Bruktbilsøk på Broommarked:

Søk Detaljert søk
Broommarked
Bruktbilguiden
Biltester
Spør Benny
Eierne mener
Broomguiden

Bil med vinger trenger ikke koste skjorta...

Biler med halefinner gir en nostalgitripp av de sjeldne. Mange er dyre – men det finnes mange litt glemte, som denne Simcaen, til hyggelig pris.
Biler med halefinner gir en nostalgitripp av de sjeldne. Mange er dyre – men det finnes mange litt glemte, som denne Simcaen, til hyggelig pris.
Det finnes mye fint som de fleste glemmer – bare se her:
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nostalgi er en stor del av bilhobbyen for svært mange. Minner fra den gang vi var unge og fremadstormende, og da inntrykkene var sterkest. Bilmessig var det da også mer som var egnet til å sette dype inntrykk i en ung sjel, før luftmotstand fikk lov å trumfe ethvert design-påfunn.

Et gjennom flere tiår sulteforet norsk marked flommet over av halefinner på 1980-tallet, da den ferske 30-årsregelen gjorde import både lovlig og nest inntil gratis, og kronene satt løst hos folk. Biler med halefinner, eller «vinger», var bare gamle og ukurante i USA, og vi har hørt om folk som importerte bil den gangen som ble anbefalt av banken sin å låne en ekstra million og ta med «en container til» med biler når de først skulle over.

I tiden etterpå har ting forandret seg, ikke minst siden resten av verden også har fått opp øynene for at mange av de mest flamboyante kreasjonene fra den gang også fungerer utmerket som investeringsobjekter i dag. Tiden da en vanlig familie kunne handle seg en «vingebil» på hobbybudsjettet ser dermed ut til å være over.

Men – ikke nødvendigvis. For folk har en tendens til å løpe i flokk også her. Det finnes biler med høye halefinner og flotte former som mange glemmer, og det var da heller ikke bare i USA man produserte slikt. Her er noen eksempler på biler som fremdeles kan være innenfor rekkevidde:

Faksimile: Finn.no
Faksimile: Finn.no

1961 DKW Junior

F11-versjonen av Junior viser at ei heller tyskere var manisk opptatte av å sette funksjon foran form for et drøyt halvsekel siden. De kostet på seg både yppige halefinner, skinnende aluminiumsgrill og gulleloksert emblem i rattsenteret, og laget en kompaktbil som kunne gjenkjennes på lang avstand. Og dette var altså forløperen til Audi, som i dag ser ut til å regne anonymt design som en ren æressak.

Se annonsen her:

Med tofarget lakk og litt mer kromlister var deluxe-varianten mer iøyenfallende.
Med tofarget lakk og litt mer kromlister var deluxe-varianten mer iøyenfallende.

Junioren vi har funnet til salgs på Sørumsand er riktignok ikke i noen farge som bringer universet ut av likevekt, men den er nå i sin enkelhet ganske typisk for de fargene som ble valgt på disse bilene da de var nye. Tilstanden loves å være god, med unntak av et par detaljer som er greie både å leve med og å fikse, avhengig av hvor nøye man synes det er.

Du vil kanskje ikke få like mange eller like misunnelige blikk som om du hadde kommet med en 12 kvadratmeter stor amerikaner som man kan stikke seg på hjørnene på, men her er det totakter-sjarm i massevis for sympatiske 35.000 kroner. Atpå til med kjent historikk, som alltid er gøy å ha.

Les også: DKW Schnellaster – dette var en av historiens første flerbruksbiler

Faksimile: Finn.no
Faksimile: Finn.no

1958 Plymouth Belvedere

Hvis biler med norsk historikk er noe for deg, og du gjerne kan jobbe litt bare du får tak i en amerikaner, bør dette være noe som frister litt. En Plymouth fra 1958 treffer rimelig midt i halefinne-kappløpet, og Chrysler-bilene fra denne epoken er populære.

Se annonsen her:

Allerede forsiden av Plymouth-brosjyren i 1958 ga "Christine"-følelse...
Allerede forsiden av Plymouth-brosjyren i 1958 ga "Christine"-følelse...

Plymouth hørte ikke til øverst på rangstigen, og en firedørsutgave med stolpe i midten er kanskje ikke det aller hotteste i utgangspunktet. Men så er det faktisk slik at denne bilen ble solgt ny i Norge allerede i juni 1958, og således trolig har en interessant eierhistorikk. Først tippet vi det var en gammel taxi, men det rimer dårlig med at det er en litt påkostet Belvedere-variant, som ifølge selgeren har hatt både V8-motor og tofarget lakk i sort og rødt originalt.

