«Halvbroren» er en fornuftig elbil – dette er noe helt, helt annet

– Jeg synes du ser litt blek ut. Du blir vel ikke dårlig, Knut?

– Neida, neida – det går greit. Men jeg tror vi kan gi oss snart. Jeg har det jeg trenger nå...

Jeg sitter i pasasjeresetet på en bil som suser rundt Rudskogen. I førersetet sitter Tommy Rustad. Jeg husker ikke lenger hvilken bil det var, men jeg husker veldig godt følelsen av av å bli mer og mer uvel, samtidig som jeg forsøker å skjule det så godt jeg kan overfor Tommy.

Vi er nesten 20 år tilbake i tid. Tommy gjør det han er knallgod til, kjøre fort på bane. Og jeg er med for å notere ned inntrykkene hans. Å konsentrere seg om penn og notisblokk mens bilen raser rundt svingene er som du kanskje skjønner ikke noe jeg anbefaler. Vi gikk fort over til å bruke diktafon på disse jobbene (og når jeg bruker det ordet, er det vel ikke tvil om at det begynner å bli en stund siden).

Levere tilbake i morgen

Hvorfor kommer jeg på dette? Jo, fordi jeg sitter med den samme gryende følelsen, mange år etter. Nå kjører jeg bilen selv, og da skal det virkelig mye til for å bli uvel. Men denne sene tirsdagskvelden begynner jeg å bli det.

Det er altså hundre prosent min egen skyld og det er hundre prosent frivillig. Og det er verdt det!

I morgen skal jeg levere tilbake denne testbilen, Ford Mustang Mach-1. Men først skal jeg ha en siste dose av reinspikka kjøreglede!

Unik Mustang dukket opp etter 50 år

460 hestekrefter

Det kan jo virke som om 99 prosent av det Ford i Norge driver med akkurat nå handler om elbilen Mustang Mach-E. Den er en knallsuksess, og har løftet Ford til salgstall de ikke har vært i nærheten av på veldig mange år.

Men heldigvis (mener nå i alle fall jeg) er det ikke bare fornuftig elbil som står på programmet hos Ford om dagen. Nei, den norske importøren har også valgt å ta inn et råskinn av en bil. Ford har nemlig kommet med spesialmodell av sin fossile Mustang. Mach-1 er en modellbetegnelse som gir veldig mange bilelskere gåsehud. Nå har den vært borte en stund – men gjør comeback på dagens Mustang-generasjon.

Skal vi ta noen hyggelige fakta? Jo, her finner vi en 5-liters V8-motor under panseret. Den yter 460 hestekrefter, girkassen er en sekstrinns manuell. 0-100 km/t går unna på 4,6 sekunder. Og lyden – den er magisk!

Shelby-faktor

Prislappen er kanskje ikke like hyggelig. Med denne motoren snakker vi naturligvis avgiftsbombe. Utslipp på 284 gram CO2 per kilometer er ikke akkurat dagligdags lenger.

1.220.000 kroner står det på prislappen. I tillegg kommer 15.000 kroner for 19-tommers hjulene i Magnetic finish og 5.000 kroner ekstra for Grabber Yellow-lakken (som virkelig gjør at bilen blir lagt merke til). Da ender vi på 1.240.200 kroner.

For å plassere den litt i «Mustang-familien» er dette nærmest en mellomting mellom dagens Mustang V8 GT og Mustang Shelby GT350. Ford-ingeniørene har helt tydelig fått i oppdrag å lage en spesialversjon som står ut fra mengden. Den jobben har neppe vært kjedelig.

Pris i Sverige: 340.000,-. Pris i Norge: 1.120.000,-.

22 prosent mer marktrykk

Inntaksmanifold fra nettopp Mustang Shelby GT350 sørger for at motoren skal puste godt når turtallet er høyt. Her er det også software-endringer og ny bensininnsprøytning, alt for å øke krefter og dreiemoment. Maks dreiemoment er forresten på solide 529 Nm, det kommer ved 4.600 omdreininger i minuttet. En ekstra oljeavkjøler er på plass, også denne fra Shelby GT350.

