Brukt direktørbil: – Nei, du må ikke finne på å kjøpe denne
Men Broom-Vegard kjøpte likevel ...
Broom-gutta har kjøpt og solgt mange forskjellige biler opp gjennom årene. Noen ganger har det vært en opptur – andre ganger har det ene problemet avløst det andre.
I en serie artikler deler vi noen av disse historiene. Denne gangen forteller Vegard om da han kjøpte en skikkelig direktørbil – mot rådene fra de andre i redaksjonen:
Da jeg startet i Broom, for snart 11 år siden (mai 2011, red. anm.), hadde jeg en relativt fornuftig 2008-modell BMW 520d Touring som bruksbil.
Men kort tid etter ansettelsen, meldte behovet seg for å kjøpe noe mer spennende.
Da jeg så en 2005-modell Audi A8 på bruktmarkedet, med V8 dieselmotor, fikk jeg skikkelig los. Den ga meg umiddelbart "må ha"-følelsen.
Bilen stod hos en merkeforhandler – og kostet mer enn jeg hadde tenkt å bruke. I tillegg fikk jeg klar beskjed fra mine nye kolleger i Broom:
– Ikke tenk på det en gang.
– Vanskelig å selge
Redaktør Knut Skogstad og bilekspert Benny Christensen hadde selvsagt gode intensjoner. De ville helle litt kaldt vann i blodet på en overivrig vestlending.
– Dette er ikke bilen du skal kjøpe, Vegard. Stor sedan er vanskelig å selge på bruktmarkedet. Hvem skal egentlig ha en slik bil? De fleste ønsker seg stasjonsvogn eller SUV.
– Dessuten er det er mye som kan gå galt på biler med så mye avansert teknikk og utstyr. Og verditapet blir gjerne brutalt på slike direktørbiler.
Formaningene var ikke til å feil av. Og når folk sier sånt, da lytter jeg.
Sånn halvveis, i alle fall. For etterpå dro jeg for å prøvekjøre, likevel!
Her er Audi A8-bruktbilen som ble et mareritt
Vi snakker om både ny og brukt Audi A8 i den siste episoden av BroomPodden:
Fingeravtrykk
Det skulle jeg selvsagt aldri gjort. For dette var virkelig en helt nydelig bil å kjøre. En knallsterk dieselmotor med et lass av moment, gjorde at selv en tung og diger sedan ble rask. I tillegg var det luftfjæring, og en vanvittig komfort. Den tipper jeg står seg veldig godt fortsatt, selv sammenlignet med mange moderne biler.
Luksusutstyret bilen kunne by på var overveldende: Servolukking av dørene, massasje, varme og kjøling i komfortsetene, fingeravtrykk-basert startknapp (!) og adaptive cruisecontroll og elektrisk gardin i bakruta for å nevne noe.
I tillegg var det Webasto og varme i rattet. Kombinert med quattro firehjulsdrift, blir det selvsagt en drømmebil på vinteren.
Solgt
Jeg var strengt tatt solgt i det øyeblikket jeg satte meg bak rattet. Denne bilen måtte jeg bare ha i livet mitt. Dermed var det bare å signere kontrakten.
I avtalen ble det også lagt inn noen 20" felger som jeg syntes kledde bilen skikkelig godt.
PS: Observante lesere vil ha fått med seg at det var denne bilen vi brukte på en videoserie der vi ga tips om dekkskift.
Januar 2012 ble jeg på den måten eier av min første- og hittil eneste direktørbil. At den hadde dieselmotor var bare sånn det skulle være, den gangen. Elbiler og ladbare hybrider stod riktignok å ventet i kulissene, men var fortsatt ikke noe folk flest forholdt seg til.
Drømmebil
A8-en var virkelig en drømmebil. Langt mer ekstravagant enn noe annet jeg hadde eid. Kona mente det var en "gubbebil", noe hun på sett og vis hadde rett i. Men hun satte raskt pris på komforten og plassen, hun også.
Forbruket var imponerende lavt for en "slede" som dette. Her kom virkelig dieselmotoren til sin rett.
Men dette var på den tiden da jeg byttet bil veldig ofte. Tre til fem måneder var "malen".
A8-en var ikke noe annerledes. Etter omtrent fire og en halv måned, var den på Finn.no.
Når var jeg spent. Hvor mye ville jeg tape?
Overraskelsen
Bilen var "norsk" – og hadde hatt alle servicer hos merkeforhandler. Kilometerstanden var ikke avskrekkende høy. Rett under 100.000 da jeg kjøpte den – og noe over 100.000 kilometer da den skulle selges.
Da jeg sjekket markedet, så jeg at prisene på sammenlignbare biler lå høyere enn ventet. Så prisantydningen i annonsen var en del høyere enn hva jeg hadde betalt.
Men henvendelsene haglet! Jeg ble nesten litt sjokkert.
Raskt etter publisering, møtte jeg en hyggelig kar som ikke var i tvil. Denne bilen skulle han ha. Vi ble enige om pris – og vipps, så fikk mitt lille direktørbil-eventyr en lykkelig slutt.
– Skal ikke gå an
Knut og Benny ble rett og slett imponert da jeg fortalte hvordan det hadde gått.
– Det skal ikke gå an å selge en bruktbil du har kjøpt hos en merkeforhandler til en høyere pris enn du ga for den, mente Knut.
Men det gikk altså – og det var en ikke så rent lite stolt og fornøyd nyansatt som dro hjem fra kontoret den dagen.
Bare noen dager senere, sto en ny bil på tunet. Hva det var, og hvorfor dem også egentlig var et veldig skummelt kjøp, får bli en annen historie ...
PS: Et raskt søk på registreringsnummeret viser at bilen fortsatt ruller. Den har nå tilbakelagt rundt 250.000 kilometer.
Video: Test av Audi RS 6: – Som å danse Tango med ei fin dame ...