Dette er bilen norske kjøpere har glemt

Alfa Romeo er nede i en skikkelig bølgedal i Norge. Tynt modellutvalg og lite nyheter må ta sin del av skylden for det. I tillegg har det nylig vært bytte av importør, det er sjelden bra for salget.

En av bilene som tross alt har solgt brukbart, er kompakte Giulietta. Denne modellen har vært med oss i seks år, og ble først vist på Geneve-utstillingen i 2010.

Nå har den fått en oppgradering. Det litt underlige i denne sammenhengen er at bilen fikk en facelift i 2013, da man viste en forbedret utgave på Frankfurt-utstillingen. Det innebar en ny grill, interiørforandringer, nye felger, nye eksteriørfarger og en ny dieselmotor.

Derfor kan man bli litt overrasket over at bilen nå får sitt andre facelift. Det er ikke normal praksis i bilverdenen hvor biler gjerne har en syklus på cirka 7 år, med et facelift etter 3-4 år.

Turen går til Milano for å finne ut litt mer. Etter en lengre busstur kommer vi til anlegget Balecco. Den gledelige nyheten er at vi får bruke både racer-testbanen, samt den lange testbanen (som er mer som en vanlig vei). Dessuten er det fint vær, og man er i herlige Italia for å kjøre Alfa Romeo. Ingen grunn til å klage med andre ord.

Interiør/plass: 4/6

Innvendig er det ikke store forandringene fra før, og jeg må ærlig innrømme at jeg sliter med å se endringene. Det handler om nye seter, et mattsort dashbord, og et oppgradert Uconnect Infotainment-system.

Interiøret ser i det store og hele bra ut, med stilige detaljer og et klart premium-uttrykk. Setene er også overraskende gode, og jeg sitter svært godt. I baksetet er det litt mindre plass, både beinplass og takhøyde burde vært bedre i en bil med fire dører. Bagasjerommet er med sine 350 liter helt greit, men ikke noe mer.

Det nye infotainment-systemet er litt tregt til tider, og kan også være litt vanskelig å betjene. Trykker man litt for lenge på f.eks bokstaven A, blir det AA. Men dette blir sikkert litt bedre for eieren når han/hun er blitt vant til det.

Man har tre ulike kjøremodus som før, Dynamic, Natural og All-Weather. Det er en distinkt forskjell når man trykker inn Dynamic. Girskiftene går lengre og høyere opp i turtall, styringen skjerpes og fjæringen blir stivere. På mange biler er det ingen stor forskjell med Sport-knappen, men det er det på denne bilen.

Design: 4/6

For ikke-Alfistier kan det være vanskelig å se de store forandringer på bilen, men «nye» Giulietta har fått endringer i grill, støtfanger, kjørelysene, tåkelysene og selve Alfa-logoen (som nå forandres for alle bilene fra konsernet). Baklysene er beholdt som før, og jeg overhørte mange som syntes at med den nye grillen og lysene, ser bilen både mer kostbar ut og mer tiltrekkende enn før.

Jeg ser poenget, men blir ikke imponert av den grunn. Jeg synes Giulietta har et ganske så intetsigende design, og det har den hatt siden starten. Sammenlign f.eks med nydelige 159, som jo er en av de vakreste biler de siste 20 år. Nå er det riktignok vanskeligere å designe en pen kompaktbil (finnes det i det hele tatt noen?), men Giulietta utmerker seg ikke på noen måte her i mine øyne.

Motor: 5/6

Jeg hiver meg først inn i diesel-utgaven 1.6 JTDM, da denne motoren er ny. Det er en rekkefirer på 1598 ccm, med 120 hk og et dreiemoment på 320 Nm ved 1750 omdreininger. Jeg er ingen tilhenger av diesel, og spesielt ikke i kjøreglade biler, men rent objektivt imponerer motoren på mange måter.

Den er stille på lave turtall, men blir litt mer merkbar på høyere turtall. Dens moment leveres fint og progressivt, sånn at den føles rimelig sterk over et relativt stort turtallsområde. Setter man bilen i normal-modus er for øvrig maks moment oppgitt til 280 Nm ved 1500 omdreininger. Man får altså 40 Nm mer ved å sette bilen i Dynamic-modus.

Dette er en av de skumleste bruktbil-fellene

Alle testbilene er utstyrt med TCT dobbelclutch-kassen, som stort sett er godt med på notene, hvis man lar den skifte automatisk. Men på en racerbane, bruker man selvsagt hendlene bak rattet for å få det som man vil. De fungerer fint, men kunne gjerne vært litt større.

Etter dieselen er det tid for godsaker, i form av 170 hesters bensin, og toppmodellen, en Veloce med 240 hk. 170-hesteren har 250 Nm ved 2500 omdreininger, mens 240-hesteren har 340 Nm ved 2000 omdreininger. Med disse motorene blir plutselig bilen en helt annen. Med ordentlig turtall (240-hesteren leverer alle sine hester ved 5750 omdreininger), kan man virkelig nyte bilen langs banekjøringen, og Veloces strammere chassis gjør også at bilen blir virkelig morsom på banen.

