Du kan fortsatt gjøre et sommerbil-kupp
Her er noen kandidater som de fleste glemmer...
Plutselig kom varmen, og standard-replikken i de fleste sammenhenger synes å være «ja, du skal se at dette blir den sommeren vi får i år». Vi nordmenn er ikke snaue til å se mørkt på det.
Men det kan være lett å miste motet, ikke minst hvis man hadde tenkt å skaffe seg en hyggelig sommerbil, og følte at man hadde god tid til å lete – og dermed fremdeles står der med tom garasje mens det kryr av plussgrader.
Nå er det rift om de sommerbilene som «alle» skal ha. Her er noen som gjerne glemmes bort – og som du dermed kan gjøre bra kjøp på, selv nå i mai.
Har du tips om noen vi har glemt, så kom med dem i kommentarfeltet!
Opel Tigra B
En gang i tiden lå Opel helt foran i norske bilkjøperes bevissthet. Så sent som da Kadett var i sin storhetstid, var GSI- og cabriolet-versjonene av den blant de mest populære bilene i sine klasser.
Les også: Mange digger Tigra. Biltyvene også!
Da det begynte å butte litt, kom Tigra A som en litt sportsligere og morsommere bil basert på Corsa på siste halvdel av 1990-tallet. Intensjonene var gode, men bilen var vel et typisk eksempel på at særeget design ikke automatisk oppfattes som attraktivt. En del ble solgt, men bilen ble en større suksess internasjonalt enn den ble i Norge.
Dermed var Tigra-navnet litt glemt da det ble gjeninnført på nok en Corsa-basert friskus for 2005. Da var designet strømlinjeformet og mindre kusma-preget, og man hadde gått all in og ofret det uansett ganske ubrukelige baksetet. I stedet hadde man bygget den som en foldetak-roadster, og bilen fikk dermed et mer rendyrket preg som «morobil».
Moro eller ikke, den er uansett en svært anvendelig og grei «nummer 2-bil» hvis du kan klare deg med to seter, og ikke kjøper bokhyller på Ikea hver lørdag. Ståltaket gir komfort også på vinteren, og når ikke så veldig mange husker på bilen kan du også gjøre gode kjøp. Det ligger til stadighet biler til salgs med fin kilometerstand helt ned på 30.000-kronersnivået. Det er mye hyggelig og forholdsvis pen bil for pengene.
Les også: Ascona B cabriolet – Jan Helge bygde drømmebilen fra 80-tallet
Citroën Pluriel
Citroën har skapt en rekke ikoniske biler gjennom årene, og det kan umulig ha vært for noe annet enn å gjøre ære på den gamle 2CVens minne da de helt først på 2000-tallet fant ut at de skulle lage en skikkelig sommerlig utgave av sin i Citroën-sammenheng ganske trauste småbil C3.
Der man i sin tid kunne rulle tilbake «makrellboks-taket» på den gamle 2CVen, skulle man kunne gjøre både det og mer til på den nye. Dermed laget de en slags «modul-bygget» bil som skulle kunne fremstå i et flertall forskjellige fasonger, og ga den passende nok navnet Pluriel. En bil ingen hadde forventet at skulle komme, få hadde følt at de manglet, og enda færre følte seg kallet til å kjøpe.
Les også: 2CV Sahara – denne "jernsenga" har du ikke sett maken til!
Makrelltaket kan som på «originalen» rulles tilbake, og husker vi ikke helt feil kan både det og bakruten også tas ut på en enkel måte, for en ganske åpen kjøreopplevelse. Er man i skikkelig Lego-modus kan man også på en relativt enkel måte demontere selve sidevangene på taket for å få en helt åpen bil – men da bør man ha kort vei hjem, eller god kontakt med værgudene: Vangene får man ikke med seg i bilen, og da er den ubønnhørlig åpen helt til man kommer hjem og får skrudd dem på igjen.
Vi har aldri hørt noen bruke ordet «vakker» om Pluriel. Kjøremessig er den som sitt C3-opphav; snerten nok, men litt anonym. I praksis blir det mye styr å kjøre den helt åpent, men å åpne duken i større eller mindre grad gir ukomplisert sommerfølelse.
Kun de mest frankofile husker å sjekke markedet for Pluriel, dermed er prisnivået lavt – skikkelig lavt. Det har det på den annen side vært lenge, så sjekk hvordan bilen har blitt tatt vare på før du kjøper.
Les også: Ny president ga masse gratis PR til ny DS-modell
Mitsubishi Colt CZC
Mitsubishi er blant de som i størst grad oppfattes som produsent av jevnt god kvalitet, fornuftige løsninger og null overraskelser. Like mye som folk søker seg til deres biler for å unngå store sorger, like lite tiltrekker de seg de kjøperne som er ute etter store gleder.
Trist, kanskje, men det er fristende å minne om at det var de som sto bak en av bilhistoriens frekkeste navne-overdrivelser med Mitsubishi Carisma, en gigantisk sovetablett på fire hjul. Etter den skulle man aldri tro at de ville lansere noe så vidløftig som en liten og kjøreglad cabriolet.
Les også: Eivind restaurerte gammel custom-cabriolet. Sjekk resultatet!
Men det var nettopp det de gjorde. Colt CZC var en foldetak-cabriolet på den ganske vellykkede og i utgangspunktet svært annerledes utseende Colt-generasjonen som kom på markedet først på 2000-tallet. Den ble, på typisk Mitsubishi-vis, oppfattet som en rommelig, trygg, praktisk og ujålete småbil. En slik bil som veldig mange trenger, som ikke oppfatter bil som noe annet enn en ren bruksgjenstand.
Mange har naturlig nok ikke engang fått med seg at fornuftsbilen Colt etter noen år også kom i en ufornuftig cabriolet-versjon. Men noen ble solgt også i Norge, og det er til stadighet en liten håndfull av dem til salgs. Vi antar at kombinasjonen «Mitsubishi + cabriolet» ikke er de vanligste søkene på Finn og Autodb, men gjør man den øvelsen kan man faktisk finne biler med svært lav kilometerstand helt ned mot 40.000 kroner.
Holder den hva Mitsubishi-navnet for øvrig skulle antas å holde, kan det meget vel være et usedvanlig bekymringsfritt morobil-kjøp.
Les også: Mitsubishi som rånerbil? Joda, noen velger utradisjonelt...
Volkswagen Eos
Det er nesten litt påfallende at mange av bilene som hører hjemme i kategorien «litt glemte sommerbiler» er av typen med foldetak i stål. Det skulle jo liksom være mer eksklusivt, mer anvendelig og dermed mer populært enn gammeldagse tekstilcabrioleter. Skulle man tro. Men verden er ikke alltid hverken logisk eller rettferdig. Det vet Volkswagen Eos alt om.
For dette er bilen som bokstavelig talt etter alle solemerker skulle vært en favoritt blant cabriolet-fans: Stor nok til å romme et seriøst ment baksete i tillegg til stolene foran, stor nok til å gi fin kjørekomfort, uten noen store og kjente konstruksjonsfeil, og fra en volumprodusent med stort servicenett og hyggelig statistikk på annenhåndsverdi. Dessuten har mange av bilene et bra utstyrsnivå.
Les også: To av Volkswagens kuleste biler offer for sparekniven
Det lå også godt til rette. Da Eos kom på markedet var det noen år siden legenden Golf cabriolet var lagt på is. Og det var enda lengre siden Volkswagens «sportslig-coupé-alibi» Corrado hadde gått i graven. Eos skulle liksom arve begge. Men så tok det aldri av.
Vi så tidlig hvilken vei det gikk. Golf Cabriolet gjenoppsto som en tradisjonell tekstilcabriolet, og det gamle Scirocco-navnet gjorde comeback på en ny, spenstig coupé. I mellomtiden solgte Beetle Cabriolet også jevnt, om ikke enormt, men her var selvsagt retro-greia en sentral faktor.
Kanskje var det mangelen på særpreg eller en egen identitet som gjorde at Eos gikk i glemmeboka lenge før produksjonen ble stoppet for få år siden. Uansett førte det til at en slik bil i dag kan kjøpes for helt ned mot 50.000 kroner.
Les også: Hvor lenge kan man stole på at tekstil-cabrioleten holder?
Mercedes-Benz CLK
Vi avslutter med en bil som ikke fremstår som «glemt» i særlig grad, men som likevel kan være smart å ha på sjekklista for den som er ute etter billig sommerbil. For her er det populariteten og et par andre momenter som fører til at det likevel kan være mulig å gjøre en bra deal.
CLK var da den kom i 1997 en «avsporing» i Mercedes-historien. Etter flere generasjoner med coupeer og tidvis også cabrioleter basert på E-klassestørrelsen, lot man nå den mindre C-klasseplattformen overta det ansvaret. Første generasjon av CLK-coupeen fikk til forskjell fra tidligere E-baserte coupeer en maskert B-stolpe, og var ikke lenger en ekte hardtop. Det måtte nødvendigvis den åpne utgaven være, dermed måtte man pent bruke en solid sum penger på produktutviklingen.
Les også: Nå kan du kjøre opp taket i fart – hvis du tar sjansen...
CLK cabriolet ble dermed en dyr bil i utgangspunktet, ikke minst i forhold til størrelsen, og det store ha-begjæret den skapte i begynnelsen førte til at det kom svært mange slike biler til Norge da de fikk noen år på nakken. Dermed ble etterhvert tilfanget av biler stort, prisene falt, og mange er kjørt hardt.
Når man legger til at disse bilene også stammer fra tiden da Mercedes slet som verst med rust i karosseriene, og at det var snakk om påkostede løsninger både i takkonstruksjonen og andre steder, forstår man hvorfor dårlige eksemplarer etterhvert har blitt oppsiktsvekkende billige. Men det har også dratt ned prisene på de velholdte og fine bilene – som faktisk finnes, hvis man leter.
Det gjør at man i dag kan få en grei slik bil for rundt 50.000 kroner hvis man gjør leksene sine på forhånd. Det er mye gammel luksus for pengene – og omtrent halv pris av hva man må ut med for en tilsvarende fin utgave av forgjengeren CE cabriolet av 124-generasjonen.
Les også: Pass på hvis serviceheftet på bruktbilen har "blitt borte"...