For å presse bilen ned i bakken, er det kraftigere diffuser bak. Front- og bakspoiler bidrar også her. I sum er det 22 prosent mer marktrykk enn på Mustang GT. Neppe det du merker noe til når du penkjører i 90 km/t, men på aktiv banekjøring bidrar det til å gjøre bilen så stabil som mulig.

Som V8-ere flest er motoren momentsterk så det holder. Det er moro å kjenne på kontrastene her. På landevei kan du holde den i sjettegir langt ned i hastighet - og så bare la den dra bilen opp i fart, helt uten problemer.

SKAL gires manuelt

I motsatt ende: På favorittveien mine ikke så langt hjemmefra. Der svinger og bakketopper kommer tett, samtidig som det er minimalt med folk og bebyggelse. Mustangen og jeg er aldri over tredjegir, faktisk mest i andre. Noe annet kan bety umiddelbar innlevering av førerkortet. Men det gir i alle fall en forsmak på det som er mulig her. Å dra den opp i turtall, kjenne at kraftverket under panseret begynner å jobbe og leverer krefter.

Vi må nevne girkassen også. Du kan få Mach-1 med automatgir, men jeg tenker dette er en bil som SKAL gires manuelt. Den sekstrinns girkassa er så presis som den skal være. Akkurat som på styringen kjennes også motstanden helt perfekt.

Her har også Ford-ingeniørene fått leke seg litt. Når du clutcher inn for å gire ned, øker turtallet automatisk. Den offisielle begrunnelsen er at dette skal sikre så sømløs nedgiring som mulig. Jeg tenker det like mye hører hjemme i kategorien "tøft". Det bidrar i alle fall definitivt til sportsbilfølelsen.

Sverre har en Mustang med helt spesiell historie

Spesialkalibrerte dempere

Jeg setter den i Sport + ( ett av mange kjøreprogram, den har blant annet også Bane og Dragstripe). Av med ESP og så er moroa i gang. Bremsene (gode) hugger inn før svingene, differensialsperre er standard. Det forbedrer grepet og bidrar til å dra bilen gjennom. Så ned i andregir og full gass: Gjør du dette litt for tidlig, kommer hekken kjapt. Noe sier meg at dette må være en mildt sagt underholdende på vinteren. Og ja; Den har godt, gammeldags håndbrekk også. Perfekt!

Fjæring og demping er naturligvis fintunet, Mach-1 er utstyrt med spesialkalibrerte MagneRide 1-dempere. Oppsettet er som ventet ganske stramt. Du skal være forsiktig over fartsdumper, men ukomfortabel er den likevel ikke. Her har utviklerne fått til et godt kompromiss.

Det merkes at dette er en lang og ganske tung bil. Det finnes (særlig) tyske rivaler som er mer lettbente, også mer millimeter-presise i kjøreegenskapene sine. Men de blir samtidig også mer kliniske. Det blir feil å kalle Mustangen primitiv, men den er mer grovbygget.

Cougar – finere enn Mustang, men mindre populær

Komme seg på bane – eller til Tyskland

Samtidig er det noe med totalopplevelsen her som aldri blir feil. Alt fra Recaro-setene, til det ganske enkle interiøret, til kreftene og LYDEN av V8-eren. Den buldrer nede i turtall, høyt oppe på skalaen er lyden rett og slett vanedannende.

Aktiv eksosventilteknologi og fire store eksosrør sørger for at naboene sjelden vil være i tvil om hvem som kommer. Jeg tar meg selv i å sitte og smile, også når jeg er langt, langt unna å kunne hente ut alt som bor i bilen.

Akkurat det siste tror jeg du vil kjenne ganske mye på hvis du eier en Mach-1 i Norge. Det blir nesten som å ha et hus på 400 kvadratmeter og så bare bruke 40 av dem og la resten stå avstengt. Her gjelder det i alle fall å komme seg på en bane av og til, gjerne også legge inn Tysklandsturer så ofte det er mulig. I koronasommer nummer to tipper jeg det siste er et savn for mange av oss.

