Denne ble testet med en skikkelig omvei
Opel Vectra leverte godt på det meste – også forbruk.
Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.
Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om Opels vellykte Vectra stasjonsvogn fra 1996.
Da Opel lanserte sin nye generasjon Vectra – Vectra B – høsten 1995, var det bare navnet og motorene som var beholdt fra forgjengeren. Det aller meste ellers var nytt.
Designmessig hadde bilen fått litt mer avrundete og mykere former. Den var også blitt større enn forgjengeren, og en lengdeøkning som var nesten på millimeteren lik økningen av akselavstanden, ga merkbart bedre plass i baksetet. Opel presenterte førat sedan og kombikupé, mens stasjonsvogn – Caravan – fulgte året etter.
En gang var dette et av Norges mest solgte bilmerker
Motorer opp til 170 hk
Modellnavnet Vectra levde i 20 år hos Opel, fra Vectra A så dagens lys i 1988, til modellen gikk ut av produksjon i 2008. Oppfølgeren ble den noe større Insignia. Frem til oppgraderingen i 2002 hørte forhjulsdrevne Opel Vectra størrelsesmessig hjemme i øvre mellomklasse. Modellen ble solgt som Vauxhall Vectra i Storbritannia, som Holden Vectra i Australia og også som Chevrolet Vectra i Amerika.
Vectra B kom fra starten i flere modellvarianter, for eksempel GL, CD, CDX, TD og DTI. Bilen kunne leveres med bensinmotorer på 100, 115, 136 eller 170 hk, og diesel med 82, 100 eller 120 hk. Bilen var 4,48 meter lang og 1,71 meter bred. Høyden var 1.42 meter, og akselavstanden 2.64 meter.
Aerodynamisk forfinet
Stasjonsvognen, som dette skal handle om, var bare 1 centimeter lengre enn sedan og kombi – 4,49 meter. Dette var dimensjoner som luktet på den nedre delen av det såkalte D-segmentet, de store familiebilene.
Noe av det Opel skrøt mest av med den nye Vectra B-generasjonen, var understellet, som de lovet ville gi «betydelig økt komfort». Forklaringen var både modifiserte forhjulsoppheng og nye mulitledd oppheng bak. Bilen var ellers blitt aerodynamisk forfinet, selv om dette nok ville merkes best på sedan og kombi.
Testløype på 1.178 km
For å teste påstanden rustet jeg meg for en tur til hjemlige trakter i Trøndelag, og for å gjøre testen skikkelig representativ, la jeg like godt inn en liten omvei – jeg kjørte via Sundsvall i Sverige.
For å ta den helt ut, valgte jeg den sørligste ruten, via Karlstad, Falun og Gävle, en strekning på 775 kilometer før jeg passerte Sundsvall.
Fra Sundsvall ble det «straka vägen» til Levanger, via Østersund. Det ga 403 kilometer i tillegg, så summen ble en testløype på 1.178 kilometer.
Gode veier
En omvei på 50 mil burde være nok, tenkte jeg, til å avdekke mulige komfortsvakheter – eller høydepunkter, alt etter som...
Som tenkt, så gjort. En tidlig torsdag morgen på sensommeren 1996 fyrte jeg opp V6-motoren i en Opel Vectra CDX stasjonsvogn, og satte kurs for Karlstad. Alene i bilen og med bare en weekendbag som bagasje kjørte jeg lett, så de 170 V6-hestene behøvde ikke akkurat overanstrenge seg.
I Karlstad forlot jeg E18, og svingte øst/nordøstover til Falun, en strekning på ca. 24 mil. Her svingte jeg inn på E16 rett østover til Gävle – nye ca. 9 mil. Her bar det videre nordover på E4 langs kysten av Bottenviken, strake veien 21 mil til Sundsvall.
For den som ikke har kjørt denne kyststrekningen, kan en tur her absolutt anbefales – gode veier og mange hyggelige småbyer langs ruten.
Kjøreturen som kunne blitt min siste
Snittfart: 87 km/t
Fra Sundsvall fulgte jeg E14 nordvestover til Østersund, og derfra videre gjennom blant annet Åre, til jeg skar inn i Norge på Ådalsvollen tollstasjon ved svenskegrensen lengst øst i Verdal. Derfra gjensto bare sjarmøretappen ned til E6 og noen få kilometer videre til Levanger.
Om det var en lang tur?
Svaret er ja. Jeg kjørte fra Drammen ca. klokka 08.00 om morgenen, og var fremme hos familien klokka 23.00 på kvelden. Det ble altså rundt 15 timer underveis, Alt i alt hadde jeg ca. halvannen time med pauser for tankfylling av både bil og sjåfør underveis, så effektiv gjennomsnittsfart for hele turen ble ca. 87 km/t. Det siste kan jeg først og fremst takke de gode svenske veiene for!
Lite innvendig støy
Og bilen da - hva med komforten, som var selve hovedhensikten med testen?
Jo takk, Opel Vectra stasjonsvogn med V6-motor og CDX utstyrsnivå innfridde absolutt. Jeg hadde fint klart noen mil til etter å ha parkert i Levanger. Men så klart at man merker å ha gjort unna nærmere 1.200 kilometer bak rattet på én dag...
Med de gode veiene på strekningen ble ikke fjæringskomforten hardt utfordret. Det var slik sett en ytterst behagelig kjøretur. Det jeg registrerte som et ekstra pluss, var det innvendige støynivået. Her scoret Vectra med sekssylindret motor veldig bra. Bilen fremsto som gjennomgående godt støyisolert, og det var dessuten lite å høre fra vindsus, vei og dekk.
Pedaler som ga etter
Den største overraskelsen fikk jeg ved utregningen av bensinforbruket. Her viste det seg at snittet på strekningen endte på 0,69 liter på mila. Veldig gunstig for en såpass stor motor – men også helt på linje med tidligere erfaring med en Vectra sedan med V6 motor, som på en mer «normal»Trøndelagstur over Dovre klokket inn på 0,64 l/mil.
Vectra CDX stasjonsvogn var ellers en velutstyrt bil. Dette gjaldt også sikkerheten. Her var kollisjonsputer på begge sider foran standardutstyr, sammen med beltestrammere foran og ekstra hodestøtte på midtplassen i baksetet. Nytt var pedaler som ga etter ved kollisjon - og forsterket ABS-bremsesystem. Sidekollisjonsputer kunne bestilles som tilleggsutstyr fra 1996-modellen.
Noen tall, Opel Vectra 2,5 V6 Caravan:
Motor: 2,5 liter V6, 170 hk. Lettmetall topp, doble overliggende kamaksler, 4 ventiler pr sylinder. Maks dreiemoment 230 Nm ved 3.200 omdreininger.
Drivverk: 5-trinns manuell girkasse, forhjulsdrift.
Bremser: Ventilerte skiver foran, skiver bak. ABS.S
Dekkdimensjon: 195/65 VR 15
Lengde x bredde x høyde: 4,49 x 1,71 x 1,49 m
Akselavstand: 2,64 m
Bakkeklaring: 140 mm
Svingdiameter: 11,3 m
Egenvekt: 1.415 kg
Tillatt totalvekt: 2.005 kg
Bagasjerom: 460/ 1.490 liter
Tilhengervekt med brems: 1.500 kg
Akselerasjon 0-100 km/t: 8,2 sekunder (automat 9,5 sek.)
Toppfart: 230 km/t (automatgir: 215 km/t)
Bensintank: 60 liter
Forbruk oppgitt, blandet kjøring: 0,65 l/mil
Vauxhall Chevette ble en hodepine for mange eiere
Video: Denne Opelen var faktisk verdens raskeste