Kjørte jorden rundt ved ekvator fire ganger: Så kåret vi en vinner

Mye av det motorjournalister gjør av testing av nye biler, skjer konsentrert og over kort tid. Vanligvis handler det om korte utenlandsturer til lansering og et første bekjentskap, deretter normalt en prøvekjøring over en ukes tid.

Slik var det før også, men tidlig i 1980-årene fikk Brooms Frank Williksen en sporty Vi Menn-redaktør med på ganske ambisiøse langtestopplegg. Målet var å gi leserne et bedre inntrykk av hvordan den enkelte bilen var å leve med over noe som tilsvarte ca. halvannet års normal kjørelengde.

De største rundene omfattet 8 forskjellige biler, som vi kjørte til sammen 160.000 kilometer med – eller drøyt fire runder rundt jorden ved ekvator. Her ser vi nærmere på en av langtestene, 37 år senere:

Bensin - eller diesel

For at disse bilreportasjene skulle være aktuelle, gjennomførte vi testene i løpet av 3-6 måneder, litt avhengig av hva vi klarte å henge på av langturer. Det ble derfor ganske mange runder nedover Kontinentet med flere slike testbiler for å få kilometer nok – fort nok. Med meg på disse langtestene hadde jeg hele tiden et team på 8-10 kolleger og spesielt bilinteresserte.

En av de første langtestene vi gjennomførte i 1982 hadde et tema som er ekstra velkjent i dag, nemlig hvilken drivlinje som var det smarteste valget.

Den gangen handlet det rimeligvis ikke om elektrisk drift, og heller ikke om hverken den ene eller andre sorten hybrid. Nei, vi ville ganske enkelt finne ut hva som var mest fornuftig av bensinmotor eller diesel. Det var bare det som var alternativene i 1982.

166.906 kilometer

Vi tok for oss fire populære mellomklassemodeller, nemlig Datsun Bluebird, Fiat Ritmo, Peugeot 305 og Volkswagen Passat – og kjørte både bensin- og dieselversjon av alle. For dem som lurer litt her, tilføyer jeg at Datsun er bilmerket som omtrent på denne tiden skiftet navn til Nissan. Jeg mener Bluebird 1982/83 muligens var den siste modellen som fortsatt hadde beholdt Datsun-navnet.

Bilen gjorde på ingen måte skam på det gamle, velkjente merkenavnet. Både som bensinmodell og med dieselmotor var nemlig Bluebird testlagets favoritt, og den modellen det var klart mest spørsmål etter når langturer sto på programmet.

Dette er julaften for alle som elsker klassiske biler

Dyr service

«En av storfavorittene blant testsjåførene våre», skrev jeg innledningsvis i oppsummeringen av langtesten.

«Oversiktlig, lettkjørt og kjapp i byen, og dessuten populær på langtur: stillegående, lun og trivelig, ikke mint takket være høy utveksling og femtrinns girkasse,» mente testerne om bensinmodellen etter å ha tilbakelagt 19.926 kilometer med bilen.

Noen dramatikk hadde det ikke vært: «Det var lite som ble bemerket utover det vanlige. En treg overføring til gasspedalen ble greit rettet. Dessuten fikk vi en mindre bremsereparasjon til kr. 348,-, fortalte vi videre.

Vi bemerket ellers at serviceprisen var relativt høy, faktisk dyrere enn tilsvarende intervallservice for Audi 100.

«Sterkt ettertraktet»

Ellers var det lite klager: «innvendinger fra testførerne har gått mest på at bilen kan virke noe lat, og at utseendet er vel anonymt.»

Gjennomsnittlig bensinforbruk for hele perioden endte på 0,89 l/mil.

Populariteten gjaldt i høyeste grad også for Bluebird diesel.

Hør bare her:

«Bilen var sterkt ettertraktet blant våre sjåfører. De fleste oppfattet den også som den sprekeste av dieselbilene, og alle var enige om at Bluebird diesel er komfortabel og lettkjørt, og at støynivået er meget lavt inne i bilen.»

0,64 liter på mila

Det siste var en viktig opplysning, på en tid da diesel gjerne var kjent for å være ganske støyende.

Heller ikke denne bilen ga oss særlige ekstra utfordringer. Det eneste som skjedde, var da frostvæske på dørken avslørte nødvendig skifte av radiatoren i varmeapparatet. Det kunne blitt dyrt, men var en garantisak som ble fikset raskt og greit.

Vår Datsun Bluebird 2,0 GL diesel nøyde seg med et snittforbruk på 0,64 l/mil etter en kjørelengde på 21.024 kilometer, fordelt på kald vinter og varm sommer.

VW Passat B2: Nå blir denne veteranbil

Både piggdekk og sommerkjøring

I løpet av en testperiode på knapt et halvt år, tilbakela de åtte testbilene til sammen 166.906 kilometer, omtrent det samme som fire ganger rundt jorda ved ekvator. Rundt regnet 116 kilometer måtte bilene i gjennomsnitt kjøre hver eneste dag i perioden for å nå denne kjørelengden, så vi satt igjen med et godt vurderingsgrunnlag!

Passaten dro til Sahara!

Testen startet i februar 1982, og ble avsluttet utpå høsten, så vi fikk med oss både vinterkjøring på piggdekk og ren sommerkjøring. Vi var heldige med begge sesonger – det var tøff vinter med rikelige mengder av både snø, is og kulde. Den ble avløst av den beste sommeren vi hadde hatt på lenge.

Bilene ble til dels også kjørt utenfor landets grenser. Den største styrkeprøven fikk vår Passat med bensinmotor. Den dro til Afrika, og pendlet omkring i Sahara-periferien med kollega Stein P. Aasheim bak rattet. Ellers ble det notert langturer til både Tyskland, Finland, Frankrike, Sverige og Danmark.

20-års regelen: Disse bilene kan du gjøre kupp på

Tregere - og mye dyrere

Bilene i denne langtesten var følgende:

Datsun Bluebird 1,8 GL bensin, 88 hk – kr. 81.800,-

Datsun Bluebird 2,0 GL diesel, 60 hk – kr. 93.300,-

Fiat Ritmo 85 Super bensin, 85 hk – kr. 76.250,-

Fiat Ritmo diesel, 55 hk – kr. 83.400,-

Peugeot 305 SR Break bensin, 74 hk – kr. 82.300,-

Peugeot 305 SRD Break diesel, 49 hk – kr. 98.320,-

VW Passat CL bensin, 85 hk – kr. 95.330,-

VW Passat CL diesel, 54 hk – kr. 104.710,-

Typisk for den tiden var at dieselmodellene var vesentlig tregere å kjøre – men de kostet til gjengjeld mye mer. Dette fikk man igjen gjennom betydelig lavere forbruk.

Aller billigst gikk Passat diesel, som nøyde seg med et snittforbruk på 0,60 l/mil, mot tilsvarende bensinmodell som noterte 0,94 l/mil! Mest tørst av dieselbilene var Ritmo, som krevde 0,67 l/mil. Bensin-fetteren noterte seg her for 0,83 l/mil.

Det ble ikke tøffere ved inngangen til 1980-tallet

Fiat billigst i drift

Et hovedinntrykk av den aktuelle bilparken var ellers at den var utpreget problemfri. Det skjedde veldig lite av avvik i løpet av test-perioden. At en speedomeeterwire røk (Fiat Ritmo) og at et varmeapparatregister sa takk for seg (Datsun Bluebird) ga ikke stor dramatikk, og begge deler ble fikset på garantien. Skader hadde vi også svært lite av, og det lille som var hører hjemme i en velkjent kategori: Påkjørselskader, der «skurken» ikke en gang hadde lagt igjen «handlelisten fra dagen før»...

Lavest driftskostnader gjennom testperioden hadde Fiat Ritmo diesel. Alt medregnet kostet driften av denne kr. 1,55 pr. kilometer. Dette var klart billigst.

Desidert latest i klassen

Her er noen hovedinntrykk av de andre bilene:

Fiat Ritmo: «Sprek og morsom bil å kjøre. De fleste ga den pluss for både kjøreegenskaper, fjæringskomfort og innvendig plassutnyttelse.

Sprek diesel, med rask og smidig motor. En bra bruksbil, men litt for mye småplukk.»

Peugeot 305: «Utmerket kjørekomfort, og en svært behagelig bil å dra på tur med – selv om frasparket ikke var spesielt dramatisk. Alle berømmet dessuten den gode plassen inne i bilen,» ble det poengtert. Dieselen (49 hk) var testens i særklasse lateste av sitt slag, noe som på den tiden sa ikke så rent lite!

VW Passat CL: «En bil det ikke var mye å utsette på. Nesten ingen ting skjedde utover at tankfylling og service», men den slet systematisk ut festene for solskjermene – skiftet tre ganger på 20.000 kilometer! Lavest snittforbruk av alle hadde Passat diesel, men felles for begge var tendenser til en del skranglelyder, mest fra dashbordet.

Quiz: Kjenner du igjen disse klassikerne?

Video: Her er VW Passat fra enda litt tidligere