Chevrolet Suburban airport limo: Her trenger du lang garasje
Norsk band selger sin helt unike bandbuss - kan bli din for under 100.000 kroner.
For de aller, aller fleste er en Chevrolet Suburban en stor bil. Stor nok, i hvertfall. Det man ikke får plass til der kan man med god samvittighet la bli igjen hjemme.
Samtidig; hvis man trenger å bygge om en bil for å få plass til flere passasjerer, og tenker på at disse passasjerene også bør få plass til en del bagasje, er det praktisk å ta utgangspunkt i noe som allerede er ganske digert.
Blir lagt merke til
Og da kan resultatet bli noe slikt som denne bilen, som i helgen har fått svært mange til å gni seg i øynene og klikke på annonsen på Finn.no. Den har nemlig fått kjemperespons og svært mange visninger.
Det vi ser er en 1978 Chevrolet Suburban som er forlenget til en såkalt airport limousine, etter noenlunde samme oppskrift som en Pontiac Catalina stasjonsvogn som vi omtalte her på Broom for et par uker siden: En ekstra meter eller to, et par dører ekstra på hver side, og minst et par ekstra seterader. Nå kan 1978-modellen bli din for like under 100.000 kroner.
Uten at vi vet det, vil det forundre oss mye om ikke også denne kommer fra karosseribyggeren Armbruster Stageway - den er i hvertfall identisk med en slik vi finner en brosjyre av på nettet fra nettopp denne produsenten.
- For spesielt interesserte
- Det vil forundre meg også. Vi har fått tips om artikkelen din om Pontiacen, og det virker sannsynlig at det er samme firma som står bak disse bilene, sier Oddmund Vågslid.
Les også: Dette er Pontiacen for deg med stor familie
Han vil for musikkinteresserte være kjent som trommeslager i countrybandet "E-76" fra Vinje i Telemark, et markant, norsk band som har vært på veien helt siden 1981. For øyeblikket er han altså også bilselger, og vi forstår det som at interessen er stor også på telefon for den særpregede gamle bandbussen, selv om det nok ikke helt gjenspeiler klikkfrekvensen på annonsen.
- Hehe, nei, det er nok bil for spesielt interesserte, dette her, ler Vågslid.
Den vegvesen-gule doningen blir ikke bare solgt med lett hjerte, forstår vi. Gutta i E-76 har brukt den som bandbuss helt siden 1992, og har vært svært godt fornøyde med både komfort og plassforhold.
Utleiefirma kjøpte tre like
- Her må det være plass til både bandet, instrumentene og kanskje en seterad eller to til overs til eventuelle groupies også?
- Hehe, ja, vi er bare fem i bandet, så plassen har aldri vært noe problem, ler han.
Les også: Van med Kurt Cobain-kunst til blodpris
Armbruster Stageway bygget disse som 15-setere, med en femte seterad i bagasjerommet som man kom til via foldbar seterygg i den bakre, høyre døråpningen. I dag ser vi i annonsen at bilen er registrert for ni personer. Det holder nok for de fleste, men for en eventuell ny eier med mange bokstaver i førerkortet kan det altså være "litt å gå på" her.
Vågslid har full oversikt over historikken på bilen, også:
- Ja, også denne ble tatt inn ny av Bislet Bilutleie i Oslo i 1978. De kjøpte tre identiske, slike biler, hvorav denne er den eneste som har overlevd til i dag. De hadde den frem til 1986-87, da den ble solgt til et busselskap i Stavanger som hadde tenkt å drive litt VIP-kjøring med den. Det tok nok aldri av, for den ble stående rolig noen år til en kar i Drøbak kjøpte den, forteller han.
Noen luksus-limo er det nemlig ikke snakk om. Bilen er bygget på en Suburban Scottsdale, hvilket var ett hakk opp fra standardversjonen. Man fikk stofftrekk i setene, men ellers ikke så mye mer enn det som var nødvendig.
Mer kjent enn musikken...
Drøbak-mannen brukte den lite, men ga den en teknisk oppgradering. Blant annet ble bensinmotoren byttet ut med en 6,2 liters diesel-V8 av samme type som den gang satt i nye Suburbans med normal lengde. Og like etter at det var gjort kom altså E-76 på banen, og sikret seg den godt synlige bilen som bandbuss.
- Bilen har fått en fremtredende plass hos dere, både i bandlogoen på hjemmesidene, på flere platecover og plakater?
- Ja, denne bilen har svært mange sett og lagt merke til. Det er mange som kjenner bandet på grunn av bilen, men som likevel ikke aner hva slags musikk vi spiller, ler Vågslid.
Når den nå selges, er det på grunn av at den trenger litt samvær med en eller annen med bæretillatelse på sveiseapparat. Stålmarken har også tidligere vært jaget vekk ved et par anledninger, men det er lett å forstå at metervis med tungt, amerikansk jern frister den til å komme tilbake etter en stund.
- Men bilen er teknisk bra og veldig behagelig å kjøre, sier Vågslid, som både håper og tror at noen med sans for det litt spesielle vil gi bilen et fortsatt liv på norske veier.
- Bare man ikke får sladd på holka så er den fin. Da bruker man gjerne litt mye vei før man får kontrollen over den igjen, ler han.