Feirer 100 år: Her er de tøffeste fra BMW
Vi gratulerer – og feirer med våre favoritter:
Lordens blogg er fylt med personlige betraktninger, et lite sideblikk på noe av alt det spennende som skjer i bilverdenen.
Denne gangen starter han en ny serie kalt Lordens lister. En serie hvor det vil bli topp-lister over både stort og smått fra bilverdenen.
BMW feirer 100 år denne uken, så da får de æren av å åpne Lordens lister. Her er det ingen objektive kriterier som ligger til grunn for valgene, det kan være alt fra design og motor, til barndomsminner og løpshistorikk som ligger til grunn for mine valg. Det er derfor ingen liste over de vakreste eller de råeste, ei heller de dyreste eller viktigste. Det er rett og slett bare de jeg liker best, og jeg ser gjerne at du skriver hvilke modeller du liker best i kommentarfeltet. For du har selvsagt like mye rett (eller feil) som meg, dette handler utelukkende om subjektive vurderinger.
Når det gjelder BMW handler merket mest for meg om sportslige kjøreegenskaper, og det preger mine valg. En BMW skal være morsom å kjøre, og det betyr at de store og tunge modellene utgår for min del. Det hjelper heller ikke med masse effekt, hvis man må drasse på enorme mengder ballast rundt svingene, så biler som BMW M6 er ikke min favoritt. Ellers prøver jeg også å få litt spredning rent aldersmessig. Det mener jeg at jeg har fått til her, med fem ulike modeller fra 50-tallet fram til 2011. Så her er listen: Topp 5 fra BMW!
1. BMW M1
Dette er en såkalt no-brainer for min del. BMW M1 var en nydelig bil i produksjonsform, og vanvittig tøff i race-utgave. Det var da også i raceutgave den i mine øyne ser mest ikonisk ut, for bilen kler frontspoileren, skjermbredderne og vingen bak. Det gjør den langt råere enn originalt, hvor den nesten ser litt for snill ut.
M1 skulle egentlig bygges av Lamborghini, og det var da også de som sto for utviklingen og testingen av bilen. Bilens kjøreegenskaper kan derfor krediteres italienerne. Men finansielt kaos gjorde at Lamborghini ikke kunne bygge bilen, og Baur i Stuttgart fikk derfor jobben. Bilen ble premierevist på Paris-utstillingen i 1978, og fram til 1981 ble 450 biler bygget, hvorav 50 var løpsbiler. 3,5-liters sekseren på 277 hk kunne ikke måle seg mot det drøyeste fra Ferrari og Lamborghini, men ute på racerbanen kunne man se M1 i den såkalte Procar-serien med 470 hester.
Procar-serien var løp hvor man inviterte Formel 1-førere til å delta sammen med faste Procar-kjørere, i identiske BMW M1-biler. Dette var rendyrkede racerbiler, og løpene ble svært populære de to sesongene BMW kjørte opplegget (1979 og 1980). M1 var stort sett sjanseløs mot Porsche 935 og 934 i løpssammenhenger, men i 1981 vant Nelson Piquet/Hans-Joachim Stuck 1000 km løpet på Nürburgring i en Gruppe 5 M1.
I løpet av 8 år kvalifiserte også 22 ulike M1 seg for 24-timers løpet på Le Mans, med to klasseseire som resultat. Den beste M1 på Le Mans var for øvrig den mest verdifulle BMW noensinne. Kunstneren Andy Warhol fikk nemlig oppdraget å lage en av selskapets «Art Cars» og valgte en M1, som man kjørte på Le Mans. Den fikk sjetteplassen sammenlagt i 1979, noe som ble M1 sin beste plassering på banen.
Ny lov er gode nyheter for morobilene
Jeg har vært så heldig å fått prøvd de fleste BMW M-modeller opp gjennom årene, og den mest unike er en vaskeekte Procar-bil. Gjennom vanlige gater i Brussel. Det var en mildt sagt krevende kjøretur, da batteriet var for dårlig til å starte bilen, så hvis jeg kvalte bilen i et kryss ville det bli kaos. Racingclutchen hadde da også et område på cirka 0,1 mm hvor den tok tak, og kombinert med en kvelende varme inne i kupeen, samt en intens lukt av racing-fuel som sved sånn i øynene at tårene rant, så var det kanskje den mest krevende kjøretur jeg har vært med på. Det hele gikk bra, men da jeg steg ut av bilen var jeg halvveis omtåket. Men det var det selvsagt verdt. Hvor mange kan si de har kjørt en av de 50 BMW M1 som ble bygd som racerbil?