Kjøreglede: 5/6

Bare så det er sagt med en gang: Forhjulstrekk kan være riktig så gøy, så ikke hør på hva trollene på nett predikerer. Giulietta har hele tiden hatt et svært godt chassis, og det er fortsatt tilfelle på «Nuova» Giulietta. Det er stivt og sportslig, men samtidig istand til å svelge unna stygge humper og dumper på mer normal vei. Med andre ord: Dette er en bil du kan kjøre friskt med på både bane og vanlig vei, og ha glede av det. Du trenger heller ikke 240-hesteren for å ha det morsomt.

Noe jeg oppdager idet jeg ligger bak en svensk kollega rundt banen. Han kjører foran meg i 170-hesteren, og jeg forventer å fort komme forbi ham med min 240-hesters Veloce. Men i de tekniske svingete partiene klarer jeg ikke å ta innpå, og selv om jeg bremser så sent og hardt inn i svingene at nødblinken kommer på hver eneste gang (fryktelig irriterende for øvrig), så er det kun på enkelte strekningspartier jeg virkelig tar innpå.

Den naturlige tanken som slår meg er at svensken er mye bedre enn meg til å kjøre bil, men etter at vi bytter bil oppdager jeg at så ikke er tilfellet. Nå kjører han 240 hesters Veloce, med meg i 170-hesteren bak, og han klarer ikke dra fra meg i de tekniske og svingete partiene.

Det til tross for at bilen jeg nå kjører er softere satt opp, og man kjenner tydelig hvordan den både krenger mer og «vandrer» mer rundt enn Veloce-bilen. Men allikevel henger den på storebror, og det føles heller ikke som den har 70 hester mindre. Imponerende saker, som betyr at du kan ha det mye gøy med 170-hesteren hvis du velger den.

Til tross for den relativt store effekten i en forhjulstrekker som Veloce har med sine 240 hk, har hjulene hele tiden godt grep (også ut av svinger under brutalt gasspådrag), med påfølgende rolige tilbakemeldinger fra styringen. Kort sagt: Det er enkelt å kjøre fort med bilen, og den føles veldig tillitvekkende når du presser den hardt.

Miljø/økonomi: 4/6

RSA som var importøren, ga seg ved årsskiftet, og FCA-konsernet selv står nå for importen av Alfa Romeo, Jeep og Fiat til Norge. FCA Scandinavia kommer til å ha hovedkontor i alle de nordiske hovedstedene (Oslo, Stockholm, Helsinki, København).

For Alfa Romeo og Fiat har situasjonen vært litt dyster, og modellutvalget de siste årene har vært både gammelt og begrenset. Men man lover flere modeller de neste årene, og nå er det også klart at Norge får 14 Alfa Romeo forhandlere. Totalt får FCA 30 utsalgssteder for sine produkter i Norge, med hovedkontor på Fornebu.

Gjeninnfører omstridt fartsgrense

Lanseringen av nye Giulia har tatt sin tid, og det kan også være en årsak til at man velger å facelifte Giulietta enda en gang. Pris i Norge blir 329.900 kr, hvis du går for 1,4-literen på 150 hk og manuell kasse, mens 20 hk mer koster 20.000 kroner mer (inkludert TCT-kasse). Det er ikke spesielt rimelig, men er kanskje riktig pris for det noen oppfatter som et premium-merke.

Miljømessig slår dieselversjonen til med 103 gram CO2/km, og et oppgitt snittforbruk på 0,39 liter. Det er gode tall og viser en moderne Euro 6b-motor. Velger du 1,4-bensin på 170 hk, som sannsynligvis blir den vanligste i Norge, har man 114 gram CO2/km, og et snittforbruk på 0,49 liter. Det er også mer enn godkjent, og viser at Alfa Romeo er godt med på notene her.

Konklusjon: 4/6

Alfa Romeo har en hard og solid kjerne med fans i Norge, som alle desperat ønsker å se merket lykkes. Produktet er det egentlig ingenting feil med, i stedet er det andre faktorer som vil gjøre det vanskelig for Alfa Romeo i Norge.

Hvor nært deg blir den nærmeste Alfa Romeo forhandleren? Hvordan vil man posisjonere Alfa Romeo? Mye tyder på at FCA ønsker å gjøre merket mer premium, og mer en direkte konkurrent til BMW. Det kan bli tøft. For mange sindige nordmenn sitter det langt inne å betale relativt mye for en merkevare som fortsatt sliter med et dårlig ykte.

Men som sagt, produktet er bra, det. Selv en tilårskommen modell som Giulietta, er et artig bekjentskap, og får en sterk firer fra meg. Er du på jakt etter en bil i dette segmentet, så mener jeg bestemt at Giulietta fortjener din oppmerksomhet, og det håper jeg flere er villige til å gi den.

Disse sommerdekkene bør du styre unna