Hva kunne passe bedre enn et fly som bakgrunn da Citroën lanserte sin oppsiktsvekkende nye CX?
Hva kunne passe bedre enn et fly som bakgrunn da Citroën lanserte sin oppsiktsvekkende nye CX? Foto: Citroën

Noe av det vakreste som ruller på fire hjul

CX fulgte opp Citroëns tradisjon for å gå sine egne veier.

Siden 1964 har en jury hvert eneste år stemt frem Årets Bil i Europa. Å vinne denne kåringen gir mye oppmerksomhet og har uten tvil betydelig PR-verdi.

Hvor mange representanter det enkelte land skal ha i juryen, avhenger av størrelsen på bilmarkedet og bilindustrien i landet. Norge har én representant i juryen, der det store flertallet kommer fra Storbritannia og de store billandene på kontinentet.

Derfor har det gjennom tiårene vært mange merkelige vinnere av denne kåringen, sett med norske øyne.

Broom tar et tilbakeblikk på noen få av disse, og denne gang ser vi på Citroën CX, som ble kåret til Årets Bil i Europa 1975.

«...en sjeldent formfullendt bil, etter min mening noe av det vakreste som ruller på fire hjul,» skrev jeg blant annet i Alle Menn nr. 16/1975 i min test av Årets Bil dette året, Citroën CX. Det var en åpenbart begeistret motorjournalist som beskrev den nye modellen, som forsvarte hederstittelen Årets Bil bedre enn mange andre vinnere i denne kåringen.

Vi dro til Tyskland - og kjørte fortere enn alle andre

Lovpriste design og teknikk

1975 var året da legendariske Flåklypa Grand Prix hadde premiere – og året da tobakksreklame ble forbudt. På bilsalgsstatistikken var det Volvo som toppet med 140/240, med Toyota Corolla og Opel Kadett på de neste plassene. Tre Ford-modeller (Taunus, Escort og Granada), to Mazdaer (929 og 818), VW Golf og enda en Opel (Rekord/Caravan) utfylte ti på topp i 1975, ifølge Bilnorge.no.

Ingen Citroën der, altså, og heller ikke de nærmeste årene var de å se blant de mest solgte bilmodellene i kongeriket. Det franske merket ble tydeligvis litt for spesielt for den gjengse bilkjøperen, selv om «alle» lovpriste både design og teknikk ved den nye CX-modellen.

Et førermiljø som tok pusten fra de fleste i 1975...
Et førermiljø som tok pusten fra de fleste i 1975... Foto: Brosjyre

Kjempesensasjon

I perioden 1974 – 1991 ble det produsert totalt 1.169.695 Citroën CX. Til sammenligning ble det også i 1975 lansert en ny modellserie fra Mercedes-Benz, 123-serien. Den gikk ut av produksjon i 1986 – men da hadde samlet produksjonstall rukket å nærme seg tre millioner biler. Det skal tilføyes at en ikke liten andel av dette var biler som ble kjøpt til taxi-bruk.

Samme året kom for øvrig første generasjon av BMWs minst like legendariske 3-serie, som fortsatt er i produksjon, og som har passert 15,5 millioner biler hittil…

Citroën CX var en kjempesensasjon da den kom. Dette var den nye luksusbilen fra Citroën, som skulle løfte arven etter fantastiske DS. Det syntes mange at den klarte på meget godt vis.

Ble en stor suksess - men for sent til å redde merket

Fornuftsekteskap

Designet var fantastisk, og med den lave høyden så bilen også større og lengre ut enn den faktisk var. Noen av de sentrale kjennetegnene var forhjulsdriften, den utrolig komfortable hydropneumatiske fjæringen, en helt spesiell innoverbuet stor bakrute, og et rommelig bagasjerom uten den store bakluken karosseriformen tilsa.

En spesiell milepæl var det at CX var den siste «ekte Citroën», den siste egen-utviklede modellen før Peugeot overtok makt og styring i 1975. Om det siste skrev jeg at «det skal være usagt om det er eksperimentering eller urasjonelle produksjonstall som har bidratt til det nyss proklamerte fornuftsekteskap med Peugeot, men hva som skal være sagt, er at man får med seg en medgift som det går frasagn om: Den nye CX-serien.»

Stilig fra de fleste vinkler.
Stilig fra de fleste vinkler. Foto: Citroën

Fjæringssystemet

«Den er lav, bred og fartspreget, og utmerker seg blant annet spesielt ved en oppsiktsvekkende lav luftmotstandskoeffisient: 0,30. Betegnelsen CX er da også det franske uttrykk for dette begrepet,» skrev jeg videre, og gjennom en ganske detaljrik artikkel gikk jeg den nye modellen grundig etter i sømmene.

Jeg fant mye som imponerte og var annerledes, men mente det «ville være galt å fremheve CX som en banebrytende, revolusjonerende nykonstruksjon. Så mange og så store nyheter byr nemlig faktisk ikke bilen på. Fjæringssystemet er hentet fra D-serien, motorene – med visse modifikasjoner – likeså,» påpekte jeg. Likevel var det spesielle fjæringssystemet og den fartsavhengige servostyringen svært avanserte for sin tid.

Virkelig noe helt for seg selv av instrumentering og betjeningsorganer den gang.
Virkelig noe helt for seg selv av instrumentering og betjeningsorganer den gang. Foto: Brosjyre

En elliptisk boks

Både karosseri og interiør sto for en helt ny stil, og en ektefødt Citroën var den i høyeste grad: «Estetisk vurdert sannsynligvis den mest vellykte som noen gang har forlatt fabrikken.» Til bilens fantastiske komfort bidro minimal innvendig støy. Her var det virkelig lite å høre fra både motor, hjul og vei og vindsus.

Ukonvensjonell nytenkning preget førerplassen, med en totalt annen utforming av dashbord og instrumentering enn noe vi hadde sett før. Jeg bringer vider min beskrivelse i Alle Menn: «Foran føreren er det påbygd en elliptisk boks, som rommer instrumenter og et sant utall av varsellamper.

Komfort, komfort og enda litt mer komfort var stikkord for Citroën CX.
Komfort, komfort og enda litt mer komfort var stikkord for Citroën CX. Foto: Brosjyre

Sylinder under en lupe

Denne «boksen» slutter på hver side i en liten bryterenhet som i seg selv er svært interessant. Her sitter nemlig – som kippbrytere eller små spaker – kontrollene for retningsviser, horn, vindusvisker/spyler, lys, lyshorn og dimbryter. Alle disse kontrollene ligger så nært rattringen at de kan nåes uten at man behøver å løfte hånden fra rattet,» skrev jeg, og la til at Citroëns tradisjonelle en-ekete ratt hjalp på oversikten over instrumentene.

Som på GS, var speedometeret også i CX utformet som en sylinder bak en belyst lupe, med turteller ved siden av i samme utførelse. Hele 14 forskjellige varsellamper var også noe vi la merke til. Her fikk man svar på ganske mye!

Citroën CX kom også som en svært rommelig stasjonsvogn.
Citroën CX kom også som en svært rommelig stasjonsvogn. Foto: Brosjyre

Sjøsyk av duvingen

Fra førerplass opplevde jeg sikten som svært god, med noen begrensninger bakover på grunn av den nesten flate bakruten.

Ellers brukte jeg mye plass på å beskrive bilen fantastiske komfort, som jeg plasserte i luksusklassen. Dett gjaldt langt fra bare det unike fjæringssystemet, men i høy grad også bilens seter, den beskjedne innvendige støyen og plassforholdene. Bagasjerom på 475 liter var klart godkjent, og bilen hadde et varme- og ventilasjonsanlegg (som det hetvden gangen) som gjorde en bra jobb.

En annen side av saken er at fjæringskomforten kunne bli litt i meste laget for enkelte. En CX duvet tidvis ganske heftig, og ikke alle taklet denne «sjøgangen» like godt. For eksempel kona til legen vår. Han var - og er sikkert ennå – særdeles bilinteressert, og var tidlig ute med å kjøpe en flott CX. Bare noen få måneder senere var det slutt, CX-en måtte selges.

– Kona ble sjøsyk av duvingen, forklarte han neste gang vi møttes!

Denne bilen var en sensasjon da den kom

Bare plass til fire sylindre

Karosseriformen på Citroën CX var i utgangspunktet tegnet for Wankelmotor, men den motoriseringen ble det ikke noe av. Dermed var motorrommet i CX for lite til noe annet enn små, firesylindrede motorer. Samtidig hadde konkurrerende modeller i denne klassen oftest sekssylindrede motorer. Dette ble et alvorlig handicap for CX, og da rykter om dårlig driftssikkerhet spredte seg, sank salget dramatisk fra tidlig på 1980-tallet. Heller ikke en mer omfattende oppgradering i 1986 hjalp særlig på dette.

Som antydet hadde også min prøvebil i 1975 en firesylindret rekkemotor under det meget lave panseret. Den leverte på sitt beste 102 hk, noe som kunne høres ganske imponerende midt på 1970-tallet. Men bilen langt fra noen lettvekter, så til tross for den fine aerodynamiske utformingen ble den ikke spesielt kvikk. Ytelsesmessig plasserte jeg den midt på treet. Å få bilen opp fra null til 100 km/t tok for eksempel 13,1 sekunder, og toppfarten var 174 km/t.

Citroën CX var tilgjengelig som firedørs sedan, femdørs stasjonsvogn og en forlenget modell med ekstra lang akselavstand, bygget på stasjonsvognplattformen.

CX forandret seg lite utvendig gjennom årene. Dette er 1982-modellen.
CX forandret seg lite utvendig gjennom årene. Dette er 1982-modellen. Foto: Citroën

Noen tall om Citroën CX 2000 1975-modell:

Motor: 1.985 cc, 4 sylindre i rekke. Sideliggende kamaksel. 102 hk. Maks dreiemoment 160 Nm.

Drivverk: Forhjulsdrift, firetrinns fullsynkroniserte girkasse.

Fjæring: Hydropneumatisk med konstant bakkeklaring uansett belastning. Bakkeklaring kan justeres fra førerplassen.

Bremser: Skiver på alle fire hjul.

Lengde x bredde x høyde: 4,63 x 1,873 x 1,36 m

Vekt kjøreklar/tillatt: 1.265/1.740 kg

Bensinforbruk, bykjøring/landevei: 1,16/0,78 l/mil.

Pris levert Oslo: Ca. kr. 66.000,-

Og så var det sikkerheten, da:

- God polstring

- 3-punkts rullebelter

- Avstivet sikkerhetskupé

- Støtettergivende rattstamme

- Blendfritt speil

- Kraftig og stabil rammekonstruksjon.

Fremtidsbilen er i ferd med å bli gammel

Video: Her er en annen klassiker fra Citroën