Bilen min: Mercedes 250 D: Bjørn Jøran begynte med å fjerne hundemat fra hanskerommet...
Dette er delebilen som ikke ville dø
I spalten "Bilen Min" har Broom.no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.
Mercedes E-klasse av 124-generasjonen har en stor og entusiastisk tihengerskare - både her på Broom og i den norske befolkningen generelt. Det til tross for at det nærmer seg 20 år siden produksjonen ble lagt ned.
Man oppnår ikke en slik legendestatus uten videre. De som husker tilbake til den 10-årsperioden som disse bilene ble produsert vil huske at de kostet enormt mye penger - en ny E-klasse er faktisk ikke så mye dyrere i kroner og øre i dag enn den var den gangen, og justert for kroneverdi blir gamlebilen reelt sett enda dyrere.
Kostet så det sved
Likevel var det altså mange nordmenn som syntes det var verdt å legge familieformuen i et slikt fremkomstmiddel - og enda flere taxi-eiere så disse bilene som det eneste aktuelle arbeidsredskapet - til tross for at bilene i hvertfall i begynnelsen ikke var ansett som akkurat det beste å kjøre på vinterføre med.
Taxinæringen etterspurte selvsagt så godt som kun dieselmotoriserte 124-biler. Slitestyrken både på drivverket og karosseriet var hovedårsaken til valget, og økonomien en god nummer to - siden bilene tålte høy kilometerstand hadde de også en hyggelig salgsverdi når aktiv tjeneste var over, og dieselregningene ble heller ikke altfor høye.
Les også: Vi kjøper fremdeles diesel - til tross for høyere avgifter
Spesielt gjaldt dette 250 D-modellen, som den gang kunne oversettes enkelt til 2,5 liters sylindervolum. Den gammeldagse sugedieselen klarte i selvpustende form å mane frem fra 90 til 113 hester, avhengig av årsmodell og motorgenerasjon, og her var det snakk om seige bryggerihester heller enn fullblods travgamper.
Enkel mekanikk på sparebluss
I kombinasjon med gammeldags automatkasse ble det ikke akkurat noe fyrverkeri, men den forholdsvis store og behagelige bilen med gammeldags teknikk kunne på den annen side vise til forbrukstall som ligner på dagens høyteknologiske "diesel-sparere".
124-bilene begynner som sagt å få mange år på seg, og mange av de diesel-utgavene som fremdeles biter seg fast i asfalten har rullet opp mot og endog forbi "million-merket" i antall kilometer. Nå er de i ferd med å få ikon-status, og mange som har dem som billige slitebiler tar samtidig meget godt vare på dem for å se hvor lenge de kan holde ut.
Delebil, men overlevde likevel
Det gjelder også bilen vi her skal se nærmere på - en bil som allerede for flere år siden nærmest ble avskrevet og solgt som delebil, men som en ung og entusiastisk eier nå gjør alt han kan for å gi tilnærmet evig liv.
Les også: E-klasse er fremdeles taxi-favoritten til Jonas i Tromsø
Eier: Bjørn Jøran Moen, (17)
Bosted: Tretten
Litt om meg selv: Liker å skru på biler, skrur gjerne på biler som kamerater har, og er behjelpelig. Skal nå gå ut som industrimekaniker-lærling, håper jeg får tjent meg opp penger til å kjøpe meg en strøken Mercedes-Benz W124 300DT eller 300D 24V manuell.
Bilen: Mercedes Benz E-klasse 250D
Hvor lenge har du eid den? I snart ett år.
Har gjort "en del" med den...
Hva har du gjort med den? Jeg har byttet en hel del deler... Hvor skal jeg starte?
Bilen ble solgt som delebil for noen år tilbake, det fikk jeg vite når jeg ringte tidligere eiere. Bilen så rett og slett ikke ut, hverken innvendig eller utvendig. Hundematen fløt i hanskerommet, og barneleker over alt. Det første jeg startet med, var å bytte alle lyspærer innvendig i bilen, det var en jobb i seg selv. Deretter begynte jeg å pirke litt på rustbobler...
Les også: Her er de enkle knepene for å spare drivstoff - og penger
Alle vet jo att dette er biler med rust, nesten uansett. Det viste seg at begge skjermene foran var oppbygd av sparkel, de kjøpte jeg nye. Resten av bilen rustsveiset jeg og gjorde det beste ut av det. Etter all rustsveisinga sto lakkering for tur, da lakkerte jeg bilen opp igjen til sin opprinnelige farge; hvit. Jeg lakkerte også støtfangerne hvite, for de var svarte før.
Motormessig har jeg byttet olje, kobberskiver under dyser, strammehjul med strammemekanismelager, byttet dieselfilter og returslanger. Har også sotet baklyktene mine, og satt i oransje markeringslys i blinklysene foran.
Har også byttet varmeapperatvifte og vindusviskermotor med mekanisme. Nå for en tid tilbake begynte tenningslåsen og krulle, da tok det ikke lang tid før det var bestilt ny dørlås og tenningslås.
Alt i alt har jeg gjort endel med bilen...
Imponerte på isbanerace
Liker best med bilen: Lyden av den herlige dieselmotoren og dens forbruk.
Liker minst med bilen: Hmm, ingen ting!
Beste opplevelse med bilen: Losna isbane 2011!! Jeg har ikke førerkort ennå, men jeg sladdet m*kka av en W124 300D. Det var litt moro.
Framtidsplaner for bilen: Lakkere den på nytt, så den skinner i sola.
Drømmebil: Mercedes S350DT eller Audi Urquattro.
Far har kjøpt maken
Annet: Faren min kjøpte seg en lik bil nå, for en uke siden. Den hadde gått 650.000, den kjørte jeg og en kamerat opp fra Kristiansand til Tretten (ved Lillehammer) uten problemer eller stopp, den brukte litt under en halv tank på turen!
Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.
Les også: Mercedes E500 - Slitesterkt råskinn i taxi-uniform
Hva synes du om bilen? Noe du vil spørre Bjørn Jøran om? Bruk kommentarfeltet under!
