Med denne skulle man ønske sommerkvelden varte evig
Vi har vært på cruising i 50-talls ikonet Ford Sunliner. Se video:
Det er ikke mange slike kvelder i løpet av et år her i Norge. Men akkurat nå viser sommeren seg fra sin aller beste side. En varm solskive på en klarblå ettermiddagshimmel. Gradestokken viser omtrent samme tall som bensinprisen. En varm sommerbris fra sør drar med seg lukten av nyslått gress.
Med andre ord – det er en helt perfekt kveld for cruising. Og hva er vel bedre til den oppgaven enn en vaskekte, lekker 50-talls amerikaner i cabriolet-utgave? Ikke mye, spør du oss …
Topp modell i 1956
For vårt vedkommende er det en 1956-modell Ford Fairlane Sunliner som skal benyttes.
Den kremhvite og gule bilen er restaurert til toppstand, både over, under og innvendig. Den er også i topp teknisk stand. Den ser som ny. Vi nøler ikke ett sekund med å bruke den slitte klisjeen «smykke» om denne bilen.
Under panseret maler V8-eren på 292 kubikktommer (4,8 liter) rolig. Fra eksosrørene, som kommer ut gjennom støtfangeren bak, blåses eksosen ut støtvis. Det er nesten så man kan høre eksosventilene åpne og lukke seg. Lyden er dempet, men vakker og vitner om en motor med relativt lav kompresjon.
Fairlane Sunliner var Fords toppmodell i 1956. Motoren i denne ble også sett på som rimelig grom for 66 år siden. Den var helt ny året før og ble egentlig tatt fram for den mindre og mer sporty Ford Thunderbird. Men den fant også veien innunder panseret på noen av Fords andre toppmodeller – som for eksempel denne.
Les også: – Det var da en helsikes pris for en oljeskvett ...
Armen i karmen og sneipen i geipen
Effekten er på rundt 190 hestekrefter. Et helt vilt tall den gangen. Andre, vanlige biler som WV Boble og Renault Dauphine hadde rundt 30 hestekrefter, mens råskinnet Volvo Amazon Sport hadde 75.
Bak rattet i dag derimot, oppleves ikke ytelsene som så ville. Snarere tvert imot. Bilen egner seg bedre til stille og rolig cruising, enn til å spinne rundt gatehjørnene. Det er også det første vi bruker den til. Da oppleves motoriseringen som perfekt.
Her er det «armen i karmen og snipen i geipen» som gjelder, der vi stille glir av gårde mot solnedgangen. Det blinker i stille tjern i skogkanten og kuene løfter på hodet med et dovent raut når vi gir forbi på lite trafikkerte småveier i nærheten av Løten.
Styringen har flusst med dødgang og er alt annet enn presis. Servostyring var rimelig nytt den gangen. Det har denne bilen, men servobremser har den ikke. Du skal virkelig trampe på pedalen for å få stoppet doningen. Men det er slik det skal være. Det føles helt riktig.
Les også: Slik får du mer krefter og lavere forbruk – uten at det koster skjorta
Pompøst, men elegant
For hele verden gikk litt saktere den gangen. Bensinen var rød og luktet godt. Mobiltelefoner, e-post og internett var tiår unna. Skihopperne i Holmenkollen hoppet ikke så langt, men de hadde skjorte og slips! Og kanskje pipe i baklomma.
Leggevann og brylkrem var helt vanlig ingredienser på glasshylla over vasken i de tusen hjem.
Dette er en bil fra de gyllene tidene midt på 50-tallet. To-farget lakk, raust med krom og halefinner var siste mote. Bilene fikk nytt design så og si hvert år. Romfart var inspirasjonen. Verden var på vei opp og fram etter en verdenskrig. Den økonomiske veksten var stor og det samme var framtidsutsiktene. Optimismen boblet.
Det var akkurat som på denne sommerkvelden – ingen mørke skyer i horisonten.
Dodge Viper: Produksjonstopp for fem år siden – kan fortsatt kjøpes som «nybil»
Vekker glede
15-tomshjulene er smale, med hvite dekksider, fenderskirts over bakhjulene og et interiør som mest av alt minner om en amerikansk diner og tidsriktig rock på stereoen. Alt dette understreker ytterligere det amerikanske. I et øyeblikk av henfallenhet og tankespinn, tror man nesten at man cruiser ned Miami Beach, med de fargerike art deco-hotellene på ene siden og den berømte stranden på den andre. Og ikke langs kornåkrer og rødmalte låver på flatbygdene i Hedmark.
Vakre kvelder tar også slutt, selv om varmen i lufta fortsatt er god, nærmer sola seg åskammen. Det er på tide å vende panseret, med det forkrommede grillornamentet, hjemover.
At bilen vekker glede hos andre enn oss som er om bord er det liten tvil om. Folk smiler og gir tommel opp i det vi nærmer oss sivilisasjonen igjen. Også råne-gutta i skamsenket BMW og gamle Volvoer, på den lokale bensinstasjonen, følger Sunlineren med beundring i blikket der den elegant og duvende glir forbi.
Dette ver definitivt riktig bil på riktig dag. En sommerkveld blir ikke bedre enn dette. Vi takker Carfreaks for lån av Ford Sunliner.
Les også: Her er luksusbilen ingen fikk kjøpe
Video: Bli med ut på kjøretur i sommerkvelden her