Bruktbilsøk på Broommarked:

Søk Detaljert søk
Broommarked
Bruktbilguiden
Biltester
Spør Benny
Eierne mener
Broomguiden

Dette er bilen Volvo ikke våget å bygge

Slik ser den ut i dag. Konseptbilen har blitt rød og har havnet i Spania, men Volvo vil fortsatt ikke ha den.
Slik ser den ut i dag. Konseptbilen har blitt rød og har havnet i Spania, men Volvo vil fortsatt ikke ha den.
Så sent som i fjor takket de nei til den – igjen.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Sportsbilen P1800 er kanskje Volvos mest suksessfulle modell gjennom tidene. Ikke i antall solgte biler, men som designikon og imagebygger var den svært biktig.

På det området hadde Volvo nemlig full klaff. P1800 skulle få fokuset bort fra det litt trygge, trauste og kjedelige som mange nok forbandt Volvo med.

Men som alle biler, ble denne også en eldre modell etter hvert. Selv om den Volvo gjorde sitt beste for å oppdatere og å tilpasse den til nye tider. Et av grepene var stasjonsvognutgaven ES som ble lansert i 1972, men etter drøyt 41.000 produserte biler var det ubønnhørlig slutt.

Modellen ble heller aldri erstattet. Dessverre, vil nok mange si.

Hvordan erstatter man en suksess som denne? Volvo valgte faktisk å ikke gjøre det.
Hvordan erstatter man en suksess som denne? Volvo valgte faktisk å ikke gjøre det.

Bygde på bilen den skulle erstatte

Men forsøk ble imidlertid gjort. Blant annet fra det italienske designhuset Coggiola. De presenterte konseptbilen du ser her, på den Internasjonale bilutstillingen i Paris høsten 1971. Nemlig Volvo 1800 ESC, eller Volvo Viking som den også litt forvirrende ofte ble kalt. Volvo Viking var også en lastebil som ble produsert samtidig.

Bilen ble ført i streken av Sergio Coggiola personlig og bød på helt nye linjer. Likevel: 1800 ESC bygger i bunn og grunn på siste generasjon av bilen den skulle erstatte. Akkurat det var kanskje ikke spesielt framtidsrettet. Den hadde samme plattform, hvilket også ga samme akselavstand.

Volvo Viking 1800 ESC vakte stor oppsikt da den ble vist.
Volvo Viking 1800 ESC vakte stor oppsikt da den ble vist.

Nye linjer

Det betød blant skivebremser på alle hjul og ikke minst B20-motor med Bosch D-jetronic bensininnsprøyting. 2-liters motoren bød med det på 130 anstendige hestekrefter. 0- 100 km/t skulle kunne gjøres unna på ca 10 sekunder. Så man kan faktisk undres over 1800 i betegnelsen her. Det hadde vært mer naturlig med 2000, om dette relaterte seg til motorstørrelsen, slik som på P1800?

Nå skal det da også, i rettferdighetens navn, sies at P1800 også hadde motor med 2-liters slagvolum de siste årene, uten at den noen gang het noe annet enn nettopp 1800 av den grunn. Kanskje var det for å tydeliggjøre videreføringen?

Uansett; linjene var helt nye. Borte var de buede formene. Tidlig 70-tall betød ofte minimalistisk design, mer rette, tydelige linjer og lite krims-krams. Slik også for 1800 ESC. Både utvendig og innvendig. Kanskje med unntak av setene som hadde utpreget italiensk design og ikke akkurat kan beskrives som minimalistiske.

Dette er bilene Volvo aldri laget

Børstet stål ga dashbord og konsoll et litt kjølig preg.
Børstet stål ga dashbord og konsoll et litt kjølig preg.

Tøff og minimalistisk innvendig

Dashbord og midtkonsoll fikk strammere design. De runde instrumentene var levert av Smiths og er både klassiske og vakre. Her er det også klassisk layout – med rene, tydelige linjer. Det minner definitivt om layouten i P1800, men er mye strammere. Raden på midtkonsollen med vippebrytere er også klassisk lekker, skal vi tippe at den ideen kanskje kom fra legendariske Jaguar E-type serie I?

Den utstrakte bruken av børstet stål gir det hele et litt kjølig preg. Men det er helt klart tøft.

Selv om bilen hadde samme akselavstand som opphavet, var den lengre. På grunn av fronten som var både lengre og lavere. Frontruta fikk også mye flatere vinkel. Bilens høyde var lik, mens taklinjen skrånet bakover, men fortsatte uavbrutt til bilens bakpart.

Hjulene er også velkjente i Volvo-kretser. Felgene er nemlig "kløver-felgene" som var tilbehørsfelger til P1800 og 140-serien.

Vippelyktene, som blir hydraulisk styrt og grillen, gir bilen både et tøft og særegent utseende. Det samme gjør de karakteristiske luftespaltene bak de bakre siderutene og de smale baklyktene.

