Du har sikkert merket det du også: Når våren kommer, sprekker asfalten opp mange steder. I tillegg kommer det humper i veien som ikke har vært der før. Telehiv kalles det, og er noe alle land med vinterklima opplever.

– Frosten trenger ned i lagene som vegen er bygget opp av. Vann som fryser utvider seg ti prosent og fyller opp hulrom i pukklag og gruslag, forklarer senioringeniør Per Otto Aursand i Vegvesenet, til deres nettside vegnett.no.

Frosten trenger ned

Vann suges opp nedenfra. Dette vannet fryser til mange isklumper som kan bli flere centimeter tykke.

Dette er det ujevne telehivet du merker i kjørebanen. Det kan komme av brøytekanter som virker isolerende på hver side. Frosten trenger lengre ned midt i vegen, men ikke like mye på sidene der snø isolerer. I løpet av vinteren og i vårløsningen. er det typisk å se langsgående sprekker i asfaltdekket som en følge av dette. Ujevne telehiv kan også oppstå på grunn av varierende grunnforhold langs vegen.

De kan være ubehagelige å kjøre over, er du riktig uheldig, kan også bilen bli skadet.

Dette er bilen for deg med VELDIG dårlig vei til hytta

Brytes ned av tunge kjøretøy

– Telehiv skjer om vinteren, men virkningene blir synlige om våren. Hvorfor?

Skissen viser hvordan telehiv oppstår. (Illustrasjon: Jon Opseth/Statens vegvesen)
Skissen viser hvordan telehiv oppstår. (Illustrasjon: Jon Opseth/Statens vegvesen)

– Frosten vil stabilisere seg på 1,5-2 meters dybde og her vil den stå vinteren gjennom til vårløsningen begynner. Islinsene bygges gradvis opp gjennom vinteren, og på våren er de derfor på sitt største, forteller Aursand.

Asfalt er et tøyelig materiale, forklarer sjefingeniør Jostein Aksnes, også han i Vegvesenet. Ny asfalt med mykt bindemiddel har en viss evne til å leges når våren kommer og trafikken knar sprekkene sammen. Men etter hvert som asfalten har ligget noe år, blir bindemiddelet hardere og sprekkene mer synlige, også gjennom sommerhalvåret.

I vårløsningen reduseres bæreevnen når veikroppen under asfalten er vannmettet. I denne perioden veien er særlig utsatt for at tunge kjøretøy bryter ned underlaget.

Veien er så dårlig at den har fått egen Facebook-side

Nye krav

Alt dette fører til at det oppstår mer spor, ujevnheter og oppsprekkinger på våren enn ellers i året.

Sjefingeniør Aksnes sier at Statens vegvesen har skjerpet kravene til frostsikring når nye veier blir bygd. Det er krav om en veiunderbygging med frostsikre lag av stein og pukk i 1,8 til 2,4 meters dybde avhengig av hvor kaldt det normalt er der veien skal ligge. På en slik vei vil du sjeldnere oppleve telehiv.

Men det meste av det norske veinettet er ikke bygd etter den standarden vi i dag krever for nye veier, legger Aksnes til. Kanskje kjører du på en gammel grusvei som er utvidet fra en kjerrevei og på et tidspunkt fikk et asfaltlag over uten at det ble gjort noe med underbygningen.

Telehivet forsvinner av seg selv. Men det etterlater mange steder langsgående sprekker, eller skader som følge av redusert bæreevne i teleløsningen. Da starter lappesesongen der man fyller igjen med asfaltmasse. Det finnes også mer avanserte metoder med «lappekanon» som forsegler sprekkene ved bruk av bindemiddel, sand og grus.

LES MER: Nå skal bilen varsle om hull i veien

Se video: Dette må du huske etter at du har lagt om dekk