Bruktbilsøk på Broommarked:

Søk Detaljert søk
Broommarked
Bruktbilguiden
Biltester
Spør Benny
Eierne mener
Broomguiden

Perfekt for alle som elsker å kjøre bil

Speedster var bilen vi ikke akkurat hadde ventet at Opel skulle komme med, dette er reinspikka moro på fire hjul.
Speedster var bilen vi ikke akkurat hadde ventet at Opel skulle komme med, dette er reinspikka moro på fire hjul.
3 som gir kjøreglede i sin aller reneste form.

Til daglig er vi omgitt av tykk polstring, elektroniske hjelpesystemer og stabil vekt når vi er ute og kjører. Til og med synsinntrykkene kommer til oss gjennom stadig mer avanserte glassruter på alle bauger og kanter.

Ikke noe galt med det – det er resultat av den teknologiske utviklingen, initiert av ønsker om mer komfort og mer sikkerhet. Men for de av oss som virkelig liker å kjøre bil, og har gjort det i mange år, har noe av følelsen ved å «kjøre» blitt litt borte.

At vi savner dette litt, er kanskje fremveksten av gocart-baner rundt om et bilde på. Vi har til og med sett altfor store mennesker klemme seg ned i altfor små radiobiler på tivoli, med blikk strålende av desperat forventning.

Heldigvis finnes det fremdeles muligheter til å få seg en slik primitiv kjøreopplevelse. Strengt tatt får man det i alt som er gammelt nok til at elektronikken er fraværende – men i enda større grad i biler som er lave, delvis åpne, og med lekne egenskaper. Her er tre snarlike targa-biler som byr på kjøreglede av klassisk merke:

Les også: Alpine A110 – en virkelig midtmotor-legende har gjort comeback

De fleste 914 ble solgt i USA, og det er der de fremdeles er lettest å finne. Da må du leve med, eller fjerne, de digre, runde sidemarkeringslysene på de helsveisede framskjermene. Dyrt.
De fleste 914 ble solgt i USA, og det er der de fremdeles er lettest å finne. Da må du leve med, eller fjerne, de digre, runde sidemarkeringslysene på de helsveisede framskjermene. Dyrt.

1970 - 1976 VW / Porsche 914

At en bil utviklet i samarbeid mellom Volkswagen og Porsche tilbake på Boble-tiden ble en «bare bones»-bil med fine kjøreegenskaper, se det overrasker vel ingen. Flat bunn nær bakken, bare avbrutt av en smal og markert avstiving på midten, gjør at bilen føles – og er – både lav og bred.

Tilsvarende tynne dører og en snerrende motor rett bak like tynne seterygger gjør opplevelsen herlig gocart-aktig. Og selv om dette var mer high tech, og mindre bevisst minimalistisk den gang enn nå, så mistenker vi at nettopp den «rå» kjøreopplevelsen også var noe man virkelig var ute etter.

Les også: Beyonce + Porsche 914 = verdensrekord på Instagram...!

Den lille tassen hadde faktisk plass til litt bagasje, også.
Den lille tassen hadde faktisk plass til litt bagasje, også.

Bilen skulle være både toppmodell hos VW og innstegsmodell hos Porsche. Dessverre gjorde et dødsfall og en muntlig avtale at samarbeidet ikke ble like lønnsomt som forutsatt for Porsche, og deres sekssylindrede versjon av bilen ble dermed så kostbar at den ble lagt ned etter to-tre års produksjon, og bare rundt 3.300 produserte. Synd, for den motoren i det chassiset må være skikkelig underholdende å kjøre.

Volkswagens firesylindrede versjoner ble dog en stor suksess, ikke minst fordi de ble jålet opp med Porsche-logoer og solgt som Porsche på det viktige amerikanske markedet. Godt over 100.000 914/4 ble produsert, og mange finnes fremdeles der borte.

Et litt spesielt design gjorde at det tok lang tid før disse bilene ble anerkjent blant entusiastene, men de siste årenes verdistigning på luftkjølt Porsche – og eldre Bobler – har fått fart på disse også. I USA kan man finne greit prisede biler, men pass på at som på mange andre små midtmotorbiler, er det mange vanskelig tilgjengelige plasser der rusten kan slå seg ned.

"Lots of extra room" var vel å ta i, men bilen oppleves som overraskende raus i bredden.
"Lots of extra room" var vel å ta i, men bilen oppleves som overraskende raus i bredden.

Les også: 914/6 – med sekssylindret motor er den morsommere enn du tror

1972 - 1990 Fiat / Bertone X1/9

Fiats lille toseter debuterte i konseptform omtrent samtidig som 914, men det tok noen år før den var klar for markedet. Men det er altså ikke derfor at den ser litt mer moderne ut enn tyskeren, mer det faktum at Bertone har satt sitt helt spesielle stempel på designet med typiske vinklede «knekker» i linjene og en tydelig kileform.

Fiat X1/9 ble produsert gjennom to hovedgenerasjoner, og modellen ble til og med videreført noen år under Bertones eget navn da Fiat hoppet av på 1980-tallet.
Fiat X1/9 ble produsert gjennom to hovedgenerasjoner, og modellen ble til og med videreført noen år under Bertones eget navn da Fiat hoppet av på 1980-tallet.