Også sikkerheten som var viktig for Volvo, skulle være vel ivaretatt her.

Husker du denne Volvo-klassikeren?

Ryktene sa at bilen var forberedt for den sekssylindrede motoren fra Volvo 164.
Ryktene sa at bilen var forberedt for den sekssylindrede motoren fra Volvo 164.

Kunne kommet med rekkesekser.

Bilen vakte da også mye begeistring da den ble vist. Det ryktes om ekstatiske tilstander. Mange var sikre på at dette va, en verdig etterfølger til P1800. Ryktene sa også at med små modifikasjoner skulle B30-motoren, en rekkesekser på 3 liter, få plass under det lange panseret. Begeistringen og entusiasmen var stor.

Ratt og pedaler var plassert på nøyaktig samme sted som i P1800 og sladrer vel med det, delvis om at Coggiola, til tross for de lekre og moderne linjene hadde tatt en liten snarvei her. Med tanke på at det var en konseptbil, får vi tilgi det. Om den hadde blitt satt i produksjon, er det grunn til å tro at den ville blitt noe endret før den var produksjonsklar.

Selv om begeistringen fra publikum og presse var stor, ble altså aldri 1800 ESC noe av. Volvo takket nei. De visste jo så klart at P1800 begynte å bli en gammel bil. Ironisk nok viste de fram modellen som holdt liv i den ett par år til samtidig. For på Paris-utstillingen sto nemlig også en prototype av P1800 ES – altså stasjonsvognen, som ble produsert fram til 1973.

Volvo Amazon: Denne la grunnlaget for Volvos suksess

Skisser fra Coggiola på den nye 1800 Viking ESC
Skisser fra Coggiola på den nye 1800 Viking ESC

Flere grunner til ikke å gå for denne

Hvorfor Volvo takket nei til Coggiolas flotte konsept som vakte så stor begeistring, vet ingen riktig. Sannsynligvis var det flere grunner til den avgjørelsen.

En grunn er nok at 1800 ESC som vi har vært inne på, bød på lite eller ikke noe nytt under det lekre skallet. Teknikken var dermed ikke framtidsrettet.

En annen og sikkert enda viktigere grunn var at begynnelsen på 70-tallet var preget av oljekrise. Det ville slik sett være politisk ukorrekt, av politisk korrekte Volvo, å lansere en tøff sportsbil i slike tider. Man jobbet derfor med mindre biler og det som skulle bli Volvo 343, man syslet med samarbeidet med DAF, som etter hvert ble oppkjøp. De så også på alternative drivlinjer, som elbiler. Dessuten var man i gang med planlegging av oppfølgeren til 140-serien.

Så Volvo hadde vel rett og slett hverken tid, penger, kapasitet eller fokus nok til å kunne gå videre med dette prosjektet. Synd, men sant.

Om bilen ble tatt fram på bestilling av Volvo, eller om Coggiola bygde den på egen initiativ og gamblet på å få napp hos Volvo, er også noe uklart.

Les også: Klassikerne har hatt en solid prisøkning

Takket nei – nok en gang ...

Du skal ha bra peiling for å gjette at dette kunne blitt en Volvo.
Du skal ha bra peiling for å gjette at dette kunne blitt en Volvo.

Som en fattig trøst, så finnes Coggiola Volvo-konseptet fortsatt. Den har blitt pusset opp og restaurert i Spania – av alle steder. Underveis har også den hvite lakken blitt byttet ut mot rød. Den har gått bare 17.300 kilometer på alle disse årene. Bilen vekker fortsatt stor begeistring og mye beundring på ulike bilutstillinger.

Send Volvo18 til 2205 og du får bladet rett i postkassen din
Send Volvo18 til 2205 og du får bladet rett i postkassen din

Så sent som i fjor ble Volvos museum i Göteborg tilbudt å kjøpe bilen. Det tilbudet har de fått før også, men men takket nei. Slik gikk det denne gangen også. Dessverre. Prisen var visstnok i stiveste laget så heller ikke nå ble det noen lykkelig kobling mellom konseptbilen og Volvo. Synd, for bilen hadde helt klart fortjent en plass der.

Vil du lese mer om klassisk Volvo?

Da bør du bestille vårt magasin VolvoKlassiker. Det byr på 100 sider om kun én ting: Nemlig klassisk Volvo. Fra starten i 1927, og helt opp til 2000-tallet. Reportasjer, intervjuer, bildeserier, småstoff og kuriosa.

Bestill via SMS

Du sender VOLVO18 til 2205. Så enkelt er det. Det koster 99 kroner + 15 kroner i porto, det belastes telefonregningen og du får bladet rett hjem i postkassen i løpet av et par dager. Enklere blir det ikke!

Les også: Han har eid over 50 Volvoer – nå er han klassiker-redaktør

Video: Slik viste Volvo fram luksusbilen 164 da den var ny

Lik Broom på Facebook