere jeg selv satt på en løs campingstol (uten rygg!!) i varerommet på onkels 1956-modell Standard Vanguard varebil.

Det vil helst gå bra!

Bilene jeg aldri hadde kjørt på sommerferie med!

Video: Her snakker vi ekstrem campingvogn