Advokat: Tror Høyesterett kan skrote de nye trafikkbøtene
Mener satsene er urimelig høye.
Bøtesatsene i trafikken økte med hele 30 prosent fra 1. februar i år. For eksempel koster det nå 9.700 kroner å kjøre på rødt lys eller bruke mobilen bak rattet. Kjører du 21 km/t over fartsgrensen i 80-sonen, koster det deg 9.100 kroner.
Den kraftige økningen har vakt oppsikt og er også omdiskutert. Aktører som Utrykningspolitiet og Trygg Trafikk har begge uttrykt skepsis til dette.
Mye handler her om at økningen kom under ett år siden forrige oppjustering av satsene. Dermed virker det hele ganske forhastet. Man har ikke tatt seg tid til å evaluere hvilke konsekvenser forrige økning har gitt – før den neste kommer.
Forholdsmessige bøter
En som også reagerer på dette er den profilerte advokaten Anders Brosveet i Elden Advokatfirma. Han mener de nye bøtesatsene kan stride mot prinsippet om at straff skal stå i forhold til forgåelsen.
– Regjeringen må gjerne fastsette urimelig høye satser for forenklede forelegg, men hvis trafikanten avslår å vedta det forenklede forelegget, skal boten utmåles av retten etter vanlige prinsipper for straffutmåling. Og domstolene plikter å utmåle forholdsmessige bøter, uavhengig av hva departementet vedtar av satser, sier Brosveet.
UP visste heller ikke noe før bøtesatsene ble innført
Vant i Høyesterett
– Du anbefaler rett og slett at man ikke godtar det forenklede forelegget og får prøvd dette for retten?
– Ja, absolutt. Satsene for forenklede forelegg er kun bindende for polititjenestepersoner som har fått delegert myndighet til å avgjøre saker på stedet, gjennom forenklet forelegg. Dersom en politijurist skal skrive ut et forelegg, eller en domstol skal utmåle en bot, skal de utmåle boten i samsvar med rettspraksis fra Høyesterett, ikke ut fra departementets satser. Og som Høyesterett har slått fast i en fersk dom om straffutmåling for promillekjøring med elsparkesykkel, er det et grunnprinsipp for all straffutmåling at straffen skal være forholdsmessig, sier Brosveet.
I denne saken ble vedkommende først dømt til å betale en bot på 70.000 kroner og tap av førerkortet for bil i ett år. Brosveet prosederte saken i Høyesterett og her ble dommen forkastet, Høyesterett endte i stedet på en bot på 15.000 kroner og ikke tap av førerkort.
UP advarte - likevel gikk bilistene i fella
Ren inntektspost
Brosveet mener det er paralleller her, til bøtesatsene som nå er innført.
– Det som ser ut til å ha skjedd i dette tilfellet, er at Samferdselsdepartementet har sett på de forenklede foreleggene som en ren inntektspost til statskassen, som de ville skru opp for å skaffe mer penger – omtrent som om de oppjusterer bompenger eller skatter. Det er ikke i samsvar med prinsippene for utmåling av bøtestraff, og jeg mener at satsene for de forenklede foreleggene nå har blitt høyere enn hva domstolene kan forventes å utmåle i slike saker. Domstolene vil selvsagt ikke gi seg hen til å utmåle bøter basert på hensynet til statens inntekter, sier Brosveet.
– Tror du sjansene er gode for å vinne fram med dette i retten?
– Ja, hvis man prosederer saken prinsipielt opp mot de prinsippene Høyesterett har fastslått, sier Brosveet.
Negativt for rettsfølelsen
– Skjer det ofte at bøtesatser endres så mye – og på så kort tid?
– Nivået på bøter fastsettes normalt av domstolene gjennom avgjørelser i konkrete saker, med Høyesterett i spissen. Endringer i bøtenivåene gjøres normalt gradvis. Forenklede forelegg skal i prinsippet være en forenklet måte å avgjøre mindre lovbrudd på, der polititjenestepersoner kan skrive ut bøtene uten å gå via en politijurist.
– Utgangspunktet er at slike bøter skal være på samme nivå som bøter fastsatt av påtalemyndigheten eller domstolene. Forutsetningen for å delegere ileggelsen til polititjenestepersoner er imidlertid at utmålingen av boten skal følge faste satser, uten bruk av den type skjønn påtalemyndigheten eller domstolene utøver i den enkelte sak, sier Brosveet.
– Hva tror du slike endringer kan gjøre med rettsfølelsen i befolkningen?
– Urimelige straffer virker negativt på rettsfølelsen og respekten for loven. Slike budsjettmotiverte økninger virker i strid med trafikksikkerhetsformålet - selv om de nok kan bidra til å få flere penger inn i statskassen. Men det er jo ikke en prinsipielt akseptabel begrunnelse for straff, avslutter advokat Brosveet.
Les mer: Her er de nye bøtesatsene i trafikken
Video: Her får politiet seg en overraskelse