Nordmenn kjøper elbiler som ingen andre i hele verden. Det skyldes utvilsomt i meget stor grad at dette gir en mulighet til å få skikkelig fete biler, som ellers ville kostet halvannen formue, så godt som uten avgifter.

Men det er også takket være at nordmenn flest har latt seg fascinere av ny teknologi så til de grader at de aksepterer å være litt «prøvekaniner».

Slik gikk det ikke ved forrige korsvei. For mens elbiler fremdeles var et temmelig sært innslag i trafikkbildet, og ikke engang norske Think klarte å oppnå særlig entusiasme, ble det satset på et annet nytt drivstoff i Norge for drøyt ti år siden. Og alle gledet seg.

Satset med store forventninger

Vel, alle i miljøorganisasjonene og den delen av bilbransjen som hadde noe å tilby, i hvertfall. Bioetanol, i dagligtalen benevnt som E85, ble spådd en lysende fremtid, og såkalte flexifuel-biler lansert mens en og annen E85-pumpe ble avduket på bensinstasjonene rundt om.

Og det så smart ut. Flexifuel-bilene kunne kjøres på ren E85, ren bensin og alle mulige blandingsforhold mellom disse, slik at tilgang på det spesielle biodrivstoffet ikke var noe hinder. Ford, Volvo og Saab var pionérene som raskt var på pletten med tilpassede bilmodeller. Og særlig mange flere rakk ikke å komme i gang før det hele døde ut.

Les også: Nå blandes etanol i vanlig bensin i stedet. Ikke alle er glade for det...

Bilene ble markedsført under mange navn: Biopower, flexifuel og litt knappere flexfuel var noen av dem.
Bilene ble markedsført under mange navn: Biopower, flexifuel og litt knappere flexfuel var noen av dem.

I Sverige hadde E85-biler vært populære helt siden 1990-tallet, da det ble importert noen hundre amerikanske Ford Taurus med E85-kompatible motorer for å teste ut markedet. De svenske produsentene Volvo og Saab adopterte teknologien, og salget av E85-biler skal der borte ha vært oppe i over 20 prosent av nybilsalget da kurven var på topp, pushet i første rekke av incentiver som halv firmabilbeskatning for de som valgte flexifuel-biler.

Litt mer futt for samme pris

I Norge var det smått med incentiver. Bilimportørene klarte å få en avgiftsrabatt på 10.000 kroner per bil, en ikke voldsomt stor sum, trolig på grunn av at myndighetene ikke ønsket å rabattere avgiftene for mye for biler som tross alt kunne kjøres kun på vanlig drivstoff dersom eierne ønsket det. Hvor mye av avgiftsrabatten som i sin tur kom bilkjøperne til gode, er et annet spørsmål.

Det som i første rekke kunne friste kjøperne, var en bil med litt mer krefter. Det ble nemlig sagt at man kunne hente ut ekstra krefter av bilen når den gikk på E85, sammenlignet med vanlig bensin. Forbruksmessig ble det hipp som happ, forbruket av E85 skal ha vært høyere enn med bensin, men prisen på drivstoffet omtrent tilsvarende lavere.

Les også: E85-bil med litt høyere standard? Hva med en Bugatti?

Ergo skulle man være mer enn gjennomsnittlig oppptatt av å kjenne litt ekstra pepp i motoren for å kjøpe en slik bil, og gjerne også bo i nærheten av en bensinstasjon med E85-pumpe for at det skulle gi noen praktisk fordel. Eller være svært miljøbevisst, og like å vise frem de små, grønne emblemene disse bilene gjerne hadde på hekken, som viste at de gikk på miljøvennlig drivstoff.

Ford og de to svenske merkene var de som i det hele tatt fikk litt flyt i det norske markedet før E85-eventyret døde ut. Av de igjen var det bare Saab som oppnådde salgstall ut over det rent kuriøse, med biler som denne 2006 9.5 Biopower.
Ford og de to svenske merkene var de som i det hele tatt fikk litt flyt i det norske markedet før E85-eventyret døde ut. Av de igjen var det bare Saab som oppnådde salgstall ut over det rent kuriøse, med biler som denne 2006 9.5 Biopower.

