Slik fikk vi en bilopplevelse som aldri blir glemt
Tre venner, tre biler og tre dager til rådighet.
Jeg vokste opp i en familie som gjerne tok bilen på ferien. Den klassiske typen. Vi pakket familiebilen full (leeeenge var det en Renault 16, som fikk navnet Laksen, fordi den var sølvfarget med rødt interiør!) – meg og storesøster Ane i baksetet.
Store deler av turen satt jeg klistret mellom forsetene (sikkerhetsbelte var ikke så viktig da...), og studerte bilene foran, de som kom imot og ikke minst speedometeret og giringen.
Joda, det ble noen lange og kjedelige turer, blant annet tur/retur Kaupanger - Sauda. For min del, den eneste i familien som ikke synger rent, var det heller ingen høydare med allsang underveis.
Men når jeg tenker tilbake, må jeg erkjenne at det ga meg en god dose hyggelige minner, også. Mange flere enn jeg trodde mens det sto på.
BMW M4: Tro det eller ei, dette var årets nedtur
Vorspiel-idé
Etter at jeg selv fikk førerkort, har det blitt massevis av bilturer i både inn- og utland. Men egentlig aldri en skikkelig roadtrip – der selve turen er målet.
På et vorspiel i vinter blir akkurat dette et tema. Jeg og kompisene Arve Brekkhus og Gisle Brensdal er tre bilinteresserte karer, og vi fant ut at det var på høy tid å få tatt bilene våre med på en langtur.
Nå er det ikke nødvendigvis slik at ideer unnfanget i lystig lag, med raus servering av øl og annet alkoholholdig drikke, nødvendigvis er de beste. Jeg kan komme med mange eksempel på det motsatte, nemlig.
Men akkurat denne gangen var ideen god!
Hundrevis av nordmenn var med på denne roadtripen
Penis-rute
Vi er enige om at turen skulle foregå i Norge. Men utover det, er det lite konkret.
Litt ut på kvelden, og etter å ha tittet litt for lenge på gamle Top Gear-episoder, kommer ideen om å lage en reiserute formet som en penis. Lenge lå den an til å vinne.
Men vi karrer oss heldigvis videre etterhvert – og klarer å fokusere på mer konstruktive ideer.
I et øyeblikks klarhet finner vi følgende rute: Oslo - Hemsedalsfjellet - Sogndal - Byrkjelo - Stryn - Strynefjellet - Geiranger - Trollstigen - Molde - Atlaneterhavsveien og turistveien via Rondane på returen til Oslo.
Broom arrangerte nylig roadtrip fra Oslo til Bergen – i fire helt spesielle biler
Været viktig
Den sørger for at vi fikk med oss mye av det norske veier og natur har å by på.
Turen blir lagt til den første helga av juni, fordi den norske sommeren vanligvis er over før den er skikkelig i gang. 2.-4. juni er det derfor et tynt håp om at vi ikke ville bli sittende i øsende regnvær, med fire plussgrader og stiv kuling.
For det er liten tvil om at om noe kan legge en demper på en roadtrip – så er det drittvær. Det er viktig å få en god start på turen...
Vær og god start
– For et drittvær. Elendig start på turen, slår Gisle fast.
Skydekket henger som tykk grøt rundt Oslo, det regner tett – og jammen om det ikke blåser også. Værmeldingen gir dessuten ingen grunn til optimisme.
Det kan virke som om de mørke skyene påvirker humøret til Arve. Den første bensinstasjonen vi treffer på må vi fylle bensin. Og Jaguaren har tydeligvis tanklokket på "feil" side, noe som ikke går ubemerket hen.
– Har du sånn japsebil? Det der er jo feil side, kommer det fra Arve, med et sleskt glis.
Gisle, som nok liker å tro at han er den mest voksne av oss, hever seg over spydigheten. Eller har han kanskje bare ikke noe godt svar å komme med?
Så med værguder som i beste fall sover på jobb, og i verste fall er direkte ondskapsfulle, og spydige kommentarer allerede før vi i det hele tatt har kommet i gang, ligger alt til rette for en hyggelig og minneverdig tur...
Her går Broom-Vegard opp til eksamen – 24 år siden sist
Cabriolet
Det dårlige været er ekstra kjedelig for mine to medsammensvorne. De kjører begge cabriolet, og drømmer om blå himmel og stekende sol.