2. BMW Z8
Det er ikke så mye positivt å si om James Bond-filmen «The world is not enough» fra 1999. Den markerte begynnelsen på det forfallet som har preget filmene siden (med unntak av «Casino Royale»), men ett stort lyspunkt var bilen til Bond: BMW Z8. BMW hadde sponset James Bond siden «Goldeneye», men frisør-roadsteren Z3 var et latterlig valg for den hemmelige agenten.
Det var derimot ikke BMW Z8, som ikke bare så helt fortreffelig ut, men som også hadde en 400-hesters 4,9-liters V8 under panseret. Bilen var en retro-hyllest til 507, og det lyktes den med til de grader. Bilen sank aldri i pris, og ble et samleobjekt fra dag én. En mer elegant sportsbil er det rett og slett vanskelig å finne.
3. BMW 2002 Turbo
Jeg liker små hissige råtasser. Renault 5 Turbo er f.eks noe av det tøffeste jeg vet om. En annen gøyal sak er BMW 2002 Turbo. Den hadde dessverre historiens dårligste timing, da man viste den på Frankfurt-utstillingen i 1973, bare dager før Yom Kippur-krigen som utløste oljekrisen. Knapt noen ville ha en sportslig bil med 170 hk, og det gjorde at bilen ble en salgsfiasko. Det hjalp heller ikke med den dårlige PR som BMW fikk av klistremerket man kunne sette på hvor det stod Turbo med speilvendt skrift på spoileren, slik at sinkene foran skulle flytte seg fortere av veien når de så den lille BMWen i speilet.
Dårlig PR og dårlige salgstall synes jeg drar opp historien om 2002 Turbo, men det som virkelig gjør utslaget for meg er et barndomsminne. Tegneserien Jack Thomas gikk i bladet Tempo, og i den vanvittig spennende «Dødsløpet» måtte verdens beste racerførere kjøre mot hverandre på en bane rigget med feller, samtidig som bilene de kjørte hadde visse «modifikasjoner». Bak rattet på en sort BMW 2002 satt Mike «Døden», som hadde to maskinpistoler montert i bagasjerommet. De kom opp på stativ, og kunne så skyte mot bilen bak. Hvor tøft er ikke det? Hvis jeg noensinne kjøper en 2002, skal den lakkeres sort, og få maskinpistoler i bagasjerommet.
4. BMW 507
BMW 507 er en simpelthen nydelig bil, og en av 50-tallets aller vakreste maskiner. Den var så pen å se til, at også planetens største superstjerne falt for den. I mars 1958 dro nemlig rockeguden Elvis Presley i militæret. Han ble sendt til Europa og tjeneste i Tyskland. Der fikk han se sportsbilen BMW 507, som da skapte mye oppstyr. Den nydelige roadsteren ble levert med en 150 hesters V8, men solgte ikke stort. Elvis ble imidlertid så forelsket i den at han kjøpte en.
Bilen var opprinnelig hvit, men Elvis ble så lei av at kvinnelige fans skriblet ned sine telefonnummer med rød leppestift på bilen, at han fikk den lakkert rød. Men en enda større forelskelse ventet for Elvis: Priscilla. Hun var i yngste laget, men gjorde et så stort inntrykk på kongen at han visste det ville bli hans fremtidige kone. BMWen ble overtatt av andre, og restaureres i disse dager av BMW.
5. BMW 1M Coupe
Av nyere BMWer kunne jeg valgt i8. En artig og spennende bil, med heftig design og interessant teknologi. Men det er for mye mas med en ladbar hybrid, så jeg går for heller en ekstremt undervurdert modell: 1M fra 2011. 1-serien er i mine øyne konsernets mest kjøreglade chassis i nyere tid, og for meg er 1M den moderne arvtakeren til den originale M3 E30, som ingen senere M3 har nådd opp til hva gjelder kjøreglede.
Men det klarte 1M. Sammen med perfekte kjøreegenskaper fikk man en turbomatet 3-liters sekser på 335 hk, og 6-trinns manuell var det eneste girkasse-valget. Jeg kjenner jeg får lyst på bilen bare av å skrive om den. Jeg kjenner også at det blir veldig feil å utelate den første M3 (E30) fra denne listen. Og hva med den første 6-serien (E24)? Den er jo simpelthen nydelig. Eller kanskje X5? En av de beste SUVer noensinne laget. Hmm, det er ikke så lett å lage lister...