Frank har testet biler i mer enn 50 år

– Ga en bli «stryk» på grunn av elendige askebegre. For selvfølgelig røykte man ...

Her er vi tilbake på 70-tallet, Frank Williksen har tatt plass i baksetet på en Honda som ble testet. Opp gjennom årene har han stiftet bekjentskap med et stort antall nye biler.. Foto: Privat.
Her er vi tilbake på 70-tallet, Frank Williksen har tatt plass i baksetet på en Honda som ble testet. Opp gjennom årene har han stiftet bekjentskap med et stort antall nye biler.. Foto: Privat.

Frank Williksen er norsk biljournalistikks grand old man.

Han begynte så smått som motorjournalist allerede i 1966. Den jobben har han fortsatt. Noen planer om å pensjonere seg har han ikke. Selv om han nå har blitt 76 vintre gammel.

– Det å få skrive om bil og motor er den viktigste vitaminkilden i livet mitt, ved siden av familien. Så lenge jeg synes det er morsomt, holder jeg på, forklarer han.

Han har vært knyttet til dags- uke- og fagpresse. Noen husker han kanskje fra Alle menns blad og Vi Menn? I en alder av 76 år er han fortsatt aktiv. De siste årene som frilanser for Nordens største nettsted om bil og motor, hos oss i Broom.no

Frank Williksen er biljournalistikkens grand old man. Nå er han 76 år og har akkurat gitt ut bok med nostalgiske bilminner.
Frank Williksen er biljournalistikkens grand old man. Nå er han 76 år og har akkurat gitt ut bok med nostalgiske bilminner.

Første biltest var en Wartburg

At han ble journalist og attpåtil motorjournalist, er litt tilfeldig.

– Ja, absolutt. Jeg spilte fotball i ungdommen og det startet faktisk med at lokalavisen ikke hadde noen folk å sende på en kamp vi skulle spille. Jeg ble derfor spurt om å lage et referat, hvilket jeg gjorde. Det var i 1964. Derfra ballet det bare på seg. Den første biltesten skrev jeg for lokalavisen, Tiden, i Arendal. Det var om en Wartburg President, forteller Frank.

– Den gangen ble bildene tatt på film. Framkalt i mørkerommet og sammen med teksten, som var skrevet på maskin, ble det hele puttet i en grå konvolutt og sendt til trykkeriet i Kristiansand med bussen som gikk fra rutebilstasjonen i Arendal klokken 17.40. Det er litt enklere nå, med bilder på mobilen og publiseringsprogram på laptopen.

Siden den gang har det blitt hundrevis av biltester i både inn- og utland og tusenvis av andre artikler over temaet bil og motor.

Les også: Dette var redningsbilen som kom for sent

Selvfølgelig røykte man på den tiden – også i testbilene, for askebegrene ble jo testet. Foto: Privat.
Selvfølgelig røykte man på den tiden – også i testbilene, for askebegrene ble jo testet. Foto: Privat.

Elendige askebegere

Frank forteller at mye har endret seg på de mer enn 50 årene han har vært biljournalist. Ikke bare måten man jobber på, men også selve bilene og måten vi lever livene vår på.

– Ja, det skal være sikkert og visst. Ikke minst når det gjelder elektronikk og sikkerhet. Men også hva som er viktig å vektlegge i testene. Dette med godt varmeapparat var jo veldig viktig i starten. Det samme var bra lys og gode bremser. Retningsstabilitet var også et viktig punkt. Vi sladdet med bilene for å se hvordan de oppførte seg og for å se hvor lett det var å rette opp sladden. Det kunne i praksis være forskjellen på liv og død, om uhellet var ute, forklarer han ivrig.

– De fleste biler hadde jo bakhjulsdrift. Airbag, ESP, ABS og alle andre assistentsystemer var fortsatt mange år fram i tid på vanlige biler.

– Jeg husker også at jeg slaktet en bil for elendige askebegre. Både foran og bak. Det var en Chrysler 180 som fikk den tvilsomme dommen… For nær sagt selvfølgelig røykte man den gangen. Også i bilen. I motsatt fall ble man nesten sett på som en pingle. Utrolig, men sant …

Selv sluttet han å røyke samme dag som Vebjørn Rodal vant VM gull på 800 meter i sommer-OL i Atlanta i 1996.

– Det er en av de bedre avgjørelsene jeg har tatt, humrer han.

Les også: Fabrikkens største suksess – men det var ikke nok

Her får du noen få smakebiter fra de mange historiene boken inneholder.
Her får du noen få smakebiter fra de mange historiene boken inneholder.

Forskjellene var større

Frank mener også at forskjellene mellom bilene i dag er langt mindre enn de var for eksempel da Volvo 140-serien var ny. Og at det var et langt større sprik mellom de beste og de dårligste bilene. Også mellom dyr og billig bil.

Slik ser boken til Frank ut. Som du ser av coveret, her er det mye og variert bilstoff. Du bestiller den enkelt i linken under.
Slik ser boken til Frank ut. Som du ser av coveret, her er det mye og variert bilstoff. Du bestiller den enkelt i linken under.

– Ja. Forskjellene både på utstyrsnivå, støy og ikke minst kjøreegenskaper var langt større den gang enn nå. Da var det jo virkelig forskjell. Det samme med driftssikkerhet. For ikke å snakke om kollisjonssikkerheten. Nå til dags er det faktisk nesten vanskelig å finne noe å «ta» en bil på. Det meste er veldig, veldig bra og utstyrsnivåene langt mer like på både dyre og billige biler, konkluderer han.

Et langt liv med mye bil og motor har selvfølgelig også gitt mange minner. Noen gode, andre ikke fullt så gode. Nå har Frank samlet sammen en god del av disse «røverhistoriene fra virkeligheten» og fått systematisert dem mellom to stive permer. I form av boken: Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler – og biler som aldri burde vært laget. Med undertittelen biltester fra 60-, 70- og 80-tallet.

Du finner boken i bokhandelen nå, eller kan bestille den på nettet, om du vil ta del i noen av disse bilminnene. Du bestiller boken veldig enkelt her: https://www.kortholder.no

Les også: Denne bilen har mange nordmenn et nært forhold til

Video: Se vår bruktbil test av Toyota-bestselgeren her: