Bilen min Nissan Maxima QX: Bjørns luksusbil er temmelig unik
Her undres man både to og tre ganger...
I spalten "Bilen Min" har broom.no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.
Japanske stor-sedaner med høyt komfortnivå og røslige motorer har ikke fått noen voldsom utbredelse i Norge. Lexus har de senere årene kjempet seg til en plass som et definert luksusmerke, men de mer luksuriøse variantene av standard-merkene har vi sett lite til.
Eies av entusiaster
I hvertfall etter at Toyota Crown forsvant, og taxilampene slukket for godt på taket på de mange Nissan Laurelene som en gang bragte oss til og fra fest.
Les også: En Maxima er en av de lengst kjørte bilene på Finn.no
Noen finnes dog, og de har gjerne det til felles at de eies av virkelige entusiaster som ikke vil kjøre noe annet enn nettopp en luksuriøs japaner. Bilen på bildene er et slikt eksempel, og finishen skulle tyde på at den er i gode hender.
Nissan Maxima er en forholdsvis sjelden bil på norske veier, til tross for at man gjorde en viss satsing på modellen da denne generasjonen kom midt på 1990-tallet. For bilen var på ingen måte noen nyskapning, hjemme i Japan hadde den allerede vært solgt gjennom flere generasjoner siden rundt 1980, da Maxima-modellen oppsto som en luksuriøs og V6-motorisert videreutvikling av Nissan Bluebird.
Tok ikke av i Europa
Et forholdsvis anonymt utseende fikk skylden for at salget ikke tok av i Europa. For Nissan var trøsten dog at det gikk adskillig bedre i USA, der en maksimalt utstyrt Maxima-versjon med noen forandringer ble solgt under Infiniti-paraplyen.
Skal man tro reaksjonene både derfra og fra hjemmemarkedet, gikk mange europeere glipp av noe da de ikke ville gi Maxima en sjanse: Bilen er i ettertid kjent som en pålitelig sliter uten de store overraskelsene, med en svært god og også ganske kvikk 3-liters V6-motor på 190 hester.
Så får det heller være at den kanskje ikke var direkte spennende.
Men da kan man gjøre som eieren av denne bilen har gjort, nemlig å pynte den opp med diverse små detaljer fra både den asiatiske og amerikanske versjonen. Det gjør i hvertfall at de få som har detaljkunnskap om disse bilene får grunn til å undres både to og tre ganger når de går rundt og betrakter den velholdte bilen.
Les også: Ben Rudis Laurel begynner å bli en virkelig sjeldenhet
Navn: Bjørn Nilsen, (55)
Bosted: Skaun, Buvika.
Litt om meg selv: Jobber som bussjåfør hos Nettbuss.
Bilen: Nissan Maxima 3,0 1996 modell, med 118.000 kilometer.
Pynt fra Infiniti
Hvor lenge har du eid den? Siden februar 2012.
Hva har du gjort med den? Jeg har skiftet til sportsgrill fra Infiniti/ Cefiro, Infiniti er USA-versjonen av denne bilen, mens Cefiro er den asiatiske versjonen. Emblemer bak, baklykter og lyslist på bakluke fra Infiniti i30 1999, airbag-ratt og koblet til corner lights foran.
Liker best med bilen: Den lave kjørelengden, motorkraften og hvordan det føles å kjøre med den.
Drømmer om G30
Liker minst med bilen: Skjønner ikke spørsmålet...
Beste opplebvelser: Når jeg har vært ute på noen lengre kjøreturer med den.
Fremtidsplaner: Fortsette å vedlikeholde den, og ha den lenge.
Drømmebil: Infiniti G30 2 dørs.
Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.
Les også: Juke-R - jovisst kan Nissan være "gærne" de også...
Hva synes du om bilen? Noe du vil spørre Bjørn om? Bruk kommentarfeltet under!