Som det skal være i en sportsbil

Det er forresten fullt mulig å reise på bilferie med den, selv om du har unger. Mine på 10 og 12 år synes bilen er knalltøff utenpå. Det krever litt klatring å komme seg inn i det lille baksetet og plassen er det vi med litt godvilje kan kalle "begrenset". Det samme er utsikten. "Pappa, det er veldig høye vinduer her", melder 10-åringen min som sitter kjempelavt i det todelte baksetet. Men mer klaging er det ikke, så lenge vi som sitter foran deler på plassen. To voksne i baksetet, derimot – det kan nok bli utfordrende.

Men akkurat det har jeg egentlig litt sans for også. Så lang som denne bilen tross alt er (4,78 meter), hadde det ikke vært vanskelig å få til mer plass i baksetet, hvis man hadde villet. Men her har designet fått trumfe slike ting. Og det er som det skal være i en sportsbil!

Bagasjerommet er forresten på ganske solide 408 liter. Det er ikke så dypt, men tar igjen på lengden. Her er det ingen problemer å få med feriebagasje til i alle fall to personer.

Selve interiøret har fått ekstra pynt, her er det mye mørke farger og detaljer i aluminium. Recaro-setene har sømmer i Metal Grey. Det er naturligvis også Mach 1-logo og en liten plakett med produksjonsnummer. Dessuten helt nytt startdisplay i det 12’’ heldigitale instrumentpanelet. Her endrer ting seg også i forhold til hvilket kjøreprogram bilen er i.

Det er bra med særpreg her, men spesielt eksklusivt er det ikke. Kommer du rett fra for eksempel en Porsche, blir kontrasten enorm.

Denne Mustangen kunne forandret bilhistorien

Sitter og ser på bilen

Utstyrsnivået må kunnes sies å være helt greit, men mye luksus er det ikke. Førersetet må for eksempel justeres manuelt, og passasjersetet har ikke høydejustering. Her har Ford helt tydelig prioritert ganske hardt. Men det er neppe noe som vil plage kjøperne veldig mye.

Tirsdagskvelden begynner å bli sen på min siste kjøretur. I morgen skal den leveres tilbake. Det mest fristende er naturligvis å droppe akkurat det. Kanskje bare aktivere fraværsmelding på e-posten, slå av telefonen og nye resten av sommeren med Mustang Mach-1. Fristende, men det er vel ikke spesielt smart.

I stedet sitter jeg noen minutter hjemme på trappa og ser på bilen før det leggetid. Hører det klikker litt fra motoren og kjenner svak lukt fra bremsene som nå kjøler seg ned.

Hva skal du med to elbiler?

Dette er en bil du blir glad i. Den innbyr også til litt stereotypi-tenking. Som når naboen setter sin elektriske Mustang Mach-E til lading i garasjen og går inn for å spise sushi og drikke Farris. Og du i stedet henter hagebordet og setter det ved siden av din Mach-1, griller deg en diger, blodig biff og skyller den ned med en sixpack Budweiser mens du sitter og beundrer bilen. Den er politisk ukorrekt så det holder. Men trenger vi ikke det litt ekstra, når så mye annet rundt bil nå handler om utslipp og fornuft? Jo, mener jeg.

Apropos fornuft: Mach-1 koster ganske mye mer enn en "standard" Mustang V8 GT. Nærmere bestemt nesten nøyaktig 200.000 kroner mer. Du kan altså kjøpe deg en fin bruksbil for mellomlegget og spare Mustangen til de morsomme kjøreturene.

Eller du kan kjøpe deg to fullutstyrte toppmodeller av elektriske Mach-E, for prisen av én Mach-1. Men hva skal du egentlig med to helt like elbiler? Nei, akkurat det ser jeg ikke helt poenget med.

Mustang Mach-1 er en bil du kjøper med hjertet. Her handler det om å skaffe seg en bil som står litt ekstra ut fra mengden og som har ekstreme egenskaper. Du får kanskje ikke utnyttet dem så veldig ofte. Men du vet de er der – og faktisk kan kjøre deg uvel, hvis du skulle få lyst til det...

Vi dro på tur med Mustang cabriolet, les mer om det her:

Video: 760 hestekrefter - det MÅ jo testes!