Ble Årets Bil – men var gammeldags allerede da den kom
Mange Årets Bil-kåringer har overrasket – og denne var en av de mest overraskende.
Siden 1964 har en jury hvert eneste år stemt frem Årets Bil i Europa. Å vinne denne kåringen gir mye oppmerksomhet og har uten tvil betydelig PR-verdi. Hvor mange representanter det enkelte land skal ha i juryen, avhenger av størrelsen på bilmarkedet og bilindustrien i landet. Norge har én representant i juryen, der det store flertallet kommer fra Storbritannia og de store billandene på Kontinentet.
Derfor har det gjennom tiårene vært mange merkelige vinnere av denne kåringen, sett med norske øyne.
Broom tar et tilbakeblikk på noen få av disse, og denne gang ser vi tilbake på Simca/Chrysler/Talbot Horizon som ble kåret til Årets Bil i Europa 1979.
Gjennom nærmere 60 år med Årets Bil-kåring, har det vært en god del overraskende vinnere - noen mer enn andre. Bilen som gikk til topps i 1979 er et eksempel på dette. Den franske småbilen med de mange merkenavnene - Simca/Chrysler/Talbot Horizon – var det ikke mange som hadde tippet som vinner på forhånd.
Først en liten forklaring på alle merkene. Simca er det opprinnelige, men så var det den reneste bølge av oppkjøp utover 1960- og 1970-tallet, der Simca først ble en del av Chrysler. Dette skjedde gradvis, og amerikanerne satt med aksjemajoriteten fra 1964.
Forsvant som bilmerke - men først leverte de denne
Omdøpt til Talbot
I 1978 kjøpte Peugeot alle Chryslers fabrikker i Europa, og det var etter denne overtakelsen at Talbot-navnet gradvis ble tatt i bruk – og etter hvert erstattet all bruk av navnet Chrysler på bilene. Og Talbot da, hvor kom det fra? Jo, det er et bilmerke med lange tradisjoner, som var i bruk i Storbritannia helt siden 1905. Navnet fulgte med på lasset da eierselskapet Rootes Group ble overtatt av Chrysler i 1967, men hadde da ikke vært i bruk på mange år.
Da Peugeot overtok Chrysler i Europa, ble alle modeller omdøpt til Talbot. I denne overgangsfasen ble likevel «alle» merkenavn mer og mindre brukt om hverandre, og stort sett skjønte ingen om bilen egentlig burde hete Simca, Chrysler – eller Talbot...
Gammeldags da den kom
Jeg har allerede antydet at kåringen av Horizon var en overraskelse, og juryen fikk mye pepper for sitt valg. Faktum er at valget av denne modellen kom som noe nær et sjokk for de fleste forståsegpåere. Ikke minst var det tungt å svelge for mange at denne bilen slo knock-out på både den langt mer moderne Fiat Ritmo, og, ikke minst, flotte Audi 80, som var en teknisk langt mer avansert bil.
Den viktigste innvendingen mot Horizon, var generelt det at bilen var gammeldags allerede da den ble lansert. Den var blottet for tekniske nyheter, og dette var kanskje ikke så veldig merkelig. Horizon var rett og slett en videreføring av suksessmodellen Simca 1100, som ble lansert så tidlig som i 1967, etter et utviklingsarbeid som startet allerede i 1962. Da fant nemlig Simcas markedsavdeling ut at fremtidens løsning var forhjulsdrevne biler med bedre plassutnyttelse og høyere komfort.
Den kommer lekende lett opp i 1210 km/t!
Sjarm avgjorde?
Og Simca 1100 var virkelig moderne da den kom, som en av de aller første med stor bakluke og nedfellbare bakseter – og med skivebremser og uavhengige hjuloppheng både foran og bak. Fine saker, men så særlig mye mer å by på av modernitet hadde ikke Horizon da den ble kåret til Årets Bil 1979.
Man kan saktens gruble over hva som fikk juryen til å sette den på topp, men for min del kom jeg aldri lenger enn til å gjette på at det var den sjarmerende totalpakken av kompakt og komfortabel småbil til folkelig pris som ble avgjørende.
Gode veiegenskaper
Litt mer detaljert kan jeg likevel være, for jeg testet en Simca Horizon GLS på slutten av 1978, bare noen uker før resultatet av Årets Bil-kåringen ble kjent. Konklusjonen etter et par dagers intensiv prøvekjøring sammen med rally-esset Per Engseth var «absolutt tilfredsstillende».
De sterkeste argumentene for bilen, mente vi var prisen og utstyrsnivået. I tillegg opplevde vi Horizon som svært lettkjørt og med gode veiegenskaper: «Vi gir pluss for veigrep og retningsstabilitet, som avgjort er bra. Styringen er også fin, lett og presis,» sto det blant annet å lese i Alle Menn nr. 45 i 1978.
Dette bilmerket har du kanskje aldri hørt om
Bakhjulene klarte vi ikke å stoppe...
Helt uten innvendinger var vi likevel ikke på dette punktet heller, står det videre. «Girskiftet er hverken spesielt godt eller spesielt dårlig. Det har den typiske dunkingen (fransk forhjulstrekk) ved skifting, og bevegelsene med spaken er ganske lange, spesielt fra 2. til 3.
Bremsene har vi innvendinger til. Det krevdes meget kraftig pedaltrykk å få hjulene til å stå – og bakhjulene klarte vi ikke å stoppe helt. Forskjellen i effekt foran og bak var meget stor, mens forhjulene låste, rullet fortsatt bakhjulene friskt og fritt.»
Førersetet overrasket
Motormessig opplevde vi at Horizon GLS plasserte seg ganske så midt på treet. «Den er ikke treg, men heller ikke særlig frisk. Akselerasjonen fra 0 til 100 km/ ligger så vidt i underkant av 15 sekunder, mens toppfarten er oppgitt til 155 km/t,» kunne jeg opplyse leserne om.
Plassutnyttelsen i bilen var på fransk vis god, selv om det ikke var alt for mye beinplass i baksetet med forsetene i bakerste stilling. På plussiden kom ellers førerplassen, som særlig fikk god karakter for svært gode siktforhold, og et førersete som overrasket positivt med bedre sidestøtte enn ventet – men litt for kort sittepute.
Digitalur!
Noe av det som imponerte med bilen, var utstyrsnivået. Her er noen punkter som ga pluss i boka for Horizon i 1978:
- Utmerket pusser/spyler på bakruten.
- Store og gode utvendige speil som kunne justeres innenfra.
- Manuell choke med varsellampe, «et opplegg vi prinsipielt har mer til overs for enn automatchoke». Og choke, hva var nå det? Jo, en regulering av blandingsforholdet luft/bensin som gjorde kaldstart lettere.
- Varsellampe for bremsekloss-slitasje, og for lavt oljenivå i motoren.
- Transistortenning som eliminerte tidligere utfordringer med tennstifter.
- Antenne og stereohøyttalere.
- OG: Digitalur!
Oppjazzet interiør
Ikke akkurat de mest opphissende utstyrsdetaljene sett med dagens øyne, men for en rimelig, liten bil mot slutten av 1978 var dette faktisk en ganske imponerende liste.
At modellen ble kåret til Årets Bil 1979 var og ble likevel svært vanskelig å forstå, for til syvende og sist var egentlig dette mest av alt et nytt og friskere karosseri og et oppjazzet interiør over teknikk som var utviklet et drøyt tiår tidligere...
Sportsbilen med tre seter ble ingen salgssuksess
Simca Horizon GLS - noen tall:
Motor: 4-sylindret rekkemotor. Plassert på tvers foran, forhjulsdrift. Slagvolum 1.294 cc. 68 hk.
Lengde x bredde x høyde: 3,97 x 1,69 x 1,42 meter
Akselavstand: 2,53 meter
Bakkeklaring: 190 millimeter
Egenvekt: 975 kilo
Akselerasjon: 0-100 km/t på 14,8 sekunder.
Toppfart: Ca 155 km/t
Bensinforbruk, snitt: 0,83 l/mil
Oktan: 98
Pris: Ca. 57.500 kroner.