Bilkjøperen ombestemte seg – det ble dyrt

I bruktbilhandel er fallgruvene mange. Oftest handler det om en bruktbilkjøper som føler seg lurt, men det er ikke alltid bare enkelt å være bruktbilselger heller. Det viser denne saken, der en BMW-eier på Østlandet skulle selge bilen sin.

Det ble annonse for hans 2017-modell BMW 3-serie på Finn.no, og han fikk raskt respons fra en sørlending, som tydeligvis gjerne ville kjøpe bilen. Omkring dette utspant det seg en skriftlig korrespondanse mellom selgeren av bilen, som heretter navngis som klageren, og den potensielle kjøperen, som nå blir den innklagde.

Dette er Norges mest populære bruktbil

Sees etter 18.00

Omtrent slik gikk det for seg:

Innklagde: Jeg byr deg 270.000, og kan hente bilen fortest mulig.

Klageren: Jeg kan godta 270.000, men da ser jeg helst at du betaler omregistrering. Er det en grei deal?

Innklagde: Jeg mener 270.000 med omregistrering, dessverre. Kan komme fort og hente bilen.

Klageren: Greit. Kan ikke før tirsdag.

Innklagde: Avtale! Kan jeg komme mandag?

– Beklager, så litt feil. Men ja, vi sees etter 18.00 på adressen du sendte.

Ikke bindende

Et par dager senere ga innklagde beskjed til klageren om at han likevel ikke ville kjøpe bilen. Årsaken var at han «hadde funnet tilsvarende bil med bedre pris». Han forklarte videre at han kun fikk innvilget 250.000 kroner i finansiering.

Klageren sendte dagen etter en melding der han viste til at meldingen var å anse som en formell klage på at innklagde ikke hadde overholdt sin del av avtalen. Til dette viste innklagde til at han ikke hadde underskrevet kontrakt, og at det således ikke var inngått en bindende avtale.

Ikke noe forbehold

I slutten av samme måned solgte klageren bilen til en bilforhandler for 250.000 kroner, og fremholdt overfor Forbrukerklageutvalget at partene hadde inngått en bindende avtale om kjøp av bil, og at innklagde måtte erstatte de kr. 20.000,- som var differansen mellom det han fikk for bilen hos bilforhandleren – og salgssummen som var avtalt med innklagde.

Klageren gjorde gjeldende at partene hadde avtalt både pris, sted og tidspunkt for gjennomføring av handelen. Han presiserer at det ikke var tatt noe forbehold fra innklagdes side om at finansiering måtte gå i orden.

Eierne elsker den - dette må du betale for den nå

20.000 kroner i erstatning

Klageren bemerket også at han flere ganger hadde forsøkt å sette ned prisen på bilen i annonsen på Finn.no før den ble solgt til bilforhandleren for 250.000 kroner. Han understreket at han mente å ha begrenset sitt tap så godt som mulig, ettersom dette var det eneste budet han fikk. Klageren påpekte også at han ikke hadde anledning til å beholde bilen.

På bakgrunn av dette krevde klageren at innklagde skal betale ham erstatning med kr. 20.000,- pluss forsinkelsesrenter.

Havnet i Forbrukerklageutvalget

Innklagde avviste klagerens krav, og mente at det kun var rettet et forslag til klageren om å hente bilen for et bud som var tilpasset hans budsjett, noe som også involverte at bilen skulle besiktiges og prøves før et eventuelt kjøp. Innklagde anførte videre at det ikke var hans intensjon å ta en beslutning der og da.

Han gjorde også gjeldende at han kun hadde misligholdt en avtale om besiktigelse av bil, og at han ikke kunne holdes ansvarlig for klagerens økonomiske tap.

Etter resultatløse forsøk på å oppnå enighet mellom partene i Forbrukertilsynet, havnet saken i Forbrukerklageutvalget.

Du får lyst til å ta en omvei hjem

Ansees inngått?

Det avgjørende spørsmålet i saken er om partene inngikk en bindende avtale om kjøp av bil, og utvalget viste innledningsvis til avtaleloven. Den sier blant annet at «en bindende avtale anses inngått dersom det er gitt et tilbud som er akseptert av den andre parten.»

Utvalget påpekte videre at «for at en kjøpsavtale skal anses å ha blitt inngått, må klageren ha hatt en «rimelig grunn til å tro» at innklagde mente å forplikte seg til salget. I den forbindelse bemerker utvalget at det ikke er en forutsetning for avtalebinding at det foreligger en skriftlig kjøpekontrakt. Vurderingen av om en kjøpsavtale kan anses inngått, beror på hva som er sagt og gjort partene imellom.»

Medhold til klageren

«Basert på fremlagt korrespondanse mellom partene, er det utvalgets oppfatning at det ble inngått en bindende avtale om kjøp av bil. Utvalget bemerker at partene hadde klarlagt vesentlige momenter ved avtalen, som pris og overtakelsestidspunkt.

Innklagde valgte å trekke seg fra kjøpet med henvisning til blant annet manglende finansiering. All den tid innklagde ikke tok finansieringsforbehold, kan manglende finansiering ikke ha betydning for spørsmålet om det er inngått en bindende avtale. Utvalget legger etter dette til grunn at det foreligger et kontraktsbrudd fra innklagdes side ved å ikke oppfylle sin del av avtalen.»

Dermed gikk det som det måtte gå, og innklagde ble tilpliktet å betale klageren en erstatning på 20.000 kroner, med tillegg av forsinkelsesrenter.

Snart får denne en nyhet norske kunder vil sette stor pris på

Dette er saksgangen

Den vanlige gangen i klagesaker som gjelder bil, er at det starter med en klage til Forbrukerrådet eller Forbrukertilsynet. Dersom det ikke lykkes med å få en løsning på saken her, kan den havne i Forbrukerklageutvalget. Forbrukertilsynet kan hjelpe med utfylling av skjema til FKU, men klageren må selv signere, datere og sende inn skjemaet i posten.

Behandlingen i Forbrukerklageutvalget er gratis, og vedtak her er bindende dersom det ikke bringes inn for domstolene innen fire uker etter at vedtaket er forkynt. Dette betyr at det er enklere å få inn penger noen eventuelt skylder deg i en slik klagesak.

Ventetiden for å få en klagesak behandlet i Forbrukerklageutvalget er for tiden ca. 2 år.

Før var det bestselgeren - nå er det «ingen» som kjøper den

Video: Her tester vi en ekte billigbil