Arve har en 2007-modell BMW M6, mens Gisle sitter bak rattet i sin 2000-modell Jaguar XK-R.
Jeg er litt mindre berørt av det dårlige været, siden min bil har fast tak. Det er en 2007-modell Porsche Carrera 4. Guttedrømmen, som ble realisert i vinter.
Tre vidt forskjellige biler, med andre ord. I tillegg har vi bra spredning med tanke på motorer: En selvpustende 6-sylindret boxer i 911-en (325 hk), V8-er med kompressor i Jaguaren (363 hk) og kraftpakken i trioen: 5-liters V10-eren i M6en (507 hk)!
Planen er å byttelåne biler underveis, for å bli litt kjent med hva de andre bilene har å by på.
Så sliten ble Benny etter verdens lengste nettmøte
Engelsk gentleman
Siden været ikke akkurat er mye å skryte av, er det like greit å fokusere på bilene. Jeg får tidlig noen kilometer bak rattet i Jaguaren. Den skiller seg litt ut fra de to andre. Den flyter elegant avgårde, med V8-sang diskret i bakgrunnen. Dårlig norsk veistandard er ingen utfordring – komforten er høy.
Setene er myke og gode, med lite sidestøtte. For selv om dette er en XKR, og den byr på 363 hk, er det en cruiser og ikke en sportsbil.
Girkassen minner deg på det, hver gang du forsøker å banke inn et lavgir når du skal kjøre forbi. Den nøler og venter, lar deg skjønne at det er den som bestemmer, ikke du. Så kommer neste gir. Så skal kompressoren vekkes til live. Så, endelig kommer frasparket. Ikke brutalt. Jevnt. Distingvert. Gentleman-aktig.
Først når du ser på speedometeret skjønner du hva som har skjedd! Dette går fort!
Disse gutta har vært på tur før – og kjørte på verdens lengste og farligste racerbane: Nürburgring
Ned med taket!
Bilen er et ypperlig sted å sitte når turen går over Hemsedalsfjellet. Lange rette strekninger kler den perfekt.
Her har også været begynt å lysne opp, og det går an å kjøre med taket nede. Turbulensen er ikke plagsom så lenge en holder normal fart. Og lyden av V8eren i arbeid blir mer tydelig ved pådrag. Men aldri forstyrrende. Gud forby at en engelsk cruiser skulle bjeffe på en måte som kunne vekke uønsket oppmerksomhet.
Bak rattet sitter jeg innpakket i mykt skinn og noe som må være en halv regnskog av treverk. Mens jeg skuer over det nydelige, lange panseret så tenker jeg at joda, det er noe eget med Jaguar, selv om de på den tiden denne ble bygget var eid av Ford.
Det har vært mye fokus på alle modellene som ikke fungerte under Ford-epoken, men jammen greide de å presse ut noen biler med sjel da også. Ikke de mest driftssikre sjelene, kansje, men likevel.
Passende at den mest voksne av oss eier denne, er vel konklusjonen.
Broom-Vegard kjøper Porsche: – Det er mange grunner til at dette er en dårlig idè
Hjembygda
Ved ankomst Kaupanger er både jeg og Arve tilbake der vi vokste opp. Både Kaupanger og Sogndal hadde på 90-tallet et fargerikt rånermiljø.
Det var faktisk uvanlig mye gromt på veiene her. Fra Opel Ascona med laksetrapp, Pontiac Firebird og Ford Granada med styling som så ut som den kom fra en eller annen Star Wars-film – til gromsaker som splitter nye Ford Escort RS Cosworther, Mitusbishi Evoer og diverse BMW-er.
Selv bidro jeg med en førstegenerasjons MR2, Arve hadde en grisefin 81-modell BMW 323i – og etterhvert kom bergenseren, Gisle, med sin Ford Sierra XR4i.
Det var tider...
Men i dag rekker vi ikke å mimre for mye. Stripa er ganske død midt på en vanlig arbeidsdag. Vi ser imidlertid spor av at det fortsatt lever et bilmiljø her. Det gjør godt!
Joda, heftig sportsbil kan funke året rundt
Sinnsyk opplevelse
Ruta fra Byrkjelo til Stryn er et eneste langt postkort fra Norge. Her kjører du på smale fjellveier, langs nydelig fjorder og gjennom små bygdesamfunn – mil eller mil. De gangene du har åpen vei, er det dessuten en særdeles morsom strekning.
– Her er det bare å gi gass, slår Gisle fast etter at vi har kommet oss forbi et parti med veiarbeid. Vi har telefonforbindelse gjennom møtefunksjon på telefonene og kan kommunisere hele tiden mens vi kjører. Ganske fiffig.
– Ingen biler foran, fortsetter han. Sånne meldinger er vakker musikk i ørene når en er på roadtrip. Da er vi liksom alene i vår egen lille boble. Eier på vår egen vei.
Akkurat nå er det som om ingenting kan bryte idyllen.
Bobiler
– Bobil!! Nå er det slutt på idyllen, gutter!
Bobiler. Du trodde kanskje de var blitt moderne og spreke. Og at sjåførene var hensynfulle, etter flere tiår med illsinte medtrafikanter, hyttende never og noen ramsalte, klare meldinger i fergekøen. Da må du tro om igjen.
Særlig de fra Tyskland. Ja, for det er en god del norske bobiler på veiene også. Men de fleste av dem er hyggelige nok til å flytte seg når det blir kø. Tyskerne, derimot, er alt for opptatt av å se på utsikten og synge allsang til guttekoret Regensburger Domspatzen. I alle fall forestiller jeg meg at det er det som foregår inni disse forbaskede husene på hjul.
Heldigvis finnes det rette strekninger, og med litt snedig teamarbeid kommer vi oss raskt forbi alle tre.
Ikke før har vi klart å komme oss først i køen, så kommer vi til Loen. Og der skal vi snart havne sist i køen igjen. Uten at det plager oss i det hele tatt!
Brukt Porsche: De som kjøpte denne har tjent mye penger
Gondolbane
Først kjører vi forbi. Men Arve, som jobber i bransjebladet Byggeindustrien, rekker å komme med et snaut kvarterlangt foredrag. Om Loen Skylift. Gondolbanen som Dronningen Sonja nylig hadde offisiell åpning av.
Fritt gjenfortalt høydepunkt fra Arves foredrag: Den er blant de bratteste av sitt slag i verden – og går rundt 1.000 høydemeter nesten rett opp.
– Det er kanskje verdt en tur, når vi først er her, prøver jeg meg med.
Det blir raskt enstemming vedtatt, og dermed er det u-sving på første og beste sted. Og anledning til å vinke smilende til de møtende bobilene vi for bare noen minutter siden la bak oss i en støvsky.
At vi tar oss tid til et avbrekk fra kjøringen for å få med oss dette, er det ingen som angrer på i det gondolen stiger til værs. Snart kan den nydelige fjorden og fjellene rundt betraktes ovenfra.
Når du står på toppen og kikker over kanten er det kort og godt spektakulært!
Gisle, som altså påstår han er den mest modne av oss, sørger for å skremme livskiten ut av både Arve og meg ved å snike seg innpå oss bakfra og late som han skal dytte oss over kanten.
Men det er bilkjøring vi er her for. Og vi må videre. I Stryn er det bilfestival, med tusenvis av besøkende, men dennen gangen må vi bare haste gjennom begivenheten.
Til gjengjeld får vi være med på vår egen lille fest på Strynefjellet. For en vei!
Vi ankommer på kvelden, og det er ingen trafikk, annet enn oss.
– For noen svinger. Og her er det dobbelt felt, sier Arve, som nå kjører i front.
Brukt Jaguar XKR: Nå får du klassikeren til Passat-pris
Rendyrket sportsbil
Selv sitter jeg bak rattet i Porschen – og akkurat her er det ingen annen bil jeg heller ville kjørt!
911-en er nemlig utvilsomt den bilen som er mest rendyrket sportsbil av trekløveret vårt. Det negative med det er hard fjæring og mye støy. Det positive er hvordan den blir ett med deg under aktiv kjøring.
Opp Strynefjellet er det som om fingertuppene mine er helt ute på dekkene og merker nøyaktig hvordan underlaget er, hvor godt grepet er.
Den suser rundt svingene med en presisjon som grenser til det bisarre. Herregud, de karene i hvit frakk som klarte å skape denne bilen skal saktens ha respekt!
40-årskrisen? Ja takk, kom med den!
Som en tjener
Med firehjulsdrift får den dessuten plantet alle kreftene i bakken og bare hyler avgårde, mens de to andre henger etter.
