Sikkerhetsbilen til Mercedes-Benz fra 1971 var ganske bastante saker. Spesielt den voldsomme støtfangeren foran ble lagt merke til. Foto: Daimler AGpress department
Sikkerhetsbilen til Mercedes-Benz fra 1971 var ganske bastante saker. Spesielt den voldsomme støtfangeren foran ble lagt merke til. Foto: Daimler AGpress department

Det var gode grunner til at denne så litt merkelig ut

Mercedes tenkte sikkerhet i 1971.

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om en helt spesiell eksperiment-modell – den oppsiktsvekkende sikkerhetsbilen fra Mercedes-Benz, ESF-05.

Sikrere biler med redusert risiko for død og alvorlige skader ved trafikkuhell har opptatt bilprodusenter like lenge som vi har hatt biler. Som en følge av dette, er det gjennom tiårene utviklet en rekke sikkerhetssystemer som til sammen gir et viktig bidrag på veien mot null-visjonen.

Disse forbedringene og fremskrittene har vi sett presentert på bilutstilling etter bilutstilling i mer og mindre oppsiktsvekkende eksperimentmodeller. Disse bilene har nok ofte utmerket seg mest med design, krefter og ytelse – men for den som har tittet litt under skallet, har det ofte også ligget spennende, nye sikkerhetssystemer der.

En titt inn på førerplassen. Sjåføren fikk på sikkerhetsbeltet automatisk. Foto: Mercedes-Benz
En titt inn på førerplassen. Sjåføren fikk på sikkerhetsbeltet automatisk. Foto: Mercedes-Benz

Sammenstøt opptil 80 km/t

Slik var det langt på vei også med sikkerhets-prototypen ESF-05 fra Mercedes-Benz. Bilen var basert på serieproduserte W114, den såkalte strek 8 (/8), og ble presentert første gang på den andre internasjonale sikkerhetsbil-konferansen i Sindelfingen i daværende Vest-Tyskland, 26.-29. oktober 1971.

Å si at bilen vakte oppsikt, er å ta forsiktig i. Mercedes-Benz ESF-05 snakket med store bokstaver. Den var beregnet til å kunne tåle sammenstøt i hastigheter opptil 80 km/t. De digre støtfangerne både foran og bak var selvsagt viktige bidragsytere her, med en forlengelse av fronten på 370 mm med hydrauliske kollisjonsdempere. I bilen var det valgt en eksperimentutgave av en V6-motor. Den skulle først og fremst sikre tilstrekkelige støtabsorbsjonssoner foran.

Sikkerhets-prototypen på fabrikkens testanlegg. Foto: © Daimler AG
Sikkerhets-prototypen på fabrikkens testanlegg. Foto: © Daimler AG

665 kilo ekstra!

Også hekken var betydelig forlenget, 285 mm var utvidelsen her. Til sammen var ESF-05 dermed hele 655 mm lengre enn en standard /8-modell, slik at sikkerhetsbilen hadde en total lengde på 5.340 mm.

Akselavstanden i bilen var økt med 100 mm for å sikre fortsatt god plass til baksetepassasjerer, selv om de nye setene tok mye mer plass enn standard seter.

Over tid har personbilene blitt stadig tyngre, noe først og fremst stadig strengere krav til sikkerhet er årsaken til. Mercedes-Benz ESF-05 veide tom 2.065 kilo. Dette var 665 kilo tyngre enn en standard W113-modell, og forteller ganske mye om hvor mye bedre sikkerhet koster i vektøkning!

Mercedes-Benz ESF 05 i velodrom-test. Foto: © Daimler AG
Mercedes-Benz ESF 05 i velodrom-test. Foto: © Daimler AG

Setet veide 63 kilo

På den passive sikkerhetssiden hadde bilen fem trepunkts sikkerhetsbelter med beltekraftbegrensere. Setebeltene til forsetene festet seg automatisk for fører og passasjer. Det var kollisjonsputer for fører og passasjer foran, og egne kollisjonsputer i hodestøttene for baksetepassasjerene på de ytre setene. Denne løsningen alene gjorde at hvert forsete veide 63 kilo, mot standardsetets vekt på 16 kilo!

Bilen hadde dessuten kraftige strukturelle forsterkninger både foran og mot sidene. Utsatte flater av interiøret var polstret med polyuretan-skum – spesielt dørene, karosseristolpene og takrammen.

Kanskje den beste bilen Mercedes har laget

ABS-bremser

I stedet for de vanlige vindussveivene hadde ESF-05 elektriske vindusheiser på alle dører. Lyktene hadde spesielle visker/spyler-løsninger, og på bakruten fantes to parallelle vindusviskere. Både frontruten og bakruten var av ekstra forsterket, laminert glass.

Eksperimentmodellen hadde dessuten blokkeringsfrie bremser (ABS), noe som først begynte å bli vanlig i produksjonsbiler et tiår senere.

For å hjelpe sjåføren med å holde seg opplagt, var det lagt mye arbeid i optimalisering av setekomfort, klima i bilen og en behagelig lydkarakteristikk.

Slik så det ut fra førerens synsvinkel. Er det kanskje noen som tenker BMW her? Foto: Mercedes-Benz AG
Slik så det ut fra førerens synsvinkel. Er det kanskje noen som tenker BMW her? Foto: Mercedes-Benz AG

Brannhemmende materialer

Brannsikkerheten var heller ikke oversett. Bensintanken var plassert over bakakselen, godt unna eksos-anlegget. En mekanisme som ble aktivert av oljetrykket sørget for å stoppe bensinpumpen dersom trykket ble borte. Et eget ventilsystem hindret lekkasje av bensin om bilen havnet på siden eller taket – eller i en annen unormal posisjon. I interiøret var det ellers benyttet brannhemmende materialer – og foran på forsetet var det festet et brannslukkingsapparat, lett tilgjengelig.

Mercedes-Benz viste for øvrig en lett revidert utgave av ESF-05 – ESF-13 – på den tredje internasjonale sikkerhetsbilkonferansen i Washington, USA, i månedsskiftet mai/juni 1972. Og fortsatt var de bare i begynnelsen...

Egentlig en spare-utgave - men denne imponerte mange

Video: Entusiasten ville ha en spesiell bil – og det fikk han