Ble lurt trill rundt av bruktbilselger
Han betalte 30 000 i forskudd - men fikk aldri noen bil.
Du føler sikkert at du har hørt det tusen ganger du også: Vær forsiktig når du kjøper bil! Ta forhåndsregler, sjekk nøye - og betal aldri, aldri noe på forskudd.
Likevel - stadig vekk blir nye bilkjøpere lurt. Av sleipe bilselgere som vet akkurat hvilke knapper de skal trykke på - og som totalt mangler skrupler.
Nå skal du få høre historien til "Frank". Han heter egentlig ikke Frank, men forteller sin historie her på Broom under forutsetning av at han får være anonym.
Dette er en historie til skrekk og advarsel. Les den - og når du har gjort det, tviler vi på at du kommer til å gå i den samme fella,
Her er historien:
Hadde langt om lenge fått fruen med på at vi skulle skaffe oss ny bil - ikke helt ny, men 2-6 år gammel. Lette med lys og lykte og hadde valget mellom Honda Accord, Toyota Avensis, VW Passat og Volvo V50. Til slutt fant jeg en V50 til en fantastisk pris, nesten for god til å være sann - noe det til slutt også viste seg at den var.
Følte at jeg hadde rimelig god oversikt over hva bruktimporterte 04-06 modeller kostet og beit på. Til min unnskyldning så er jeg mann, relativt interessert i bil og hadde fått lov å finne familien et nytt kjøretøy.
Underveis i prossessen blinket det i varsellampene uten at jeg så de.
Skylappene var på og fokuset var som på en galopphest: Rett frem! Her må det handles raskt!
Så dum som jeg var, overførte jeg 30.000,- i forskudd. for å sikre med "godbiten". Selger hadde et enkeltmannsforetak registrert i MVA- registeret uten anmerkninger. Fikk pr tlf/ mail forsikring om at pengene ville stå på sperret konto inntil bilen skulle overtas.
Får ikke tak i selger
Inngikk avtale om dato for henting av bil og bestilte flybillett som den fjotten jeg var.
Ringte som avtalt to dager før for å få bekreftet at bilen skulle være klar når jeg kom til byen. Fikk ikke tak i selger, men samboeren hans som sa at de var på vei fra Tyskland og hadde dårlig dekning.
LES OGSÅ: Bruktbilkjøperne blir svindlet
Tvilen kommer snikende
Reiste så avgårde til avtalt dag. På formiddagen denne dagen forsøkte jeg å komme i kontakt med selger samt samboeren hans uten resultat. Da begynte det å gå opp for meg hva som har skjedd. Ringte først NAF der bilen skulle gjennomgå salgstest. De kjente ikke til dette.
Ringte Tollvesenet og oppga understellsnr jeg hadde fått. Det manglet et siffer og kunne derfor ikke hjelpe. Sjekket nabobbyer om det samme, med samme nedslående resultat.
Kom utpå formiddagen fram og dro rett til politiet for å forhøre meg litt. De kunne ikke si noe konkret der og da, men jeg kunne lese mellom linjene, og fikk bare en enda styggere følelse at nå hadde jeg tapt penger.
Detektiv
Likefullt ga jeg meg ikke og begynte et nitidig detektivarbeid. Jeg hadde tatt ut utskrift fra Brønnøysundsregisteret og hadde diverse navn å forholde meg til. Sporet opp den som var oppført som daglig leder. Han fortalte at han hadde blitt svindlet selv - hadde trukket seg ut og hadde ikke noe med selger å gjøre.
Øvrige telefonunner hadde adresse i en helt annen by enn der han opererte fra og bodde nå. Jeg klarte via NAV å finne ut tidligere arbeidsgivere som kunne fortelle at han bare jobbet et par måneder så ble han "tuppet på ræva ut"!
Fant etter mye om og ut hvor selger bodde. Husverten hadde ikke sett ham på et par dager og slettes ikke noen bil. Fant ut fra hvor selger hadde sendt meg faks med kopi av kjøpekontrakt. Det viste seg at det var et lokalt postkontor.
Les også: I fengsel for bilsvindel:
Tom konto
I og med at tullingen (meg) hadde overført penger, hadde jeg kontonummer og fikk faktisk opplysninger fra en meget behjelpelig postansatt som fikk medfølelse med meg.
Hun gjorde da det hun ikke hadde lov til - hun ga meg opplysninger om kontoen. Hun så mitt innbetalte beløp og kunne opplyse om at denne kontoen var tømt. Jeg hadde tapt pengene!
Hos politiet
Dro så tilbake til politiet for å anmelde saken. Først ville de at jeg skulle vente til neste dag, men når jeg forklarte hva og hvem det handlet om, fikk jeg audiens! Fikk avlevert anmeldelse - av den grundige sorten da jeg hadde vært "detektiv" og funnet ut ting jeg egentlig ikke skulle klart!
Tilfeldighetene gjorde at en av politiadvokatene overhørte min anmeldelse og kjente igjen navnet på selger, hvorpå hun kunne opplyse om at vedkommende var kjent hos dem. Jeg kunne være glad jeg ikke traff selger hjemme da han tidligere var straffedømt for vold og svindel.
På grunn av disse omstendighetene rakk jeg ikke flyet hjem og måtte overnatte på hotell. Slukøret sovnet jeg langt om lenge og gruet meg til å komme hjem og se familien i øynene og si at over 30.000 kroner var plupps - borte!
På selvfølelsen løs
Det verste var likevel ikke det å tape penger, men det å bli lurt! Det gikk på selvfølelsen løs. Tenk, selv jeg ble lurt. Har jo ledd av alle de tullingene som har latt seg lure på denne måten - og så er jeg en del av denne statistikken selv! Hvordan kunne det skje? Med meg?
Enden på historien ble at selgeren ble dømt til fengsel og at han må tilbakebetale det han svindlet til seg. Dessverre er ikke det så veldig sannsynlig at jeg ser noe til pengene. Han eier ikke eier nåla i veggen og det er mange kreditorer der ute. Fikk forresten vite at i samme periode var det minst to til som var blitt lurt for tilsvarende beløp - tullingene....
Case closed.
Moralen i denne sanne historien er ganske enkel: Er et tilbud for godt til å være sant – så er det ofte - nettopp det.
Det har jeg selv bittert erfart...
Husk også å aldri å overføre forskudd. Finn.no har siden min historie utspant seg kommet med tjenesten ”Trygg handel” – bruk den når du overfører penger til mennesker du ikke kjenner. Det er en sikkerhet både for selger og kjøper.