Ei heller Fiaten har overdreven polstring innvendig, bakover mot motorrommet eller i dørsidene, men føles likevel mer trang og «moderne» enn førstnevnte.

Lite motorvolum og tilsvarende turtallsvillighet er typisk italiensk, og gir sammen med lekne kjøreegenskaper en liten bil som føles hissig – kanskje hissigere enn den er. Men det er jo nettopp det som er greia med disse bilene, de skal være underholdende og gi en klassisk og uforfinet følelse av å «kjøre».

Les også: X1/9 er kanskje en slik bildrøm som man ikke snakker høyt om?

Italiensk 70-tallsinteriør betyr (minst) to ting: Mange vinkler – og ikke verdens beste materialkvalitet...
Italiensk 70-tallsinteriør betyr (minst) to ting: Mange vinkler – og ikke verdens beste materialkvalitet...

Bilen ble utviklet med tanke på sikkerhetskrav som man trodde skulle komme til åpne biler i USA, og mye ble gjort for å gjøre kupeen og ikke minst targabøylen stiv og sikker. Dermed ble den tyngre enn man hadde håpet på, uten at den med dagens referanserammer likevel er veldig tung.

De som har kjørt både 914 og X1/9 mener gjerne at Fiatens litt smalere karosseri og litt høyere tyngdepunkt fjerner litt av moroa. På den annen side har veldig mange av disse bilene fått transplantert hjerter fra ganske viltre utgaver av eksempelvis Fiat Uno, noe som sikkert plusser på mye moro i regnestykket. Spesielt dersom man klarer å få det godkjent og lovlig.

Få bildesign har "fanget" ånden fra 1970-tallet like godt som Bertones X1/9-prosjekt, som Fiat litt halvsløvt beholdt som modellnavn helt på tvers av sin egen navnelogikk.
Få bildesign har "fanget" ånden fra 1970-tallet like godt som Bertones X1/9-prosjekt, som Fiat litt halvsløvt beholdt som modellnavn helt på tvers av sin egen navnelogikk.

Les også: Lastebilsjåfør samlet 700 biler – og du trodde DU hadde mange?

2001 - 2005 Opel Speedster

Var så disse «nakne», midtmotoriserte kjøreopplevelsene noe som forsvant med utviklingen utover 1970-tallet? Langt på vei, ja. Kravene til sikkerhet, komfort og mer tilgivende kjøreegenskaper førte utviklingen videre, og det skulle ta et par tiår – minst – før veldig mange av oss kom på at vi savnet disse sjarmørene på hjul.

Få hadde trodd at noen skulle lage en liten toseters targa med like "naken" kjørefølelse igjen. Men Opel klemte til, med sin Speedster bygget over samme lest som Lotus Elise.
Få hadde trodd at noen skulle lage en liten toseters targa med like "naken" kjørefølelse igjen. Men Opel klemte til, med sin Speedster bygget over samme lest som Lotus Elise.

I moderne tid er en del superbiler bygget etter litt av de samme prinsippene, i hvertfall når det gjelder det å fjerne litt komfort for å gjøre kjørefølelsen mer «direkte». Men de ligger gjerne langt utenfor et vanlig drømmebudsjett for oss vanlige hverdagsmennesker.

Les også: Relanseringen av en annen Opel-legende, GT, endte i fiasko...

For noen år siden klinte dog Opel til, av alle mulige. Da var det allerede en del år siden de hadde produsert modeller som i særlig grad henvendte seg til hjertet først og fornuften sist, og få så vel en slik modell komme. Opel Speedster var et resultat av GMs utbredte samarbeid med Lotus, og skulle gi Opel en tiltrengt PR-boost og en smak av ungdomskilden som de ikke hadde hatt på ti års tid, siden da Omega Lotus bød biler som M5 og 500E på konkurranse.

Speedsteren var en søstermodell til Lotus Elise, men med et mindre sært utseende. Utstrakt bruk av lettvektsmaterialer bragte vekten helt tilbake på 1960-tallsnivå, og selv om moderne krav til sikkerhet var ivaretatt føltes bilen med det flate gulvet og lite komfort-detaljer overraskende lik en 914 fra tre tiår tidligere.

147 hester var greit nok fra den første generasjonen, men riktig moro ble det først med turboversjonen på drøyt 200 hester, som kom mot slutten. Høy pris da den var ny bidro til at kun 7.200 biler ble bygget – her har vi imidlertid en bil som nå trolig er rundt bunnen verdimessig, dermed kan den kjøpes i dag for overkommelige priser før samler-markedet gjenoppdager den.

I skrivende stund er det to Speedstere til salgs i det norske markedet. En 2002-modell med 147 hester der prisforlangende er på 143.000 kroner - og en 2005-modell med heftige 310 hester under panseret. Her er prisen 280.000 kroner.

"Her er det ikke spart på noe", pleier biljournalister å si. I Opel Speedster var det spart på alt, i hvertfall var bilen bygd for å skulle oppleves som rimelig minimalistisk. Og det funket!
"Her er det ikke spart på noe", pleier biljournalister å si. I Opel Speedster var det spart på alt, i hvertfall var bilen bygd for å skulle oppleves som rimelig minimalistisk. Og det funket!

Les også: Speedster var bilen som ingen hadde regnet med fra Opel

Lik Broom på Facebook