På TV 2s nettsider bruker vi og våre partnere informasjonskapsler (cookies) for personlig tilpasning av annonser og måling.
Du kan lese mer om dette i vår personvernpolicy og vår informasjonsside om informasjonskapsler.
På TV 2s nettsider bruker vi og våre partnere informasjonskapsler (cookies) for personlig tilpasning av annonser og måling. Du kan lese mer om dette i vår personvernpolicy og vår informasjonsside om informasjonskapsler.
Denne Volvoen har du aldri sett
Bare produsert i 56 eksemplarer. Nå er den verdt en liten formue.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Assar Gabrielsson, en av Volvos to grunnleggere, pleide hvert år å ta en Amerika-tur. Dels for å pleie forretningsforbindelser og treffe leverandører - men ikke minst for å orientere seg om siste nytt fra bilens hjemland. Hadde det vært i dag, hadde han kanskje reist til Japan - eller til Kina, hjemlandet til Volvos nye eier?
Uansett: På sin årlige tur i 1953 la han merke til at det var sterkt sigende interesse for sportsbiler. Både Porsche 356, MG og Triumph hadde små, lekre og populære modeller med enkel teknologi fra andre produksjonsmodeller. Og ikke minst så han på - og ble veldig fascinert av - Chevrolets nye Corvette som hadde karosseri av glassfiberforsterket polyesterplast.
Så fascinert ble Gabrielsson at han sporenstreks satte seg på flyet til California for å besøke firmaet Glasspar som var ledende på glassfiber-bygging. Ideen om en lett, åpen Volvo-sportsvogn med motor og teknikk fra Volvo PV og glassfiber-karosseri var født.
Det begynner å ta av
På stående fot ble Gabrielsson enig med Glasspar om at de skulle lage et passende karosseri til den nye Volvoen. Tegninger kom fram i rekordfart – faktisk så fort at Gabrielsson fortsatt var i Amerika da de var ferdig. Han sendte dem i forveien hjem til Sverige - med ordre om å lage et passende chassis til den nye bilen.
Hjemme i Göteborg var det mange som rynket på øyenbrynene og hadde innvendinger. Volvo var den gang – enda mer enn nå – kjent for å lage trauste og solide biler som tålte både svensk vinter og dårlige veier. Det er ikke vanskelig å forstå at en åpen sportsvogn i et nytt og ukjent materiale satte sinnene i kok.
Men Sjefen var Sjefen – og en ordre en ordre. Ikke lenge etter, kom de første karosseriene med Amerika-båten. 20 stk. i første omgang. Resten skulle bygges hjemme i Sverige, og folk ble sendt over dammen for å lære teknikken.
Volvo Sport – eller P1900 som den også kalles, fikk et eget chassis, og er ikke som mange tror bygd på samme ramme som Volvo Duett. Motoren var fra Volvo PV, en B14A (Dvs 1,4-liter) med doble forgassere på 70 hk. Girkassen var også donert av PV, var tretrinns og ga ikke den helt store sportsbilfølelsen. Nesten samtlige andre komponenter kom også fra Volvo PV 444.
2. juni var det stor presentasjon av Volvo Sport - som bilen ble kalt - på Torslanda flyplass i Göteborg. Tre biler ble vist, og det ble tydelig understreket at den KUN var ment for eksport. Man snakket også om en førsteserie på 300 biler. Senere samme sommer var tre biler også på Sverige-rundt-turne med besøk hos samtlige forhandlere.
Bilen ble vist på bilsalongen i Brussel januar 1955, men leveranse til kundene kom ikke i gang før på vårparten 1956. Man hadde nå også bestemt seg for at Volvo Sport allikevel skulle selges i Sverige.
Fyldig instrumentering og original radio i P1900 (Foto: Minstemann)
De første bilene var både simple, og hadde en rekke problemer. De hadde blant annet ingen kalesje, de trekantede ventilasjonsrutene kunne ikke åpnes, siderutene kunne ikke senkes ned i døren, men kunne til gjengjeld vippes ut i bakkant når man kjørte uten hardtop. Panser og bagasjelokk lå oppå resten av karosseriet. I tillegg var rammen svak, karosseri-innfestningene ristet i stykker, dørhengslene var for svake og karosseriene fikk fort sprekkdannelser.
Etterspørselen etter bilene viste seg å være sørgelig dårlig. Og kun 44 eksemplarer ble lagd i 1956, mens i 1957 ble ytterligere 23 produsert. Altså 67 til sammen. Pluss 4 eller muligens 5 prøvebiler. Den siste P1900 ble produsert i 1957.
Reklamebilde for Volvo Sport fra 1955. Dame, sommer, sol og cabriolet.
Prosjektet stoppes
Det var i praksis Volvos nye sjef Gunnar Engellau, som satte en stopper for P1900-prosjektet. Etter å ha kjørt en den en weekend, var han klinkende klar i sin dom: ”Detta ar inte et produkt med godtagbar Volvo- kvalitet. Den er också før udda i sortimentet, og før dyr at framstella. Vi måste satsa på Amazon!”. Og det var nok smart. Volvo Sport-prosjektet tapte man masse penger på, og ikke nok med det: Volvos gode rykte som en solid kvalitetsbil hadde mildt sagt fått en dyp ripe i glassfiberen. Heldigvis klarte Amazon å redde både heder og ære for Volvo, og hele krumspringet med sportsbilen ble fort glemt...
Dermed var sportsvogneventyret over, nesten før det hadde begynt. Kanskje hadde det vært dødfødt helt fra starten av? Er dette et bevis på at man skal drive med det man kan? Uansett gikk det bare et par-tre år før neste sportsvognprosjekt – nemlig kjempesuksessen P1800.
38 biler ble solgt i Sverige, og nesten alle av disse finnes fortsatt. Av de 23 bilen som ble produsert i 1957 gikk nesten alle til USA, men også i Belgia og Brasil ble det levert biler. Finnes det noen i Norge? Da vil vi veldig gjerne høre nærmere om det! Skriv i kommentarfeltet under eller send e-post til redaksjonen@broom.no.
