Med denne gjelder det å være ekstra forsiktig ...
Vi har testet en kompromissløs versting fra Alfa Romeo.
Grønt er gjerne en farge vi forbinder med planter og natur. Så når en bil er grønn – og i tillegg har en blomst på forskjermen – kan man nesten lure på om det er et nytt politisk parti som er på besøk. Et parti som har «grønne verdier» – som heller vil plante trær enn å bygge motorvei.
Så feil kan man ta. For Alfa Romeo Giulia Quadrifoglio er alt annet enn en snill, uskyldig og omtenksom tilvekst i bilfloraen. Den gir fullstendig blanke i miljøet – og er ikke redd for å la verden vite det.
Den er selvsagt helt «feil» i disse dager. Når åtte av ti kjøper elbil. Og hva skal man egentlig med en bil som får den miljøbevisste naboen din til å sette urteteen sin i halsen, hver gang du starter den?
Vi håpet at en noen dager bak rattet kunne gi oss svaret på akkurat det.
Vakker, vakrere – vakrest
Det går som regel lang tid mellom hver gang Alfa Romeo slipper en ny modell. Derfor er det ofte en begivenhet når de først gjør det. Lanseringen av Giulia i 2015 var intet unntak. Det er tross alt oppfølgeren til det jeg fortsatt regner som en av de mest elegante og flotte familiebilene på markedet: 159.
Det var mye å leve opp til. Men Alfa Romeo skuffet ikke. Giulia er virkelig et smykke, den også.
Nå er en liten facelift på plass – og en vakker bil er blitt enda vakrere. Og vakrest i buketten er toppmodellen vi nettopp har vært og hentet. Under panseret sitter en 3-liters V6-er på 510 hestekrefter. På rattet er det en knallrød startknapp.
Mine damer og herrer, det er bare er å spenne seg fast og trekke pusten. For dette blir brutalt!
Magentisk tiltrekningskraft
Jeg skal innrømme at det er vanskelig å sette seg inn i denne bilen med helt objektivt utgangspunkt. Giulia Quadrifoglio har hatt en slags magnetisk tiltrekningskraft på meg helt siden jeg så den for første gang. Jeg har dessuten hatt den utsøkte gleden av å virkelig piske SUV-slektningen – Alfa Romeo Stelvio Quadrifoglio – oppover noen fantastiske fjellveier utenfor Dubai. Det er en tur jeg aldri vil glemme!
Giulia har samme motor, men lavere tyngdepunkt og kun bakhjulsdrift. De to sistnevnte punktene bør tilsi enda høyere morofaktor enn på SUVen.
Også er det designet, da. Denne bilen får blodet til å bruse bare ved sitt blotte nærvær. Noen ganger er det utseendet som teller. Det er ikke lov å si i dating-sammenheng (selv om alle vet at det er en viktig faktor, også her). Men skal du kjøre bil, er det helt klart legitimt. Og forelskelsen med denne bilen starter alt før jeg har trykket på den tidligere nevnte røde knappen.
Unik test - på fjellveier utenfor Dubai!
Grønt er skjønt
Grønn lakk har fått en skikkelig renessanse den siste tiden. Og det er en farge som faktisk kan være skikkelig tøff. Enten den er lys, mørk, matt eller nærmest selvlysende.
Av testbilene jeg har kjørt siste året kan jeg nevne Jeep Wrangler, Skoda Enyaq Coupe RS, BMW M3, Bentley Bentayga, BMW M8 og Porsche 911 Turbo S. Alle lakkert i ulike varianter av grønt.
Men Guilia – med sorte detaljer, digre skideskjørt og karbonspoiler er saktens en av de lekreste, også av disse. Testbilen er dessuten pyntet med gule kalipre, typiske Alfa Romeo-felger med litt bronseskjær – og ikke minst Akrapovich-enderør på eksosanlegget.
Nå er dette verdens raskeste SUV
Første skuffelsen
Den første skuffelsen kommer i det jeg vekker motoren til live. Det er kanskje litt urettferdig ovenfor bilen. Men jeg har bygget opp mine egne forventninger såpass at jeg nærmest stålsetter meg for brølet som skal komme. I stedet er det et sterkt nedtonet snerr. Og ingen knapp med et eksosrør på - som lar meg vekke monsteret. Støykravene til EU er ubønnhørlige. Og i en bil som dette er det ekstra trist.
Men interiøret er i alle fall tøft. Små detaljer avslører hvilken bil du kjører. Grønne kontrastsømmer, grønne sikkerhetsbelter, firkløver på rattet og menyhjulet som lar deg velge Race.
– Auuuu!
