Det luktet fart av denne fronten, og fart leverte Capri 2,8i mer enn nok av. Foto: Ford
Det luktet fart av denne fronten, og fart leverte Capri 2,8i mer enn nok av. Foto: Ford

Ville du ha det moro? Da var dette bilen

Ford Capri fra 1982 var herlig kompromissløs.

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om Ford Capri 2,8i 1982 – en bil som imponerte på mye av det som er viktig for en bil som denne.

Jeg er sikker på at ingen som leste min test av Ford Capri 2,8i i Vi Menn (nr. 13 i 1982) var det minste i tvil om at jeg virkelig likte bilen. Rett nok var det detaljer den falt gjennom på, men hovedinntrykket av de viktigste egenskapene sto helt klart til karakteren S!

Det starter med all ønsket tydelighet i innledningen til artikkelen: «Klart en hår-på-brøstet-bil er nye Capri. Alt sladrer om en bil der sportssnittet har vært viktigere å få til enn alt annet.

Skal du ha det moro, kan dette være bilen!»

Fiksfakserier a la Nippon

I fortsettelsen utdypes dette: «En aggressiv bil er karakteristikken man godt kan gi Capri 2,8i. Linjene har ikke forandret seg særlig de siste årene. Men med spoiler og litt pynt får man unektelig en pappa-racer. Skriften bak forteller at Caprien har fjernet seg fra den første Obos-Mustangen som ble lansert for noen år siden.

Forsetene gir skikkelig støtte overalt, men du bør helst ikke være pæreformet hvis du skal ha denne bilen!

Strømlinjeformen er ikke så fullkommen at man har kunnet sløyfe vinduspusseren på bakruten, men pusseren tar et stort nok felt til at man kan få akseptabel sikt bakover. Instrumentpanelet er fritt for fiksfakserier a la Nippon, men skjemmes en del ved at rattet har en tendens til å skygge for avlesninger. Men dette skyldes like meget rattet som instrumentpanelet,» meldte jeg.

Jan sluttet å røyke - så kom kona med en stor overraskelse

Førerplassen i Capri fikk gjennomgående god kritikk, selv om det var en liten skjønnhetsflekk eller to. Foto: Frank Williksen
Førerplassen i Capri fikk gjennomgående god kritikk, selv om det var en liten skjønnhetsflekk eller to. Foto: Frank Williksen

Uten motor - nesten

Med 2,8 liter V6-motor forsvarte Capri glatt betegnelsen «Hår-på-brøstet-bil». I en sammenligning med storheter som Audi Coupe GT, BMW 323i, Saab 900 Turbo 3-d og Volvo 244 Turbo var det bare Audien som klarte 0-100 km/t raskere, og Capri hadde klart høyeste toppfart av alle! Sett sammen med supre kjøreegenskaper ga dette høy underholdningsfaktor (også kalt kjøreglede)!

Obos-Mustangen som nevnes lett ironisk ovenfor, sto langt på vei for det motsatte. Bilen det ble siktet til, var en Mustang-versjon som kom på slutten av 1970-tallet. Til Norge ble den importert av en uavhengig importør, som valgte å ta inn bilen så godt som uten motor – litt stygt sagt.

For å holde prisen nede, kom nemlig bilen med en 4-sylindret rekkemotor på 2,3 liter. Denne leverte på sitt beste 91 hk, og maksimalt dreiemoment på 119 Nm kom, mer eller mindre umerkelig, ved 3.000 omdreininger. Egenvekten var 1.218 kg, og ytelsene var – for å si det forsiktig – svært labre. Den trengte for eksempel omtrent dobbelt så lang tid på 0-100 km/t som Capri 2,8i, 15 sekunder mot 8, og toppfart på 150 km/t var heller ingen match mot 210 km/t...

Dette var bilen som tok vare på seg selv

Forbigås i taushet

Med Capri 2,8i var det derimot absolutt ingen ting i veien med potensen, og jeg husker ennå godt en relativt frisk Trøndelags-tur med denne bilen. Veivalget var Østerdalen, og svingegenskapene var rett og slett suverene. «Bilen sitter som om den skulle gå på skinner – også når det begynner å gå fort,» skrev jeg i Vi Menn-testen, og la til at både styring, bremser og girskift sto til beskrivelsen «utmerket».

Plassforholdene, derimot, vakte ikke helt samme begeistring: «Capri 2,8 innsprutversjon er klart en sportsbil. Dette bærer den også tydelig preg av plassmessig, Sjåføren har det ikke aller verst, heller ikke kartleseren. Men selv disse to skal ikke være for langbeinte før problemene oppstår.

