Derfor skal bilen snart vrakes

På gårdsplassen til landets bil- og motorjournalister står det stort sett biler som skal testes, fotograferes og skrives om.

Altså helt nye og stort sett flotte biler av ymse slag, som mange drømmer om.

Vi er ganske så sikre på at bilen på gårdsplassen til Broom-Benny skiller seg godt ut i så måte.

Der står det nemlig en bil som er klar for "høgger`n" og det er den han kjører med om dagen. Nærmere bestemt en Peugeot 407 SW med dieselmotor. Den er fra 2004 og har definitivt hatt sin siste vinter.

For ikke så lenge siden fortalte vi at Benny hadde solgt diesel-SUV-en sin og kjøpt ellbil. Nærmere bestemt en Tesla Model S.

Et bilvalg som han etter eget utsagn var veldig godt fornøyd med. Sikkert ikke uten grunn. Bilen er strøken, særdeles velutstyrt, har firehjulsdrift, grei plass, komfortabel og går som et olja lyn.

Les mer om Bennys bilvalg her:

Tilhengerfeste

Så hvorfor da kjøre rundt i en vrakbil? Dette må vi få en forklaring på.

– Jeg har hus og stor hage. Det er vår og plen skal rakes, busker klippes, kjeller ryddes – ja, alt det du vet. I de tilfellene er det kjekt med tilhenger. Så det har jeg jo, så klart. Men med en elbil og en cabriolet i garasjen, mangler jeg noe å trekke tilhengeren med. Det er faktisk ikke alt en Tesla duger til, sier han og ler.

– Da er det kjekt med gode kompiser som har biler med tilhengerfeste. Så jeg ringte en kompis som lånte meg denne, forklarer Benny.

– Han tibød meg forresten å låne en splitter ny Volvo V90 Cross Country eller en Volvo V50 også, men jeg insisterte på å låne 407-en jeg, forklarer Benny videre.

– Rett og slett fordi jeg vet at den skal leveres til "høgger`n" og for at jeg er litt nysgjerrig på hvordan det er å kjøre billigbil. Man blir jo fort litt blasert i jobben jeg har. Det er Mercedes G-Klasse her, Lexus LS her og Toyota Landcruiser både her og der... Jeg trengte rett og slett å lande litt, å få beina på jorda igjen. Samtidig som det er deilig å få gjort unna noen tilhenger-ærender. Ny oppvaskmaskin har jeg hentet meg også...

Ingen lek ...

Men livet med gammel og slitt billigbil er ikke bare en lek, har vi forstått. Det har definitivt bydd på noen utfordringer underveis.

– Peugeoten er fra 2004 og mangler 30 mil på å runde 250.000 kilometer. Det hadde jeg faktisk tenkt at jeg skulle gjøre med den. Runde 250.000 kliometer altså. Men det kommer dessverre ikke til å skje. Bilen er for dårlig.

– Da jeg kom for å hente bilen, fant ikke kompisen min nøkkelen til den. Etter en omfattende leteaksjon, fant vi den til slutt. I bilens tenningslås! Bilen har stått ved siden av garasjen hans med nøkkelen i siden i fjor høst. Batteriet ble ladet og bilen startet som et skudd. Ikke noe problem. Men bremsene var – og er – fortsatt ikke gode. Skivene er fulle av rust og selv etter en god del bruk, er effekten noe begrenset, for å si det pent.

– På vei hjem hørte jeg tydelig at noe, litt tungt – en metallgjenstand – ramlet av bilen. Det rett etter en fartshump. Det sa; PLONG, pling, plong... og jeg så at "noe" trillet etter bilen og forsvant i gøfta. Det var en forfjær som knakk. Det selv om de ble byttet for noen år siden.

– Dessuten tappes batteriet. Så batteripolen må tas av etter hver kjøretur. Litt tungvint i lengden det også. Men batteriet tappes i løpet av 2 - 3 dager om det ikke gjøres.

Men det har vært flere utfordringer for Benny og den gamle bilen. Turen med tilhenger opp til søppelfyllinga for eksempel.

– He, he... Ja. Det er tydeligvis flere enn meg som rydder litt på våren. Å si at det var kø er ikke å ta i. Normalt sett ikke noe problem det. Jeg er en tålmodig fyr, jeg. Men den gamle Peugeoten har defekt kjølevifte. Når man står lenge i kø, blir motoren varm og varme motorer koker ...

Ikke helt meningsløs ...

– Jeg kan faktisk ikke huske når en bil kokte for meg sist gang. Det er lenge siden det...

– En annen pussighet er varmeapparatvifta. Den lever sitt eget liv. Når det er litt kaldt og guffent på morgenen og det kunne vært godt med en lunk i bilen, fungerer den sjelden. Når det er godt og varmt derimot - da starter den. Airconditon fungerer forresten, så det er ikke helt meningsløst – tross alt.

Peugeot er jo kjent for å lage komfortable biler. På landeveien leverer fortsatt den gamle sliteren varene.

– Denne er velutstyrt, med ALT som var å få i 2004. Vi snakker delskinn-interiør, panorama glasstak, automatisk klimaanlegg, ryggesensorer og navigasjon. Vanlig i dag, men gromt i 2004.

Eier du en Peugeot? Fortell oss om det her:

Mye påkost

– Bortsett fra de tingene jeg allerede har nevnt, er det noen elektriske rutehevere som fusker og trolig defekte lenkarmer i forstillingen, samt sprekt frontrute, men bilen går fint og bra. Girkassen girer fint og bilen oppleves fortsatt som komfortabel. Mange synes den ser bra og moderne ut også. Det er jeg faktisk enig i. Den ser ikke ut som noen vrakbil. Så blir da folk også, mildt sagt overrasket, når jeg forteller at den om kort tid er moden for "dynga".

Men før den kommer så langt så skal altså Benny kjøre litt mer med den.

– Ja, jeg skal hente et par tilhengere med hagebark. Så er jeg i mål med tilhengeroppgavene mine. Etter det er det nok ingen nåde. Da blir den i beste fall til spiker i en kjellervegg.

– Om det er litt trist? Nei, egentlig ikke. Denne bilen er mett av dage. Det er påkost på sikkert 25.000 – 30.000 kroner om man skal sette den i stand. Du får kjøpt helt greie 407-er til 15.000 – 20.000 kroner som har gått mindre enn denne og som nylig er EU-godkjent. Da blir ikke det regnestykket egentlig så vanskelig...

Les også: Dette mener de som kjører Peugeot 407 om bilene sine:

Video: Her får Oliver Solberg tidenes julegave

​​