Bilen har uansett stått nedplukket og påbegynt restaurert helt siden 1991, så det er litt å ta tak i – også for å få oversikten, når man tar over etter andre. Selgeren i nærheten av Finnsnes forlanger 45.000 kroner for moroa. Du må bare huske at den kommer til å koste mer før den er ferdig – og det blir ikke til denne sesongen…

Les også: 1990 Mercedes E300 TDT – ikke alle taxier er flunkende nye...

Faksimile: Blocket.se
Faksimile: Blocket.se

1959 Simca Vedette Beaulieu

Blir DKWen for liten og Plymouthen for prangende, finnes mer finstemte alternativer. En av de i våre øyne absolutt vakreste og mest harmoniske halefinne-bilene fra vår side av Atlanterhavet ble produsert i Frankrike, men det er sørgelig få igjen av dem. Her har vi dog funnet en – i Falun i Sverige.

Se annonsen her:

Det var tydelig amerikansk inspirasjon over linjeføringen på de store Simcaene.
Det var tydelig amerikansk inspirasjon over linjeføringen på de store Simcaene.

Vedette etter 1958 hadde de flotteste finnene, selv om bilen var mye lik generasjonen før. Den gamle ble produsert videre med navnet Ariane, og det var nok de det var flest av da disse en gang i tiden også var vanlige å se i trafikkbildet her i landet. Mens den simplere Ariane også kunne leveres med firesylindret motor, hadde alle Vedettene den lille 2,4 liters V8-motoren, som var ett av flere hint på denne modellen om at inspirasjonen kom fra amerikansk samtidig bilproduksjon.

Bilen er sort med hvitt tak og sidefelter bak, som får frem designet skikkelig – når den blir ferdig. For også her er det snakk om en restaurering som har stoppet opp, men det skal i det minste ikke være snakk om mye rust. Prisforlangendet på 10.000 svenske kroner er da også beskjedent i utgangspunktet, men selgeren antyder at det blir dyrere hvis et ganske stort reservedelslager skal følge med. Bilen har dog stått i garasjen siden 1980-tallet, så han er nok motivert for å selge den.

Les også: En gang var franske Simca en favoritt blant norske bilkjøpere

Faksimile: Finn.no
Faksimile: Finn.no

1960 Lincoln Continental Convertible

For mange er dog dette med halefinner nært forbundet med kaskader av krom, kvadratmetre med skulpturerte stålplater, åpen himmel og en diger V8-motor. Diger, amerikansk luksusbil uten tak, fra den gang designerne var på sitt mest løsslupne. Men det toget har vel gått for en med vanlig inntekt, tenker du kanskje.

Langt på vei er svaret «ja». Men så var det dette med å bevege seg litt utenfor de mest nedtråkkede stiene. For luksus og halefinner i kombinasjon trenger ikke bety Buick eller Cadillac.

Se annonsen her:

Det var ikke spart på noe i Lincolns toppmodell. Likevel er prisene i dag hyggelige, sammenlignet med Cadillac.
Det var ikke spart på noe i Lincolns toppmodell. Likevel er prisene i dag hyggelige, sammenlignet med Cadillac.

Felles for de to andre luksusrivalene, Imperial og Lincoln, er at de kjørte på enda litt særere design-ideer på 1950-tallets slutt. Hos Imperial førte det til frittstående lykter og heftige kast i linjeføringen, mens Lincoln klemte til skikkelig, og bygget sine toppmodeller i perioden 1958 til 1960 med dramatisk design på en like dramatisk selvbærende karosserikonstruksjon.

Bilen vi har funnet i Brønnøysund loves å være rustfri, hvilket med denne konstruksjonen er svært viktig. Den ser grei nok ut både utvendig og innvendig til å kunne brukes noenlunde som den er, men den presiseres å være et objekt som trenger en del jobb før den i det hele tatt er kjørbar. Et objekt til 200.000 kroner kan høres voldsomt ut, men så er det også en voldsom bil, som det ikke blir flere av med årene.

En tilsvarende Cadillac kunne fort ha kostet det dobbelte – uten for den saks skyld å være dobbelt så morsom…

Les også: Historiens mest berømte Lincoln overlevde attentatet mot Kennedy

Lik Broom på Facebook