Snart vil «alle» følge fartsgrensene
Hvis alle kjører lovlig, vil antall trafikkdrepte nesten halveres.
At fart dreper, er ingen uenige i. I 2016 var for eksempel høy fart en sannsynlig medvirkende årsak til 35 prosent av dødsulykkene her i landet. Derfor er det et viktig mål i alle tiltak for trafikksikkerhet å øke andelen bilister som kjører innenfor fartsgrensene.
I 2006 overholdt 45,6 prosent av bilistene fartsgrensene på de faste målepunktene som registrerer dette. I 2017 var denne andelen økt til 59,9 prosent. Dette var likevel langt under målet for dette året, som var ca. 70 prosent, mens målet for 2018 i tiltaksplanen for perioden 2014 – 2017 var 72 prosent.
Politiet regner med å ta minst 5.000 førerkort
Vil kreve atferdsendring
Det langsiktige målet er at innen 2024 skal 85 prosent av kjøretøyene overholde fartsgrensene.
I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021 er det nå satt et nytt justert mål på 70 prosent innenfor fartsgrensene innen 2022.
Ambisjonsnivået er altså ganske kraftig senket i forhold til forrige tiltaksplan, men det er likevel «ingen tvil om at tilstandsmålet som er satt for 2022 er ambisiøst, og at det vil kreve en atferdsendring hos et stort antall bilførere,» som det heter i den nye tiltaksplanen.
Ville halvert antall drepte
«Et høyt ambisjonsnivå med hensyn til overholdelse av fartsgrensene er likevel helt nødvendig for at vi skal få en ulykkesutvikling i samsvar med etappemålet,» sies det videre, med henvisning til TØI-beregninger som viser at dersom 70 prosent overholder fartsgrensene, vil vi få 54 færre drepte og hardt skadde, sammenlignet med nå-situasjonen.
Transportøkonomisk Institutt (TØI) har gjort beregninger som viser at dersom alle bilførere kjørte lovlig – innenfor fartsgrensene, uten rus og med bilbelte i bruk – så ville tallet på drepte vært redusert med 47 prosent og hardt skadde med 41 prosent.
Her blir du snart snittmålt på fart
Fart er hovedsatsingsområde
Tall fra Statens vegvesens ulykkeanalysegrupper viser at i perioden 2005 – 2016 var for høy fart en sannsynlig medvirkende faktor i 42 prosent av dødsulykkene.
Det er derfor ikke uten grunn at fart er et av hovedsatsingsområdene for arbeidet for økt trafikksikkerhet i årene som kommer.
Oppdagelsesrisikoen er viktigst
Fartsutviklingen på norske veier blir målt gjennom registreringer hele året ved ca. 50 forskjellige målepunkter. Disse målepunktene omfatter veier med fartsgrense fra 50 km/t til 110 km/t. Målepunktene er faste fra år til år, og fartsvalget skal ikke være påvirket av veistandard, aktivitet på sidearealer eller køproblemer.
Det som mest av alt får oss til å kjøre roligere og være påpasselige med å overholde fartsgrensene, er uten tvil risikoen for å bli oppdaget – og tatt for å ha kjørt for fort.
157.500 kjørte over fartsgrensen
I fjor ble 84.000 bilførere anmeldt eller fikk forenklet forelegg i politiets fartskontroller. Målet er at antall avslørte fartssyndere i år skal øke med i alle fall rundt 10 prosent. For å nå dette målet, blir det blant annet flere laserkontroller fremover. Samtidig skal politiet effektivisere arbeidet med fartskontroller, ved å gå over til digital bøtelegging, der bøter ilegges på stedet.
Et annet effektivt tiltak er automatisk trafikk-kontroll (ATK). Frem til høsten 2017 var det etablert streknings-ATK på 28 utvalgte veistrekninger. Med denne løsningen måles bilens gjennomsnittsfart mellom to målepunkter. I tillegg finnes det 300 enkeltstående fotobokser på forskjellige strekninger, og i 2017 ble det tatt bilde av hele 157.500 kjøretøy som kjørte over fartsgrensen.
Det er for lengst godt dokumentert at ATK har god effekt på trafikksikkerheten, og det er all grunn til å vente at både streknings-ATK og punkt-ATK vil bli etablert stadig flere steder i årene som kommer.