Og om du skulle være usikker på hvilke intensjoner denne bilen har, får du veldig raskt en påminnelse om akkurat det i første ujevnhet i asfalten.
– Auuuu!
Jeg blir såpass overrasket over den kontante «smellen» over første fartshump at jeg rett og slett blir litt sjokkert.
En rask sjekk av kjøreprogrammet avslører at jeg ikke har mer komfort å gå på. Dette er Guilia Quadrifoglio i «snill» modus.
Ny fartshump – ny halsbrekkende risting. Og nei, jeg kjører ikke fort.
Utover i testperioden lærer jeg meg å ta høyde for demperoppsettet. Kona får sitte på en tur – uten at jeg sier noe. Bare for å se hvordan hun reagerer.
- Aaaauuuu! Hva er det du driver med?
Akkurat som forventet. Det var vondt. Og det er selvsagt jeg som får skylden ...
Les vår test av Alfa Romeo Stelvio med mer folkelig motor her
Tisse blod
Men tro det eller ei, du kan gjøre den enda stivere, også. En knapp på toppen av menyhjulet som styrer kjøreprogrammene lar seg stramme den enda mer opp. Men tro meg. Det vil du ikke. Du kommer til å riste løs både gamle fyllinger, ribbein og tisse blod i en uke etterpå.
Bøller er jo gjerne kompromissløse. Og denne bilen er intet unntak. Liker du det ikke, så får du velge noe annet.
Heldigvis finner jeg et stykke vei på strekningen langs Tyrifjorden, mot Sylling ikke langt fra Drammen, med både nylagt asfalt og svinger. Da begynner det hele å gi mer mening.
Nå setter vi pris på den kontante måten den tar svingene på. Uten den minste antydning til krenging. Styrefølelsen er også helt perfekt. Du får en vektet motstand – som jeg liker i sportsbiler – og har veldig god følelse med hva som foregår med forhjulene.
Girkassen er eksemplarisk. Vipper du spaken over i manuell modus – får du bestemme alt selv.
Girskiftene kommer ved nesten 7.000 omdreininger, og da har også motor og eksosanlegget våknet skikkelig. Endelig kan jeg nyte hvordan Akrapovich har foreldet lydbildet. Litt poff og smell får du også med på kjøpet. Deilig!
510 hestekrefter rett til bakhjulene er selvsagt en utfordring å få utnyttet. Litt bedre blir det når du velger Race-programmet. Men da er ESP-systemet slått av. Det betyr at du skal være uvanlig observant og fintfølende med bevegelsene både på rattet og pedalene.
Endelig fikk vi testet verdens raskeste ...
Bølle – på godt og vondt
Det er når jeg lar den gjør akkurat det den er bygget for, at jeg begynner jeg å skjønne hvorfor denne bilen danset gjennom Nürburgring-banen på bare 7,32 minutter. Da er det ikke mange biler med fire dører som henger med.
Dette er et banevåpen!
Flere dager med kjøring underbygger bare de to hovedinntrykkene: Den gir deg juling på ujevnt underlag og i hverdagen. Men når du kommer på bane, er det svært få biler med fire dører du heller vil kuske.
En liten detalj som nærmest er komisk, er at den har et start-stop-system som jeg ikke klarer å slå av. Den knappen burde vært omtrent det første du ser på dashbordet. Har du kjøpt en Quadrifoglio er det ikke miljø og forbruk som ligger lengst framme i pannebrasken.
Det er en bølle. Ingen tvil om det. Og en ganske kompromissløs sådan. En BMW M3 xDrive er en mer fleksibel bil, som faktisk tilpasser seg bruksmønsteret ditt. For selv en bølle bør noen ganger kunne ligge og holde rundt deg på sofaen, slappe av og le av Kompani Lauritzen. Der har du ikke Giulia Quadrofoglio. Den står klar til å gyve løs på deg fra første meter. Vil du ikke det, sier du? Synd for deg – for det bryr den seg ikke katta om.
Alfa Romeo Stelvio Quadrofoglio: Her får du SUV i særklasse
Alfa Romeo Giulia Quadrofoglio
Motor og ytelser:
Motor: 2,9-liter, V6, bensin
Effekt: 510 hk / 600 Nm
0-100 km/t: 3,9 sek.
Toppfart: 307 km/t
Mål, vekt og volum:
Lengde x bredde x høyde: 463 x 187 x 142 cm
Bagasjerom: 480 liter
Vekt: 1.620 kg
Tilhengervekt: 0 kg
Taklast: 50 kg
Pris:
Startpris: 1.131.573 kroner
Pris testbil: 1.394.700 kroner
Video: En gang var dette verdens raskeste sedan: