Tenk deg gatebildet helt på slutten av 60-tallet. Bilene er stort sett VW Bobler, Ford Anglia, Opel Kadett, to-takts DKW og små, rare Renaulter med motoren bak...

Så kommer det plutselig en bil som skiller seg helt ut, glidende majestetisk. En stor vinrød sak med diger grill, originale tåkelykter og med silkemyk lyd av sekssylindret motor på godt over 100 hestekrefter. Folk snur seg med drømmende blikk. – Tenk å kunne ha eid en slik bil...

Nei, det var ikke en Jaguar, selv om likheten var der. Det var Volvos helt nye flaggskip – 164. Bilen som gjorde deg til den selvskrevne kongen i gata. I alle fall hvis det ikke bodde noen med Mercedes der.

Her var Volvo ute før både BMW og Audi høsten 1968, med sin luksusbil Volvo 164.  
Her var Volvo ute før både BMW og Audi høsten 1968, med sin luksusbil Volvo 164.  

Ikke for allmuen

Nå i 2017 handler mye om å gå premium for Volvo. Men de har allerede vært der. Med nettopp Volvo 164, som ble lansert høsten 1968, for nesten 50 år siden. Dette var lenge før Audi var noe i nærheten av premium, og BMW slet seriøst med å holde liv i seg selv etter nesten-konkursen tidlig på 60-tallet. Mercedes var vel egentlig den eneste reelle konkurrenten til den nye Volvoen, med rekkesekser mellom forskjermene.

Tidlig prototype av det som ble Volvo 164.   
Tidlig prototype av det som ble Volvo 164.   

Allerede på planleggingsstadiet av Volvo 140-serien funderte man på å kunne tilby denne med en sekssylindret motor som et alternativ. Ikke primært for nordmenn og dansker i Ford Escort og små Fiater. Selvfølgelig var det det viktige USA-markedet man hadde i tankene. Samtidig som man også ville demme opp for kjøpere som var villige til å gå til nettopp Mercedes på det europeiske markedet.

To år etter lanseringen av den helt nye 140-serien, kom altså 164. I bunn og grunn samme bil som 144 fra frontruta og bakover. Men 164 ble strukket 10 cm, mellom frontrute og forhjul, for å få plass til den lengre motoren. Akselavstanden økte fra 260 cm. på 140-serien, til 270 cm. på 164.

Les også: Dette er sportsbilen Volvo aldri våget å lage

Veldig lik 140-serien

Dette er produksjon av en tidlig bil, med lyse stoffseter uten nakkestøtter og uten tåkelys. 
Dette er produksjon av en tidlig bil, med lyse stoffseter uten nakkestøtter og uten tåkelys. 

Motoren var i prinsipp en forlenget B20 fra 140-serien, som fikk to ekstra sylindre. Her sitter faktisk de samme stemplene og ventilmekanisme som i den mindre B20-motoren. Dermed endte slagvolumet på 2978 ccm, og den var utstyrt med to SU-forgassere. Effekten var på 145 hk (SAE) / 130 hk (DIN) ved 5.500 o/min. Nok til å gi bilen en toppfart på 175 km/t – hvilket var høyst anstendig på slutten av 60-tallet.

Girkassen kom fra ZF og hadde det Volvo selv kalte for "remote control", dvs. en kort girspak framfor den lange i 140-serien. Elektrisk overdrive fantes som tilvalg. Det samme gjorde automatgir, da med ratt-spak. Servostyring var også tilvalg, men kom som standard høsten 1970.

164-modellen var rikt utsmykket med kromlister langs kanalene, rundt hjulbuene og som innramming av bakplaten. Første årsmodell hadde ikke tåkelys foran, men bare gitterlokk. Da var også bilene utstyrt med stoffinteriør og hadde heller ikke nakkestøtter.

Det er en grunn til at denne Volvoen koster over én million...

En luksuriøs bil må ha bil må ha luksuriøst interiør. Bildet viser Volvo 164 fra 1973. 
En luksuriøs bil må ha bil må ha luksuriøst interiør. Bildet viser Volvo 164 fra 1973. 

Den utvikles og forfines

Høsten kom skinninteriøret og nakkestøttene på plass. Man kunne fortsatt få stoffinteriør som tilleggsutstyr. På plass kom også tåkelysene og et bedre varmeapparat /ventilasjonsanlegg.

På høsten 1971, som 1972-modell, fikk 164 en annen viktig nyhet. Nemlig Bosch D-jetronic bensininnsprøytning og en effekt på 175 hk (SEA).

164 fulgte ellers evolusjonen til 140-serien. Det innbar nytt interiør og nye baklykter i 1973. Da forsvant også bøyen midt på støtfangeren foran for 164s del, og grillen ble dermed lavere. For mange er dette favorittårsmodellen, for i 1974 fikk også 164 de store støtfangerne. Da fikk den også ny og sikrere plassering av bensintanken og ventilasjonsrutene i fordørene forsvant, samt at motorene fikk ny og bedre Bosch K-Jetronic bensininnspøyting.

Volvo Amazon, modellen som la grunnlaget for Volvos suksess

En 1973-modell med støtfanger uten bøy på og med lavere grill. Dette er mange entusiasters favoritt. 
En 1973-modell med støtfanger uten bøy på og med lavere grill. Dette er mange entusiasters favoritt. 

Vellykket satsning

1975 er siste årsmodell av luksus-Volvoen og sjelden i Europa. De fleste av disse gikk til USA.

Ved lanseringen kostet en Volvo 164 25.500 kroner, en Volvo 144S 20.550 kroner, mens konkurrenten Mercedes 250 med sekssylindre, ganske lik effekt og utstyrsnivå 29.500 kroner (Svenske priser).

Send VOLVO til 2205 og du får dette magasinet rett hjem i postkassa!
Send VOLVO til 2205 og du får dette magasinet rett hjem i postkassa!

Var så Volvos premium-prosket vellykket? Svaret er definitivt ja. Bilen hadde, akkurat som planlagt, store eksport-framganger. Den var også Sveriges mest solgte bil med sekssylindret motor. Mer enn 150.000 biler ble produsert, før den akkurat som 140-serien ble erstattet av 200-serien som kom i 1975.

Les også: Dette er Volvoen som kunne vært en Jaguar

Vil du lese mer om klassisk Volvo?

Da bør du bestille vårt magasin VolvoKlassoiker! VolvoKlassiker byr på 100 sider om kun én ting: Nemlig klassiske Volvo. Fra starten i 1927, og helt opp til 2000-tallet. Reportasjer, intervjuer, bildeserier, småstoff og kuriosa.

Bestill via SMS

Du sender bare VOLVO til 2205. Verre er det ikke. Det koster 99 kroner, og belastes telefonregningen og du får du det rett hjem i postkassen. Hva venter du på?

Les også: Han har eid over 50 Volvoer – nå er han klassiker-redaktør

Video: Slik viste Volvo fram 164 da den var ny