Baksetet burde forbigås i taushet. 2+2 er den mest flatterende betegnelse bilen kan få plassmessig.»

Ingen dramatiske linjer, men absolutt et utpreget sportslig design. Foto: Mad4wheels
Ingen dramatiske linjer, men absolutt et utpreget sportslig design. Foto: Mad4wheels

Høyt på spark-i-ryggen-skalaen

Heller ikke bagasjeplassen fikk ubetinget godkjent: «Utenfra ser det ut som om bilen har brukbar bagasjeplass. Når du åpner luken, blir dette fort dementert. Også her er det snakk om mini-mål, blant annet fordi reservehjulet ligger under dørken og gjør denne forholdsvis høy.

At bakseteryggen kan felles ned, hjelper atskillig. Samtidig er det nesten den eneste fornuftige måten å disponere baksetet på!»

Capri-motoren på 160 hk var et av bilens sterkeste kort. «0 til 100 på 8 sekunder er ikke helt nakkeskudd-klasse, men ligger til gjengjeld høyt oppe på spark-i-ryggen-skalaen,» fastslo jeg, og tilføyde at det samtidig var en overflod tilgjengelig av trekkraft og elastisitet. «Bilen drar uten protester fra 700 – 800 omdreininger i 4. gir. Ved forbikjøringer i fartsområdet 70 – 100 km/t er også toppgiret mer enn nok. Legger du inn 3. og trår til, er reaksjonen på grensen til det dramatiske!»

Dette førersetet fungerte definitivt best for førere som holdt seg til den slanke linjen - pæreform passet dårlig... Foto: Brosjyre
Dette førersetet fungerte definitivt best for førere som holdt seg til den slanke linjen - pæreform passet dårlig... Foto: Brosjyre

Satt som limt fast

De gode ytelsene hadde også en annen side: «På glatte vinterveier er bilen uten tvil noe overmotorisert. Selv om den blir altfor lett i rompa, betaler den noe tilbake ved å være svært lett å kontrollere,» kunne jeg fortelle.

De sportslige overtonene var til dels påtrengende. Eller slik en kollega uttrykte det etter en prøvetur: «Dette er en sportslig bil, ingen komfortklasse!»

Han hadde et godt poeng. «På lengre turer betyr dette stort sett at man etter et strek på et par timer vil følge behov for å rette ut kroppen et øyeblikk.

Man skal heller ikke være for pæreformet fra rompa og opp for å trives i en Capri. Recaro-setet favoriserer helt klart den slanke linje. Er man i den kategori setet godtar, sitter man utrolig bra – som limt fast i setet, fra nakke til knehaser.

Setet gir glimrende kontakt med bilen, i en svært direkte videreforbindelse til veien via fjæringen- Sistnevnte er fast og fin: Ikke for hard, men hard nok til å fortelle at dette er en sportslig bil!»

Slik presenterte Vi Menn Ford Capri 2,8i for leserne i 1982. Foto: Skjermbilde
Slik presenterte Vi Menn Ford Capri 2,8i for leserne i 1982. Foto: Skjermbilde

Ford Capri 2,8i 1982 - noen tall:

Motor: V6, 2.792 cc. 160 hk. Maks dreiemoment 221 Nm ved 4.300 omdreininger

Drivverk: Motor foran, bakhjulsdrift. 4-trinns manuell girkasse

Lengde x bredde x høyde: 4.376 x 1.698 x 1.323 mm

Egenvekt med fører: 1.285 kg

Tillatt totalvekt: 1.550 kg

Akselerasjon, 0-100 km/t: 8,0 sekunder

Toppfart: 210 km/t

Politimannen var tydelig - her måtte det betales

1,9 millioner Capri

Modellnavnet Capri dukket først opp på Consul Capri, som var en 2-dørs coupé som kom i 1961, og som bare ble produsert frem til 1964.

Den sportslig orienterte Capri-modellen som vi kjenner best, så dagens lys i 1969, og behold stort sett de samme hovedlinjene i design helt til modellen gikk ut av produksjon i 1986.

I løpet av denne perioden gjennomgikk modellen en kraftig utvikling, ikke minst på motorsiden. De første bilene fra 1969 til 1973 hadde 1300- eller 1600-motor med 52, 64 eller 72 hk. I tillegg til «vår» 2,8i med 160 hk, kom det gateversjoner med opp mot 200 hk før modellen ble pensjonert for godt. Det fantes også enkeltversjoner fra tuning-spesialister med effekt godt over dette også.

Da siste Capri rullet av samlebåndet, var det produsert i alt nærmer 1,9 millioner biler av denne modellen.

Bilen som virkelig tok opp kampen mot Bobla

Video: Disse bilene ønsker vi å få tilbake