Tiptronic-girkassen er på ingen måte den raskeste i bilverden. Og vi er mange som foretrekker hendler bak rattet framfor knappene på eikene. Men under aktiv kjøring fungerer girkassen som en velskolert tjener. Den gjør klar lavt gir under innbremsing til ny sving, og holder det til deg slik at du har alt å gi når du kommer ut på andre siden. Helt perfekt! Ja, bortsett fra at manuell kasse sikkert hadde vært veldig morsomt, akkurat her.
Også er det noe spesielt med å kjøre en bil uten turbo, i disse dager når "alle andre" biler har det. Følelsen når du presser turtelleren oppover og oppover, og stadig får mer. Ingen forsinkelse. Bare jevnt og solid drag hele veien opp til rødmerkingen.
Ventelierte bremser har lite vekt å kjempe mot, og det gjør også at de biter som en illsint alligator når du ber om det.
– Fy f ... Helt sykt!
På vei opp må vi rett og slett ta en pause. Bilene knitrer iltert om kapp, mens vi sjåfører går rundt med adrenalin pumpende i årene og glis som kunne fått Jokeren til å se mutt og innesluttet ut.
– Det her ... begynner Arve.
– Fy f... Helt sykt, altså. Dette ...Gisle klarer heller ikke å fullføre.
Selv makter jeg knapt å få fram et ord i det hele tatt. Jeg står og ser innover dalen, kjenner lukten av biler som har gjort hardt arbeid og bare nyter.
Strynefjellet er rett og slett en stor opplevelse for de som er glade i å kjøre bil. Bare reis dit, så blir du overbevist.
Jaguar-interessert? Her finner du mye godt stoff!
Geiranger
Første dag er blitt sen kveld i det vi ankommer Geiranger. Bilene blir endelig parktert. De fortjener en hvil!
Så langt, bank i bordet, har ingen opplevd noe som helst problemer.
– Det startet dårlig. Været var ikke mye å skryte av. Men så har det saktens tatt seg opp. Time for time. Og selve høydepunktet er Strynefjellet, oppsummerer Arve over en kald Hansa-halvliter.
For en gangs skyld har ikke vi andre så mye å legge til.
Geiranger er forvørig et utrolig sjarmerende småsted. Her kan du gjerne ta en pust i bakken, mens du gjør deg klar til neste etappe.
Og hvis den fører deg videre mot Trollstigen, er det også en helt vanvittig flott tur. Det er svingete fjellveier ala Flåklypa Grand Prix fra ende til annen.
Trollstigen
Over fjellet på vei mot Trollstigen er det fortsatt masse snø rundt oss, og bare noen få plussgrader. Det er faktisk litt trolsk stemning, siden sola varmer opp asfalten og skaper en dis på veien.
Foran oss er det imidlertid noen urovekkende tunge skyer. Det ser ut som vi har hatt maks uflaks – for på toppen av Trollstigen er det et tåkehav så langt øyet kan se.
Og vi som skulle filme med gopro-kamera og drone og det hele.
Men det er jo bare å legge i vei, nedover tåkehavet. Sakte. Helt uten utsikt. Knapt med sikt i det hele tatt!
Snakk om nedtur!
Men så, plutselig, kommer vi ut av det hvite bomullet som har omkranset oss. Foran oss åpenbarer det seg et fantastisk fossefall, og til venstre er det en sinnsvak utsikt nedover dalen. Eventyrlig, er kanskje den beste måten å beskrive det vi ser på.
Her er den komplette bruktbilguiden på Jaguar XK
(Saken fortsetter under bildeserien)
Eventyr
Norge, altså! Dette landet vårt er rett og slett helt enestående vakkert!
Det er bare å si det nok en gang: Har du ikke vært her, så må du bare ta turen!
Det ble mange runder opp og ned – og etterhvert ble nesten alt av skyer og tåke borte også. Kanskje det var varmen fra motorene våre som gjorde at de forsvant?
Men selv om vi gjerne skulle holdt det gående til de berømte kuene kommer hjem, så var det denne M6en da. Den går jo stadig tom for bensin!
Så da var det bare å komme seg videre.
Forbruk
Forbruk er forøvrig et interessant tema. Nå er det ingen av oss som forsøker å kjøre noe miljørace. Men vi tilbakelegger nøyaktig samme distanse under akkurat samme forhold. Så hvilken bruker minst?
Etter over 1.400 kilometer på veien er fasiten klar. Den ene plasseringen har imidlertid vært klar ganske lenge. M6en er i en egen liga. Lenge var den på rundt 1,5 liter på mila. Men hjemturen er litt roligere, og da kommer Arve seg ned på 1,38 l/mil.
Jaguaren og 911en bytter på å være den mest gjerrige. Litt avhengig av kjøremønster.
Men til slutt var det 911 som dro det lengste strået. Ved ankomst garasjen hjemme, står forbruket på 1,17 l/mil. Slett ikke ille!
Uansett, som du kan forestille deg, det er noen stopp på bensinstasjonene på veien.
– Dette er det sykeste jeg har opplevd
BMW M6
På Atlanterhavsveien er det tid for å teste nettopp BMWen litt. Jeg har jo selv eid en M6. Det er en stund siden. Men det er en bil jeg aldri har glemt. Eller, egentlig er det motoren og girkassen jeg aldri glemmer.
Den ildpustende V10-motoren er legendarisk! Noe av det råeste BMW har spyttet ut – akkurat moderne nok til å være dyrisk brutal, men gammel nok til at miljøhensynene ikke hadde tatt helt overhånd.
5-liter og 507 hk når M-knappen er aktivitert. Også girkassen, da. Jeg elsker den også! Jeg vet at det er en del som misliker den. Men selv kommer jeg aldri noensinne til å elske noen girkasse mer. Det rykker og smeller. Alt annet en sømløst. Ikke er den brennkjapp heller. Den passer imidlertid motoren: Den er brutal. Grov. Uvøren. Hadde den vært en pornofilm, hadde den vært forbudt i de fleste vestlige land...
Men blir du kjent med den, og lærer deg hvordan den fungerer: Nydelig!
Line (19) overrasket seg selv da hun kjøpte denne
Perfekt
I forhold til 911en er det merkbart mer kompriss. Mer komfort. Mye mer vekt. Den smyger seg ikke gjennom svingene som Porschen. Den er ikke like grasiøs som Jaguaren. Men på en rett strekke, når du bare lar den løpe fritt. Herre min skaper for et kraftverk!
I cabrioleten får du dessuten nyte lyden av V10-motoren.
Akkurat her treffer den forresten en rekke av sine artsfrender. Det er nemlig BMW-treff på Rud, og vi møter en konvoi på hundrevis av biler.
BMW-frelste Arve går bananas!
– Den var fin! Og den var stilig! Sjekk den!
Personlig synes jeg imidlertid han selv har en av de råeste BMWene på markedet. Jeg spår det her og nå, første generasjon M6 kommer til å bli en klassiker. Merk mine ord!
Nürburgring: – Plutselig var det slutt på veien – så smeller det
Nedtur på Rondane
Etter overnattingen i Molde, tar vi turistveien via Rondane hjemover. At landskapet er flott er det ingen tvil om, men veidekket er såpass dårlig at det ødelegger mye av opplevelsen. I alle fall for den av oss som kjører 911, for å si det sånn!
– Jeg merker ikke noe særlig til disse dårligere veiene du klager sånn over, sier Arve i M6-en. Selv om jeg vet at han gjør det. Gisle er like kjepphøy:
– Enig, dette er jo ikke noe stress. Tror du bare må innse at det er bilen din som er problemet, sier han.
Ok, så har de kanskje et lite poeng. Men mye telehiv, dårlig asfalt og flere steder med hull i veien, gjør det likevel ikke fristende å anbefale denne ruten til roadtrip-turer.
Ferdig!
Etter tre dager og rundt drøyt 1.400 kilometer på veien er helga og turen over. Det slutter som det startet – med et heidundrande regnvær på Østlandet.
Klokken 21.30 parkeres bilen i oppkjørselen hjemme. Og som vanlig når jeg går fra den, så snur jeg meg og tar en ekstra kikk. Men denne gangen er det med mer følelser enn vanlig.
Denne turen har brakt meg mye nærmere bilen. Den har fått vise seg fra sin beste side. Bilen jeg har drømt om siden jeg var guttunge har levd opp til forventingene, og mer til.
Det samme kan sies om veiene vi tok. For et enestående land som utgangspunkt for en roadtrip!
Har du noen veier du vil anbefale folk som skal på biltur i Norge? Bruk kommentarfeltet under:
