Helt ufattelig at ikke flere gjør dette

Jeg er på vei over Suleskar mot Sirdal. Det er blitt kveld – og sola er ikke lenger i sikte. Men jeg vet den er der – for himmelen er rød bak fjelltoppen foran meg.

Så kommer jeg rundt en knaus – og bak den får jeg nærmest en åpenbaring. Her blir det nemlig et etterlengtet, siste gjensyn med en illrød sol – like før den kryper bak horisonten for kvelden. I tillegg åpner det seg en gni-deg-i-øynene-panoramautsikt over Sirdal.

Jeg trykker automatisk på bremsen, slår av musikken – og holder rett og slett pusten, mens bilen sakte snegler seg bortover veien. Dette synet må jeg brenne fast i netthinnen, tenker jeg.

Jeg tar selvsagt bilder – men det klarer ikke å gjenskape idyllen skikkelig.

Kanskje hadde det blitt bedre om det foreviget i et vakkert maleri? Jeg tror kanskje det ...

Imponerer og irriterer

Følelsen av å runde akkurat denne svingen er bare prikken over i-en.

For jeg har allerede hatt flere timer bak rattet som har fortalt meg én ting: Cabriolet-livet i Norge kan være helt magisk. Du må bare finne de rette veiene – og den rette bilen.

I dette tilfellet er det en BMW M440i xDrive.

Særlig én ting imponerer meg på langturen fra Østlandet til Sandnes – mens to ting, som ikke har noe med bilen å gjøre, irriterer meg. Alt skal selvsagt forklares.

Vil ikke ha cabriolet

Men først litt om nordmenns forhold til cabriolet. Eller kanskje det er mer presist å omtale det som et manglende forhold. Det selges nemlig knapt cabrioleter i Norge lenger.

Noe handler nok om at dette er en biltype som skiller seg ut. I et land som har vært såpass Jantelov-preget, er ikke slikt bra, må vite.

En del entusiaster mener dessuten at kjøreegenskapene blir for dårlige, uten støtten karosseriet får med et tak.

I tillegg kan det jo ikke stikkes under en stol at vinteren kan være brutal – og av og til er ikke sommeren helt på lag, heller.

Millionbil

Greia er bare den, at når alt stemmer, er det ikke noe bedre sted å kjøre cabriolet, enn i Norge.

Akkurat det har vi testet ut – i BMWs nyeste skudd på cabriolet-stammen: M440i xDrive.

Før vi går løs på turen, kan vi fortelle litt om bilen. Startprisen er altså drøyt millionen. Da får du en 4-serie hvor taket er kappet av – og byttet med et stofftak.

Det er plass til fire personer, og under panseret finner du en 3-liters twin turbo-motor som yter 374 hestekrefter. Ikke akkurat småtteri, nei. Den er koblet til en åttetrinns automatgirkasse – og gjør 0-100 km/t går på under 5 sekunder.

Men nå er det på tide å komme seg ut på tur – bli med!

Dette bør du vite om nye BMW 4-serie

Raskeste – og morsomste

Før avreise har jeg vurdert flere ruter. Akkurat denne gangen er det faktisk slik at den ruta som byr på mest morsomme veier, også er den kjappeste. Det betyr først en transport-etappe gjennom deler av Viken og Telemark.

Fine og stort sett kjedelige veier og tidvis mye trafikk. Forhold som ikke innbyr til aktiv kjøring. Her er det bare å lene seg godt bak i setet, nyte musikken og sola – og glede seg til det jeg vet skal komme.

For etter en stund er det et viktig veiskille. I Høydalsmo – der E134 går videre mot Haukeli – skal du ta til venstre. Inn mot Lysebotn og Sirdal. Da sier du vanligvis takk og farvel til de andre bilistene på veien.

Disse veiene er smale og svingete – men asfalten er stort sett bra og tidvis er det ganske så vakre omgivelser. Ekstra idyllisk blir det selvsagt om du er heldig med været. Det er jeg.

Luksusbil tilbakekalles – taket kan blåse av

Deilig støy

Og med taket nede, er det bare å slippe løs sansene til det fulle. Få med seg utsikten, lukten av nyklippet gress og bensin, lydene fra både fugler og småbekker – og ikke minst eksosanlegget på bilen.

Jeg er nok over snittet glad i motor/eksos-lyd. Jeg ville selvsagt hatt mulighet for endra grovere, mer markant brooming. Men likevel. Dette er noe av det bedre du kan lytte til, i kjølvannet av EU-kravene som forsøker å drepe en hver form for lyd i sportsbiler.

BMW har klart å fintune rekkesekseren og eksos-symfonien. Den knurrer frekt og buldrer litt når du går av gassen i Sport Plus. Ikke så folk stopper opp og snur seg, men nok til at du får godfølelsen når du har taket nede. Særlig hvis du gir på litt i omgivelser med god akustikk – for eksempel med en fjellvegg på den ene siden.

Kanskje har jeg så smått begynt å rekalibrere meg i forhold til EU-kravenes begrensninger? Huff, bare tanken gir meg frysninger.

BMW M2: Bilen er høyt elsket – nå er det snart slutt

Dritgøy i Dalen

Virkelig moro blir det når du får hårnålssvingene ned til Dalen, i Tokke kommune. Har du god tid, anbefales det å snu i bunnen, og ta en tur oppover, også. Det er enda morsommere.

Men om du ikke har tid til det, så fortvil ikke. For det blir svingete oppoverbakker på den andre siden av dalen. Her er veibanen bredere, også. Svarte lakrisstriper i svingene, vitner om at det er flere som liker å gi på litt her.

M440i cabriolet er ingen lett bil. Men balansen er god. Blant annet på grunn av stofftaket. Ståltak både veier mer og flytte mye av tyngdepunktet lenger bak, når taket er nede.

Ikke lett - men stabil

Hårnålssvingene byr seg fram – og BMW-en forsyner seg grådig. Gulper i seg den ene etter den andre. Her handler det ikke om å gjøre det raskest mulig, men om å nyte følelsen.

Jeg setter bilen i Sport Plus – hvor understell, girkasse og styring er strammet opp og godt tilpasset denne typen kjøring. I tillegg tillater den faktisk litt sleng med rumpa – selv med xDrive firehjulsdriften, som stort sett hindrer hjulspinn.

Vi biljournalister omtaler av og til biler som lekne. Det kan være en måte å si at bilen er litt vill. At den for eksempel har bakhjulsdrift og stor motor, som gjør den over middels klar for å slenge med rumpa om du slår av antispinn-systemet. Slik er ikke M440i xDrive. Her får du mer følelsen av kontroll, stabilitet og at den tåler det du makter å by på. Kan være bra, det også.

Er du ute etter bøllebil og mye adrenalin, vil for eksempel lillebror Z4 M440i være et bedre alternativ.

Men styrefølelsen i testbilen er BMW-presis og direkte. I de hastighetene disse veiene tillater – både i forhold til fartsgrense og hvordan de snor seg oppover fjellsiden – er det mer eller mindre optimalt.

Ikke alt er idyll

Men ikke alt er idyll. Noen ganger får jeg med meg litt mer av omgivelsene enn ønskelig. Som for eksempel når jeg kjører forbi jordbruksområder der det nettopp er gjødslet. Og selv om tunneler er fint for å få fram bilens eksosanlegg – er det ikke ideelt over tid. Det blir mye støy. Særlig når det passerer vogntog.

Her avslører BMW det nye flaggskipet

Regnvær, er forresten heller ikke ideelt. Men det skal sies, BMW M440i Cabriolet kan kjøre i hardt regnvær i ned til 65 km/t, uten at de som sitter foran trenger å bekymre seg. Dråpene bare flyr over. De som eventuelt sitter på andre seterad vil nok oppleve det annerledes. Men litt friskt vann i ansiktet har vel aldri skadet noen?

Kan du holde tempoet over 70 km/t er det ikke noe regn vi har opplevd (og vi har altså testet i pøsende regnvær), som kan plage deg i denne bilen.

Og hvis det mot formodning kniper, kan taket heves raskt i opptil 50 km/t.

Imponerende!

Noe vi raskt lærer oss å sette pris på, er at vindskjermen som settes over baksetene er noe av det mest effektive vi har vært borti. Dette er imponerende. Du kan kjøre i motorvei-hastighet uten at turbulensen blir plagsom. Man kan også snakke med sidepassasjeren uten å heve røsten, og bruke håndfri-systemet – helt uten at de du snakker med merker at taket er nede.

Har du passasjerer i baksetet blir selvsagt situasjonen en ganske annen. Men over kortere turer er det ikke noe problem med vind i håret.

Plassen i andre seterad er forresten ikke noe å kimse av. Det er faktisk plass til to voksne, her. Men baksetene er aldri ideelt på langtur, hvis taket er nede. Uansett bil.

Bagasjerommet er også av en slik størrelse at det kan brukes. Blant annet på grunn av stofftak. Finere utseende får du med på kjøpet. Da lever vi greit med at støyen er noe høyere enn med ståltak.

Nå nærmer det seg: Dette blir en ekte drømmebil fra BMW

Irriterende

Om det er noe som leverer varene i enda større grad enn bilen, så er det Norge. Vi bor rett og slett i et av de mest egnede landene i verden – med utgangspunkt i kjøring med åpen bil.

Jeg har ganske enkelt ikke noe å utsette på skaperverket. Men vi mennesker har selvsagt klart å forkludre det litt, da. For vi har valgt å slippe løs det som oppleves som 90 prosent av landets sauer akkurat der veiene er mest morsomme. Hva er greia med det?

Disse fårete ulldottene dukker jo opp der du minst venter det. Liggende midt i veien, hoppende rett foran bilen, løpende langs autovernet.

Jeg skal tilstå at jeg får hjertet i halsen ved et par anledninger. Fårikål-sesongen kunne kommet tidligere enn vanlig, om ikke det er for de solide bremsene på bimmeren.

Her er BMWs nye råskinn – med over 600 hk!

Mer irritasjon

Jeg koster på meg et irritasjonsmoment til. Annen trafikk. Jeg skjønner at ikke alle vil kjøre aktivt – og at smale fjellveier for enkelte, og da særlig bobiler og utenlandske turister, kan virke litt skremmende.

Men veien til Sirdal tillater stort sett at du kan passere møtende trafikk, og det er rikelig med møteplasser. Og folkens: Det er faktisk 80 km/t-grense. Akkurat passe til å få fram smilet!

Synd noen må ødelegge. For enkelte av de som synes dette er skummelt, har tydeligvis bestemt seg for at alle andre også skal kjøre som om det ligger et egg under høyrepedalen.

Min sterkt synsebaserte forskning tilsier heldigvis at norske bilister generelt er flink til å slippe fram de som har mindre angst for svingete fjellveier, enn de selv. Og det at en bobil blinker ut og slipper meg forbi, fyller meg rett og slett med glede. Da er det tommel opp og nødblink-hilsen, som takk. Mange vinker eller blinker med lysene som en hilsen tilbake. Det er vakkert!

Er dette en potensiell tapsbombe?

Pensjonistpartiet på tur

Motstykket er en Ford C-Max jeg havner bak. Ja, du husker kanskje denne merkelige, lille flerbruksbilen? Store deler av bakluka er "pyntet" med et klistremerke: Pensjonistpartiet!

Da skjønner du at det kan bli en lang tur. Her går det ikke akkurat unna. Og køen bak er ingen hindring. Midt i veien ligger bilen – godt under fartsgrensen.

Da koker det greit opp mot høyt blodtrykk hos meg, altså!

Hva som er mest trafikkfarlig av denne typen kjøring og de som ligger litt over fartsgrensen er jeg oppriktig usikker på.

Kort sagt: Pensjonistpartiet får ikke min stemme i år, heller.

BMW M3 - Det ble ikke tøffere enn dette

Kald avslutning

Jeg bestemte meg tidlig for at hele turen skulle gjennomføres med taket nede. Men etter at sola har gått ned og jeg kjører de siste kilometerne mot Sandnes, oppdager jeg at det blir litt kjølig. Bilen forteller meg at det er 10 grader i lufta.

Jeg har "vindskjerfet" på (varm luft styres ned i nakken fra nakkestøtten), varmen i setet og rattet er på. Likevel blir det etterhvert litt kjølig med bare t-skjorte. Løsningen er hettegenseren. Vel framme – i relativt friske 8,5 plussgrader – kan jeg konstatere at hele turen har vært toppløs!

Likevel er ankomsten litt nedtur. Jeg kunne nemlig gjerne kjørt flere timer til! Langkjøring er denne bilens paradegren.

Her er en enda heftigere, toppløs BMW

Konklusjon

Cabriolet, altså. Og du – med klimaendringene blir sesongen forlenget i begge ender, også. Aldri så ille at det ikke er godt for noe, si.

Så hvorfor i alle dager er det ikke mange flere av som kjøper toppløse biler i Norge?

Siden det finnes svært få elektrifiserte cabrioleter, kan pris (og utslipp) naturlig nok være et tema. Ikke minst når det gjelder akkurat BMW M440i xDrive.

Er den verdt det, spør flere meg, når jeg røper prislappen på drøyt 1, 29 millioner kroner.

Svaret er nok avhengig av hvor bilinteressert du er – og hvor mye penger du har på sparekontoen. Du trenger selvsagt ikke en så dyr bil for å nyte denne turen. Men jammen hjelper det. Ganske mye.

Video: Enda mer smil per mil? Da anbefaler vi denne:

På tide å unne seg cabriolet?