Slått ut av lavere diesel-avgift

Omtrent samtidig som E85-eventyret startet, kom avgiftsomleggingen som gjorde dieselbiler langt mer fordelaktige enn de som gikk på bensin – og E85. Ikke lenge etter kom også fokuset på hvor etanol-drivstoffet egentlig kom fra, og ganske opphetede diskusjoner fulgte i kjølvannet av nyhetsmeldinger om at nordmenn kjørte på hyttetur med tanken full av det folk i fattige deler av verden skulle hatt på middagsbordet.

Utbredelsen av E85-pumper på norske bensinstasjoner rakk aldri å ta av, før de ble utfaset igjen. Salget av fleksifuel-biler i Norge finnes det få tall på, men VG fikk i 2014 opplyst at Saab ble «vinneren» med rundt 2.400 solgte biler, mens det for Volvo og Ford skal ha stoppet opp på rundt 50 hver. Interessant nok skal markedet for E85-biler også i Sverige ha forvitret totalt, da skattefordelen ble fjernet.

Les også: Mange E85-Volvoer fikk heteslag og måtte på verksted i 2009

Ergo er flexifuel og E85 begreper som gjennom flere år har støvet ned i bilbransjens arkiver for ideer som aldri slo an helt. Skylden for floppen virker de fleste å være enige om at politikerne må ta, grunnet lunken avgiftsreduksjon og den samtidige vridningen mot dieselbiler i stedet.

Fortsatt satsing i USA

Uansett er det i bruktmarkedet man i dag finner disse bilene, og i ganske beskjedent antall, dessuten. Når dette skrives ligger det rundt 20 biler til salgs hvis man bruker fritekstsøk som «flexifuel», «e85» eller «bioetanol». Da er det grovt sett snakk om Saab, Volvo og Ford fra perioden 2005 til 2010, og en del amerikanere helt opp til dags dato.

I USA ble nemlig E85 en noe større og mer varig suksess enn her nord, ikke minst i California, der utslippskravene til bilparken i flere tiår har vært blant de strengeste i verden. At alle de tre store bilprodusentene i USA grep sjansen, hadde også å gjøre med at disse bilene "pyntet på" tallene for avgassutslipp for den totale produksjonen, slik at straffeavgiften til staten etter den såkalte CAFE-normen ble lavere.

I tillegg til California fikk E85-bilene og -drivstoffet naturlig nok en viss utbredelse i "mais-beltet" i USA. Som dekoren på denne 2007 Chevrolet Silverado E85 Handyman viser, var det da også overskuddet av mais-avlingene man puttet på tanken for å drive den 5,3 liter store V8en.
I tillegg til California fikk E85-bilene og -drivstoffet naturlig nok en viss utbredelse i "mais-beltet" i USA. Som dekoren på denne 2007 Chevrolet Silverado E85 Handyman viser, var det da også overskuddet av mais-avlingene man puttet på tanken for å drive den 5,3 liter store V8en.

Les også: Mest økonomiske bil? Forbered deg på noen overraskelser...

Når enkelte amerikanske pickuper og SUVer med flexifuel-opplegg også har kommet til Norge, så skyldes nok det mer tilfeldigheter enn noe annet – en avgiftsrabatt på 10.000 kroner monner ikke akkurat på eksempelvis en Chevrolet Silverado med E85-kompatibel V8-motor.

"Ufarlige" som bruktbiler

Prismessig er disse bilene nå midt i det mest aktuelle området for folk som er på jakt etter en billig nummer to-bil, eller kanskje en førstebil til prinsessen eller poden. Og at det er få av dem, gjør nok at mange hever øyenbrynene når de dukker opp.

Det er imidlertid ingen grunn til å frykte dem, mener mekanikere og selgere vi har snakket med. Etter at E85 i praksis forsvant, har disse bilene gått som helt vanlige bensinbiler i en årrekke allerede, og det er ikke noe i konstruksjonen som tilsier at de «trenger» E85 fra tid til annen. Det som skiller dem fra en ordinær bensinbil, er i første rekke sensorer som måler det eventuelle blandingsforholdet som er i tanken til enhver tid, og justerer inn injectionsystemet og tenningstidspunkt slik at det er tilpasset det drivstoffet bilen får.

Ergo er det heller ikke noe som skulle tilsi at bilene er mindre populære enn rene bensinbiler, heller, selv om de er så få at man ikke kan si noe om prisbildet generelt. Men kanskje kan du gjøre et godt kjøp, dersom du senser at selgeren føler at han eller hun sitter på noe som er ørlite grann ukurant, og er mer enn normalt motivert til å selge.

Les også: Koenigsegg Agera RS – dette råskinnet går på E85!