BILEN MIN: Egils Opel Omega 3,0 CD
Standard familiebil? Niks, her er det 204 originale hestekrefter!
I spalten ”Bilen Min” har Broom.no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.
Bilen vi her skal se nærmere på begynner å bli relativt sjelden langs norske veier. Men det var den ikke for 20 år siden. Da hadde folkefavoritten Rekord nettopp gått ut etter at navnet hadde vært i bruk på Opels store familiebil mer eller mindre siden 50-tallet, og nykommeren Omega fikk en flying start etter å ha blitt valgt til "Årets bil" da den debuterte i 1987.
Navnebyttet ga folk forventningene om at noe helt nytt var på gang, og designet fulgte opp. Her var glatte linjer, utenpåliggende vinduer etter modell av datidens normbil når det gjaldt "glatt overflate", Audi 100, og Omegaen ble oppfattet som en meget moderne bil.
Les også: Timmis Rekord er en gammel klassiker
Tradisjonell, men forfinet
Og nyutviklet var den, selv om teknologien under skallet ikke akkurat var utviklet av NASA. Her var alt ganske tradisjonelt, men forfinet. Ergo var Omega ingen direkte kjøremaskin, men svært behagelig.
Mange stusset den gang over at Opel beholdt bakhjulstrekket når de først skulle bygge en helt ny bil. På 80-tallet trodde man forhjulstrekk var hele fremtiden, og selv Omegaens mange søskenbarn i USA gikk en etter en over til å trekke på forhjulene. Så teknologien fantes innen GM-konsernet, men på Omega valgte man å videreføre Rekordens tradisjonelle oppsett.
Det gjorde at den etterhvert fikk litt kjeft, og på samme måte som Ford Sierra ble den beskyldt for å ha litt for mye av forgjengeren Rekords (Taunus´) gammeldagse teknikk under et nytt skall. Om det var det som drepte den til slutt er det flere meninger om, men etter to generasjoner av Omega var det slutt for modellen i 2003, og Opel lot den ett hakk mindre Vectra overta ansvaret.
Populær blant ungdommen
I ettertid har Omega blitt anerkjent som en god og komfortmessig svært undervurdert bil, og den er i dag svært populær som ungdomsbil - ikke minst takket være bakhjulstrekket. Samt, selvsagt, at mange husker tilbake på den svært lite politisk korrekte "Lotus Omegaen", som var Opels sjokkerende versting-versjon som ble bygget i svært begrenset opplag rundt 1990.
Egil Johans bil tilhører den første generasjonen som gikk frem til og med modellåret 1994. Og det som gjør den spesiell er kraftpakken under panseret. Noen Lotus-Omega er det for all del ikke, selv om Lotus-versjonen tok utgangspunkt i den samme motoren, men den er likevel adskillig friskere enn de fleste Omegaene som ble solgt.
Les også: Opel Calibra kan få en heftig oppfølger
Eier: Egil Johan Kolstad (16, snart 17)
Bosted: Mo i Rana.
Litt om meg selv: Bil er livet, og har alltid vært det. Er vel ikke så mye mer å si egentlig :) Jo, jeg går skole og deltidsjobber på den lokale Esso'en!
Bilen: Opel Omega 3,0 24v 1993 modell.
Merker trøkket i ryggen
Hvor lenge har du eid den? I ca. to måneder.
Hva har du gjort med den? Hittil har jeg ikke fått gjort så fryktelig mye med den. Har bytta høyttalerne og litt småfiks som plastdeksler. Har også sjekket den her og der for hva som må gjøres med den.
Liker best med bilen: Motoren. 3,0 liters rekke 6'er med 24 ventiler og 204 hk merkes godt i ryggen. Den er en utrolig landeveiscruiser og ligger kjempebra på veien, sladde gjør den også lett om vinteren. Ellers liker jeg at bilen ser så "standard" ut og er såpass rask. Dette er en ulv i fåreklær!
Liker minst med bilen: Lakken. Ser helt OK ut på bilder, men ved nærmere inspeksjon ser man at dette kunne trengt et nytt lakk-lag.
Kler ikke masse styling
Beste opplevelse med bilen: Første kjøreturen, uten tvil! Har ikke rukket å fylle 18 ennå, så å gå fra mammas 90-hesters Corsa D til denne var mildt sagt ganske ekstremt. Jeg kjørte hele turen med et veldig bredt smil!
Framtidsplaner for bilen: Har tenkt å senke den litt bak, den er litt for høy der i forhold til hvor lav den er foran. Dessuten å bytte om til "forsterket" registerkjede, ettersom disse er kjent for å ryke på 24v. Så trenger bilen lakk, heldigvis er den rustfri!
Skal også prøve å finne noen pene felger som passer på bilen. Hele planen min er at bilen skal SE ut som det den gjorde da den forlot fabrikken i 1993. Skal ikke kaste på masse styling, synes ikke det passer bilen i grunnen.
Drømmebil: Hmmm... vanskelig å si, men om jeg må velge en bil blir det Aston Martin Rapide. En av de aller vakreste bilene noensinne..
Annet: Bilen bruker mer enn nok bensin...
Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.
Les også: Lotus Omega - oppvigleren som slo M5
Hva synes du om bilen? Noe du vil spørre Egil Johan om? Bruk kommentarfeltet under!
